Bedre og mer tilpasset hjelp til personer med rusmiddelproblemer

- Jeg er glad for at rapporten viser at regjeringens satsing på rusfeltet har ført til et bedre og mer tilgjengelig tilbud til brukerne. Det er også gledelig at brukerne har fått økt innflytelse over eget tjenestetilbud og et tilbud som er bedre tilpasset dem, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.

Regjeringen la fram Opptrappingsplanen for rusfeltet i slutten av 2015. Med denne planen har regjeringen styrket de kommunale tjenestene og andre rusfaglige områder, og gjennom bevilgningen i statsbudsjettet for 2020 overoppfylte regjeringen den økonomiske rammen i planen på
2,4 milliarder kroner.

Rapporten viser at det har vært en vekst i antall rapporterte årsverk innenfor kommunalt psykisk helse- og rusarbeid, fra 13 936 i 2016, til
16 399 i 2019. Dette tilsvarer en økning på 5,6 prosent per år.

Flere brukere enn tidligere vurderer at de har fått tilfredsstillende hjelp til å redusere eller mestre rusmiddelproblemer. Seks av ti mener at tjenestene de mottar er tilfredsstillende.

Et viktig mål i opptrappingsplanen er å sikre brukermedvirkning i tjenestene. På dette området viser rapporten en positiv utvikling. Flere brukere rapporterer at de har innflytelse over tjenestetilbudet og at de får tilpasset hjelp. Kommunene sier at det er større brukerorientering i tjenestene. Ivaretakelsen av barn som pårørende er blitt bedre, mens for voksne pårørende rapporteres det ikke om tilsvarende bedring.

Tidlig innsats er styrket

Et annet viktig mål i opptrappingsplanen er tidlig innsats. Personer som står i fare for å utvikle et rusproblem skal fanges opp og hjelpes tidlig. Også her er det en positiv utvikling.

Kommunene rapporterer at deres mulighet til å identifisere og følge opp barn og unge med rusmiddelproblemer, er styrket. Ressursene til helsestasjonene og skolehelsetjenestene har økt gjennom hele perioden. I 2019 oppgir nær halvparten av kommunene at de har oppsøkende sosialt arbeid rettet mot ungdom, som for eksempel utekontakt. I 2016 var det kun en firedel av kommunene som oppga det samme.

- Det er særlig viktig at barn og unge som står i fare for å utvikle et rusproblem fanges opp og hjelpes tidlig. Det kan få betydning for resten av livene deres. Jeg er også veldig glad for at kommunene rapporterer om at barn som er pårørende til en person med rusproblemer får bedre hjelp, sier Høie.

Arbeid og bolig er fortsatt en utfordring

Rapporten indikerer at det er bedre oppfølgingen av brukere i overgangen mellom døgnbehandling og kommune, men at det fortsatt er behov for bedre samhandling her. Det er også behov for å utvikle tjenestetilbudet til personer som både har rusavhengighet og psykiske helseplager, og bedre oppfølgingen av somatisk helse for disse.

Det er et mål at alle skal ha en aktiv og meningsfylt tilværelse. Her er det fortsatt en vei å gå. Andelen brukere i arbeid har vært stabilt på 13 prosent de siste tre årene, mens andelen med meningsfylt aktivitet ligger på 29 prosent. Mangel på egnede boliger er en utfordring på rusfeltet i mange kommuner.

Kommunene omstilte seg under pandemien

Koronapandemien har ført til et betydelig press på kommunene, og dette har også fått følger for tjenestene og livssituasjonen til personer med rusproblemer. Samtidig skriver Fafo i evalueringsrapporten at mange kommuner klarte å omstille seg og gi tjenester til denne brukergruppen under krevende omstendigheter. Økt kapasitet og kompetanse i tjenestene og utviklingen av rusfeltet i kommunene de siste årene har vært viktig for å få til dette. 

Dette er den fjerde statusrapporten fra følgeevalueringen av opptrappingsplanen for rusfeltet (2016–2020). Endelig evalueringsrapport kommer i mai 2021. På grunn av koronapandemien er det færre kommuner som er med i grunnlaget som Fafo har samlet inn.

Les mer og last ned rapporten hos Fafo.