Norge aktivt inn i arbeid med global helsesikkerhet
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Helse- og omsorgsdepartementet
Nyhet | Dato: 26.09.2014 | Sist oppdatert: 10.10.2014
Norge forplikter seg i arbeidet for global helsesikkerhet, og vil gå inn med minst 60 millioner kroner over en femårs periode. Det ble klart da statsråd Bent Høie deltok på et høynivåmøte i Det Hvite Hus i Washington DC fredag. President Barak Obama, utenriksminister John Kerry og regjeringsmedlemmer fra over 20 land deltok i møtet.
Global helsesikkerhetsagenda er et amerikansk initiativ lansert av Obama-administrasjonen i februar 2014. Mer enn 40 land over hele verden deltar i arbeid innen 11 ulike innsatsområder. Målet er å bli bedre rustet til å forebygge, oppdage og begrense epidemier, sykdomsutbrudd eller andre helsesikkerhetstrusler. Dette uavhengig av om de skyldes ulykker, har naturlige årsaker, eller er fremprovosert.
- Jeg er glad for at Norge er invitert med i dette initiativet. Ikke minst Ebola-epidemien i Vest-Afrika har vist viktigheten av å styrke helsesikkerheten og helsebereskapen lokalt. Ebola-utbruddet er i ferd med å utvikle seg til en humaniær krise fordi grunnleggende helsesystemer ikke er på plass. Å støtte opprettelsen av helsestrukturer i hverdagen er viktig for å gjøre flere land i stand til å avverge utbrudd og kriser, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.
Global helsesikkerhetsagenda skal skape et nettverk av land som forplikter seg til å arbeide sammen. Norge skal særlig bidra i arbeidet på to områder; mot antibiotikaresistens, og med å støtte opprettelsen av Folkehelseinstitutter i lav- og mellominntektsland. Folkehelseinistituttet er operatør fra norsk side. Norge er allerede i gang med å bygge strukturer i Palestina og Malawi, og vil utvide innsatsen i fire nye land.
- Det å styrke helseberedskapen i svakt utviklede land gir dobbel effekt. Landenes evne til å håndtere helsekriser øker, samtidig som den globale helseberedskapen blir bedre. Det vil også vi i Norge dra nytte av. Det er viktig at dette initiativet også støtter opp under det arbeidet andre viktige internasjonale aktører, som WHO og FAO, allerede er i gang med. Slik koordinering er viktig for å sikre effektiv bruk av ressursene og unngå dobbeltarbeid, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.
Utfordringene med antibiotikaresistente mikrober øker raskt. De siste 20 årene har forekomsten av antibotikaresistente mikrober økt dramatisk på verdensbasis. Økt bruk, og feilbruk av antibiotika er den viktigste grunnen. Årlig dør 25000 mennesker i Europa som følge av dette, og problemene er enda større i andre deler av verden. Situasjonen i Norge er bedre enn i de fleste andre land, men den økte bruken av antibiotika, reisevirksomhet, import av mat og spredning av resistente bakterier kan true dette.
- Antibiotikaresistens er helsesektorens klimautfordring. Bruk av antibiotika er ikke bare nødvendig for behandling av infeksjoner, men også en forutsetning for blant annet både transplantasjoner og kreftbehandling. Det er derfor viktig at vi globalt får økt oppmerksomhet og at vi finner måter å håndtere disse utfordringene, sier Høie.
