Koronasituasjonen: Økte bevilgninger til helse- og omsorgssektoren

- Både helsetjenesten og helseforvaltningen gjør en stor og viktig jobb for å sikre at samfunnet håndterer kronaepidemien på en best mulig måte. Håndteringen og nedskaleringen av andre tjenester har medført at flere deler av helse- og omsorgstjenesten har mistet inntekter. Sårbare grupper som rusavhengige og personer med psykiske lidelser har mistet tilbudet sitt. Derfor foreslår regjeringen flere kompenserende tiltak, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.

Følgende forslag i revidert nasjonalbudsjett er relatert til koronasituasjonen på Helse- og omsorgsdepartementets område:

Sykehusene
Regjeringen foreslår å øke basisbevilgningene til de regionale helseforetakene med 5,5 milliarder kroner. Regjeringen foreslår også en midlertidig nedsettelse av arbeidsgiveravgiften som gir helseforetakene en besparelse på om lag 500 millioner kroner. Samlet gir dette de regionale helseforetakene et økt handlingsrom på 6 milliarder kroner. Siden midten av mars har sykehusene tatt ned planlagt aktivitet og i all hovedsak forberedt seg på å håndtere koronautbruddet. Det har gitt økte kostnader og lavere aktivitetsbaserte inntekter.

Smittevern overfor særlige utsatte grupper i rus- og psykisk helsefeltet

Regjeringen foreslår å bevilge 50 millioner kroner til kommunenes arbeid overfor særlig utsatte grupper i åpne rusmiljøer, ROP-pasienter og hjemløse, med videre. Disse gruppene kan være spesielt utsatt for smitte og komplikasjoner ved sykdom. I tillegg utgjør gruppen risiko for videre smitte blant den øvrige befolkningen. Tilskuddsordningen skal bidra til at kommunene kan etablere bedre løsninger for disse personene, i samarbeid med spesialisthelsetjenesten, privat, ideell og frivillig sektor.

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten

Regjeringen foreslår å bevilge 75 millioner kroner for å øke tilgjengelighet for helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Hensikten er blant annet å bidra til at tjenesten kan ha åpent i skolens sommerferie. Midlene kan også brukes til innkjøp av utstyr for å gjøre tjenesten tilgjengelig på digitale flater. Forslaget er en del av Tiltaksplan sårbare barn og unge som er iverksatt som følge av de konsekvensene koronaepidemien har hatt for denne gruppen.

Kompensasjon til fastleger for smittevernberedskap
Regjeringen foreslår at kommunene vil bli kompensert for mer utgifter knyttet til å gi privatpraktiserende fastleger praksiskompensasjon hvis legen under legearbeid er blitt smittet av koronaviruset eller som følge av risiko for å ha blitt smittet må ut av jobb og i karantene. Dette gjelder privatpraktiserende fastleger som ikke har forsikring for sykefravær i arbeidsgiverperioden.

Styrker sykehjelps- og pensjonsordningen for leger
Sykehjelps- og pensjonsordningen for leger utbetaler pensjons- og avbruddsytelser til fastleger som er selvstendig næringsdrivende. Covid-19 kan medføre til økt langtids sykefravær. Regjeringen foreslår derfor å styrke sykehjelps- og pensjonsordningen for leger med 25 millioner kroner.

Helseforvaltningen
Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet og Statens legemiddelverk med 266 millioner kroner knyttet til merutgifter i de tre etatene som følge av håndteringen av koronavirusutbruddet. Dette inkluderer 11 millioner kroner til et nytt program for datainnsamling ved Folkehelseinstituttet.

Ideelle leverandører av helse- og omsorgstjenester
Regjeringen foreslår å opprette en kompensasjonsordning i forbindelse med virusutbruddet for ideelle leverandører av helse- og omsorgstjenester som ikke har avtale med regionale helseforetak eller kommune. Dette kan for eksempel være institusjoner som finansieres gjennom folketrygdens bidragsordning. Det foreslås en bevilgning på 25 millioner kroner. Tilskuddsordningen basere seg på prinsippene i den nasjonale kompensasjonsordningen. Den skal forvaltes av Helsedirektoratet.

Ny kunnskap om koronaepidemien
Regjeringen foreslår å bevilge 11 millioner kroner et nasjonalt program for å styrke kunnskapsgrunnlaget for det videre arbeidet med koronaepidemien. Programmet vil bli etablert som en koordinerende enhet ved Folkehelseinstituttet. Enheten skal ha kapasitet til å både utføre selvstendige analyser samt sørge for samarbeid med andre aktører.