Helseministerens krav til sykehusene i 2019

– ­ Skal vi klare å innfri fremtidens forventninger og videreutvikle pasientens helsetjeneste, vil det kreve vilje til å tenke nytt. Men dette er ikke nok. Endringstakten må opp, sa Høie i sin tale.

Flere av helseregionenes oppdrag for 2019 handler om at pasienten skal få større medvirkning, og at behandlingen i større grad legger til rette for den enkeltes behov.

Endringer i finansieringsordningen

Et av de viktigste verktøyene for å skape pasientens helsetjeneste er bruk av ny teknologi og digitalisering. Nå gjøres det endringer i finansieringsordningene slik at digitale verktøy kan tas i bruk i enda større grad.

— Om pasienter skal møte opp fysisk, eller om de skal få tjenestene hjemme i stuen, skal ikke avgjøres av finansielle ordninger. Vi må ha et finansieringssystem som fremmer innovasjon og bruk av teknologi, sier Høie.

Innføring av ventetider for psykisk helse og rusbehandling

Ventetiden for behandling innen psykisk helsevern og rusbehandling må reduseres de kommende årene, sa helseministeren i sin tale. Nå stiller han tydeligere krav til sykehusene for å få ned ventetidene.

– Jeg er ikke fornøyd med prioriteringen av psykisk helsevern. Dette er et virkemiddel for å få sykehusene til å prioritere mer ressurser på dette feltet, sa helseministeren.

Høie er særlig opptatt av å få ned ventetidene for barn og unge.

– Dersom vi klarer å hjelpe barn og unge tidlig, vil det ha stor betydning for dem for resten av livet, sa Høie.

Utfasing av metoder med liten dokumentert effekt

Et annet oppdrag helseregionene har fått fra helseministeren, er å se på hvilke kirurgiske metoder som har liten effekt, og som derfor ikke bør tilbys som standard behandling i den norske helsetjenesten.

— Mange pasienter får i dag behandling som de aldri skulle ha hatt, enten fordi den har liten effekt, eller fordi det finnes bedre eller mer skånsomme metoder. En utfasing av disse metodene vil hindre at pasienter får behandling de ikke trenger, og vil kunne frigjøre ressurser til pasienter som trenger det mer, sa Høie.

Stødige styringsmål

Statsråden har de samme styringsmålene for sykehusene for fjerde år på rad:

 

• Redusere unødvendig venting og variasjon i kapasitetsutnyttelsen
• Prioritere psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling
• Bedre kvalitet og pasientsikkerhet

— Styringsmålene er stødige mål som krever langsiktig arbeid. Det er helt nødvendig at vi fortsatt er spesielt oppmerksomme på disse områdene, sa Høie.

Sykehustalen ble holdt i forkant av et felles foretaksmøte for de fire helseregionene. Der fikk helseregionene presentert statsrådens styringsbudskap, forventninger og krav for 2019.

 

----------------------------------

 

Fakta:

Nye krav til ventetider innen psykisk helsevern og rusbehandling:

 

Innen 2019 skal gjennomsnittlig ventetid være:

• Lavere enn 40 dager for psykisk helsevern for barn og unge. I dag er gjennomsnittlig ventetid 50 dager.
• Lavere enn 45 dager for psykisk helsevern for voksne. I dag er gjennomsnittlig ventetid 47 dager.
• Lavere enn 35 dager for tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB).

 

Innen 2021 skal gjennomsnittlig ventetid reduseres ytterligere:

• Lavere enn 35 dager for psykisk helsevern for barn og unge.
• Lavere enn 40 dager for psykisk helsevern for voksne.
• Lavere enn 30 dager for tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB).

 

Endringer i finansieringsordningen:

 

• Videkonsultasjoner finansieres nå på samme måte som konsultasjoner med oppmøte. Tidligere har ikke sykehusene fått refusjon for videokonsultasjoner der lege ikke har vært til stede. Nå får sykehusene refusjon også når andre typer helsepersonell gjennomfører videokonsultasjonene.
• Det er opprettet refusjon for medisinsk avstandsoppfølging som ikke har vært dekket av andre refusjoner tidligere.
• Det innføres et forsøk med forløpsfinansiering av dialyse og enkelte typer legemiddelbehandling. Dette er eksempler på områder der måten tjenestene er tilbudt på – om behandlingen gis hjemme eller på sykehus - har avgjort refusjonen til sykehusene. Nå får sykehusene lik refusjon uavhengig av om behandlingen foregår hjemme eller på sykehus.

 

Helseministeren har også gitt Helsedirektoratet i oppdrag i 2019 å starte arbeidet med å få på plass et finansieringssystem som gjør det enklere å ta i bruk ny teknologi.

 

Utfasing av metoder med lite dokumentert effekt

I oppdragsdokumentet får helseregionene to oppdrag rundt utfasing av metoder i Norge. Det ene oppdraget gjelder generell utfasing av metoder i Nye metoder. Det andre handler om utfasing av kirurgiske metoder som rutinebehandling fordi disse har liten eller ingen dokumentert effekt, eller det er kommet bedre metoder.

 

Formålet er å redusere unødvendig skade og unngå å bruke ressursene på unødvendig behandling.

 

Utgangspunktet er et forslag på 17 kirurgiske metoder utarbeidet av NHS i England "The Evidence-based interventions Programme".