Støtteordningene for næringslivet er gode

Bedriftene rammes ulikt. De nasjonale smitteverntiltakene får direkte konsekvenser for mange bedrifter og bransjer, mens andre rammes av kraftig tilbakeslag hos våre handelspartnere. Det gjør at også behovet for støtte til å komme gjennom krisen er forskjellig. For noen holder det å få lån eller utsatt betalingsfrist, mens for andre er det nødvendig med kompensasjon for å kunne betale løpende regninger.

Aktiviteten i økonomien har variert gjennom pandemien, i takt med smitteverntiltakene. Når flere nå må stenge helt ned igjen og økonomien bremser opp, er behovene andre enn når smitten viker tilbake og vi skal få fart på økonomien igjen.

De mange støtteordningene som regjeringen har satt i verk gjennom krisen, har hjulpet mange og gjort tilbakeslaget mildere enn det ellers ville vært. Men de skaper også engasjement og debatt. Det er bra. DN skrev på lederplass 16. november at kompensasjonsordningen for bedrifter med svikt i omsetningen som følge av pandemien oppmuntrer til passivitet. Og i DN 13. november skrev Simen Markussen at ordningen ikke burde vært fremlagt i det hele tatt. Det står i sterk kontrast til LO, NHO, Virke og SMB Norge som i brev til regjeringen 4. november skrev at det haster med å få på plass en bred kompensasjonsordning for næringslivet igjen. Slik at bedriftene har penger til å dekke regningene de ikke kan unngå, selv om driften har bremset opp eller stanset.

Ordninger der støttebeløpet øker med størrelsen på omsetningsfallet, kan være uheldige. Særlig hvis det gis høy støtte over lang tid. Derfor skrudde vi ned støttenivået i kompensasjonsordningen frem mot august, i takt med at økonomien kom seg igjen. Men med den andre smittebølgen har vi blitt nødt til å gjeninnføre strenge smitteverntiltak. Det rammer mange bedrifter hardt, og flere har stengt helt ned. Når vi ønsker å begrense aktivitet for å slå ned smitten, kan vi ikke iverksette økonomiske tiltak som bidrar til det motsatte. Derfor er kompensasjon eneste mulighet.

Både Markussen og DN påstår at regjeringen ikke har vurdert et forslag fra sitt eget ekspertutvalg om også å introdusere lønn i kompensasjonsordningen. Det har vi. Forslaget ble vurdert i Prop. 127S under overskriften «Vurdering av ekspertgruppens forslag om å introdusere lønn i ordningen».

Markussen hevder at forslaget fra ekspertgruppen «gir langt bedre incentiver til å holde bedriftene i gang, fremfor dagens ordning som gjør det mer lønnsomt å stenge ned». Det er feil.

I dagens ordning vil det lønne seg å øke omsetningen for de fleste av de som kan, fremfor bevisst å skru ned tempoet og motta større støtte fra staten. Ekspertgruppen foreslår å delvis erstatte faste kostnader med lønnskostnader som grunnlag for støtte. Det ville gitt sterkere insentiver til aktivitet i situasjoner hvor omsetningen har falt kraftig.  Men i andre situasjoner kan det bli motsatt.  Fordi forslaget innebærer økt støtte til bedrifter med middels sterk omsetningssvikt, vil disse tape mye på å øke omsetningen opp til et nivå hvor de ikke lenger kvalifiserer for støtte. Risikoen for innlåsing av lav aktivitet øker, særlig for bedrifter hvor lønn utgjør en stor andel av kostnadene. I tillegg kommer store praktiske utfordringer med å definere lønnsutgifter, slik at støtten faktisk går til økt aktivitet og ikke til f.eks. økte lederlønninger. Ekspertgruppens forslag ville dessuten gi mindre støtte til de som har stengt helt ned og som ikke klarer å øke omsetningen.

Derfor innførte vi i stedet en ordning for lønnsstøtte til virksomheter som tar tilbake sine egne permitterte. Ordningen stimulerte til sysselsetting og bygde på innspill fra LO og NHO. Ordningen gjaldt for juli og august og er nå reintrodusert for oktober til og med desember.

Forslaget fra ekspertgruppen og innspillene fra akademia og andre miljøer er svært verdifulle i den ukjente situasjonen vi befinner oss i, og jeg håper engasjementet for hvordan vi best kan komme oss ut av krisen vil vedvare. Vi lytter og vurderer.