Regjeringens mål og prioriteringer for koronavaksinasjon

Norge er omfattet av EUs vaksineavtaler på likeverdige vilkår som EUs medlemsland, og anslagene er at de første vaksinedosene vil komme til Norge på nyåret.

- Regjeringen ønsker å tilby vaksinasjon til hele befolkningen. I starten vil vi få en begrenset mengde vaksinedoser, og vi er derfor nødt til å prioritere hvem som skal få tilbudet først, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie. - Smittesituasjonen og gjeldende kunnskap om vaksinene vil være det som avgjør den faktiske prioriteringen når vi mottar vaksinen. 

 

Prioriteringer

Basert på Folkehelseinstituttets råd skal beboere i sykehjem og de aller eldste vaksineres i første omgang. Så følger eldre over 65 år og personer 18–64 år med én eller flere nærmere spesifiserte sykdommer som de har fra før. Høy alder er den dominerende risikofaktoren for alvorlig sykdom og død på grunn av covid-19. Ved høy alder øker også forekomsten av kroniske sykdommer og tilstander.

Det er cirka 1,3 millioner personer i risikogruppen, som enten er over 65 år eller som har én eller flere av de alvorlige sykdommene fra før. Helsepersonell med pasientkontakt utgjør rundt 340 000 personer.

- Dersom vi skulle få mer utbredt eller ukontrollert smitte, vil rekkefølgen endres slik at helsepersonell får først og deretter risikogrupper. Siden vaksinestrategien er dynamisk, vil vi også vurdere å prioritere helsepersonell i sykehjem og helsepersonell som er særlig utsatt skal prioriteres i områder med mye smitte. Den endelige rekkefølgen vil også være avhengig av oppdatert kunnskap om vaksinenes egenskaper. 

Mål for vaksinasjon

Koronavaksinasjonsprogrammet har samme overordnede mål som regjeringens strategi og plan for håndtering av covid-19-pandemien: Ivareta helse, redusere forstyrrelser i samfunnet og beskytte økonomien. Vaksinasjon er en av de mest effektive formene for å forebygge sykdom, og målet er å vaksinere utsatte grupper tidlig for å beskytte dem mot å bli syke.

- Vi må beholde smitteverntiltakene til vaksinasjonen er godt i gang. Når risikogruppene er vaksinert håper vi at tiltak kan trappes ned. Da vil vi til påske kunne være i en helt annen situasjon enn i dag. Dette forutsetter at vaksinene blir godkjent, og at de produseres og distribueres slik produsentene har lagt opp til, sier Høie.

I løpet av første kvartal 2021 vil vi kunne få i alt 2,5 millioner doser av de tre vaksinene som har kommet lengst i godkjenningsprosessen – Pfizer-BioNTech, Moderna og AstraZeneca. Dette er to-dosevaksiner. Det vil si at de dekker 1,25 millioner personer.

Dette forutsetter imidlertid at alle disse vaksinekandidatene blir godkjent av legemiddelmyndighetene.

Organisering av vaksinasjonsprogrammet

- Det at vi har en sterk helse- og omsorgstjeneste er en fordel, og kommunene er vant til å organisere vaksinering. De skal tilby vaksinering slik de finner det mest hensiktsmessig for å oppnå høy oppslutning. Koronavaksinasjonsprogrammet blir likevel annerledes fordi vi ikke får alle vaksinedosene vi trenger med én gang, og det vil være ulike vaksinetyper. Det gir oss et mer komplisert program for vaksinering enn når det er snakk om én type vaksine til alle. Fastleger, helsesykepleiere og andre aktører blir viktige i dette arbeidet, avslutter Høie.

Hver enkelt trenger ikke ta kontakt med fastlegen nå om vaksine. De som prioriteres i første runde vil bli kontaktet. Det vil komme informasjon hvis det blir aktuelt å be folk melde seg til vaksinering.

Folkehelseinstituttet har ansvar for koronavaksinasjonsprogrammet. Instituttet arbeider nå med en plan for distribusjon av vaksinene og organisering av vaksinasjon. 

Les mer på Folkehelseinsituttets side.