Helseminister Bent Høie deltar på FNs generalforsamling

Et av målene i FNs utviklingsagenda er å oppnå universell helsedekning i alle land innen 2030. Det betyr at hele befolkningen i et land skal ha tilgang til et sett med nasjonalt definerte helsetjenester. Og at tjenestene må finansieres slik at ingen skyves ut i fattigdom når de benytter seg av dem. På høynivåmøtet er det vedtatt en erklæring som sier hva som er viktig når land skal etablere universell helsedekning.

- Like rettigheter til helsehjelp er en grunnleggende rettighet, sier helseminister Bent Høie. - Norge har hatt en aktiv rolle i forhandlingen om denne erklæringen. For oss har det vært viktig å understreke at å bygge  primærhelsetjenester er det som vil sikre best tilgang til helsetjenester for alle. Det som trengs er helsepersonell som er enkelt tilgjengelige nært der folk bor.

Helseministeren fremhevet også at bedre helsetjenester til mennesker med rusavhengighet og psykiske helseutfordringer er nødvendig for at Norge skal lykkes med målet om universell helsedekning for alle.

- Innbyggere med alvorlige psykiske helseutfordringer og rusavhengighet lever i gjennomsnitt 20 år kortere enn den øvrige befolkningen i Norge, sier Høie. - Hovedutfordringen er at de ikke får de samme helsetjenestene for sykdommer som kreft, diabetes, hjerteproblemer. Dette er den største og styggeste ulikheten i helse-Norge i dag.

Andre momenter som har vært viktige er at helsetjenester må være basert på solidarisk finansiering, ingen skal behøve å bli fattige fordi de må oppsøke helsetjenestene. Tilgangen til seksuelle og reproduktive helsetjenester er en integrert del av universell helsedekning. Det gjelder tilgang til behandling og informasjon. Det omfatter også retten til abort.

- Å utdanne nok helsepersonell til å arbeide i primærhelsetjenesten, er viktig. Det er i dag mangel på helsearbeidere i alle land. Jeg har selv engasjert meg i dette spørsmålet internasjonalt for å sette behovet for å utdanne flere helsearbeidere, høyere på dagsordenen, sier Høie.