Lanserer nasjonal alkoholstrategi

– Regjeringen viderefører hovedlinjene i alkoholpolitikken, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie. – Bevillingssystemet, reklameforbudet, alkoholavgifter, vinmonopolordningen og aldersgrensene er effektive, befolkningsrettede virkemidler som har bidratt til at Norge har et relativt lavt alkoholforbruk i europeisk sammenheng.

Strategien synliggjør alkoholpolitikken, samtidig som den viser hvor og hvordan regjeringen vil forsterke innsatsen for å sørge for at vi når målet om ti prosent reduksjon i skadelig alkoholforbruk i perioden 2010 til 2025.

Regjeringen har seks hovedprioriteringer, og vil:

1. videreføre hovedlinjene i alkoholpolitikken
2. understøtte alkoholforebygging i kommunene
3. forsterke tidlig innsats mot alkoholproblemer
4. fremme alkoholfrie arenaer i samarbeid med frivilligheten, idretten, skolen og arbeidslivets parter
5. styrke kunnskap og kompetanse om alkohol
6. prioritere forskning på alkoholforbruk

Skadelig alkoholbruk

– Den norske alkoholpolitikken bygger på to hovedpilarer: folkehelse og solidaritet, sier Bent Høie. Alkohol er strengt regulert av hensyn til folkehelsen og i solidaritet med den gruppen som har et skadelig alkoholforbruk.

– Det er veldig viktig at vi får på plass en nasjonal alkoholstrategi, som setter et mål for arbeidet framover, sier Olaug Bollestad, landbruks- og matminister og nestleder i KrF. – Det viktigste målet med alkoholpolitikken å begrense skader som alkoholbruk kan innebære. Jeg er opptatt av å beskytte dem som strever med alkoholbruken sin og alle dem som er rundt. Arenaer for barn og unge skal være trygge og alkoholfrie. Regjeringen er tydelig på at det er nødvendig med alkoholfrie arenaer i frivilligheten, idretten, skolen og i arbeidslivet.

Tiltak som reduserer alkoholkonsumet, vil ha en betydelig forebyggende effekt på omfanget av sykdommer og skader. Den tiendedelen av befolkningen som drikker mest, konsumerer om lag halvparten av det samlede forbruket. Denne gruppen står naturligvis for en stor del av de alkoholrelaterte problemene, men størstedelen av de akutte, alkoholrelaterte problemene finner vi utenfor denne risikogruppen. Akutte skader, som ulykkesskader, voldsskader og selvskading/selvmordsatferd er ofte knyttet til beruselsesdrikking og høyt alkoholinntak. Alkoholbruk er også en medvirkende årsak til en rekke utbredte og alvorlige sykdommer, deriblant ulike kreftformer, noen hjerte-karsykdommer og sykdommer i lever og bukspyttkjertel. Risikoen for sykdom øker med gjennomsnittlig alkoholinntak, men selv et lavt alkoholinntak innebærer en viss risiko for alkoholrelatert sykdom eller skade. 

Tidlig innsats mot alkoholproblemer

En større åpenhet om betydningen alkoholvaner har for helsen kan bidra til større aksept for å ta opp spørsmålet om alkoholvaner. Økt kompetanse blant helsepersonell, tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid, samt bedre rutiner for å oppdage og kartlegge risikabel alkoholbruk, vil kunne bidra til at langt flere av dem som har alkoholproblemer får tilbud om behandling.

– Det er viktig å øke fastlegenes kunnskap om alkoholproblemer og betydningen av å avdekke slike problemer og utvikle verktøy for å håndtere dette. Skadelig alkoholbruk kan være vanskelig å avdekke, men ved hjelp av gode kartleggingsverktøy, biomarkører og gode systemer og rutiner for samhandling kan flere få hjelp tidlig, sier Høie.

–Jeg er opptatt av at alkoholpolitikken skal ta vare på dem som sliter med bruk av alkohol, og derfor er det nødvendig at personer som er i ferd med å utvikle alkoholproblemer blir fanget opp og får hjelp i en tidlig fase. Vi vil legge til rette for at fastlegene i større grad kan bidra til å avdekke og forebygge skadelig alkoholbruk, sier Bollestad.

– Vi vil sikre at basistjenester som akuttmottak, avrusning, poliklinikk, ambulante tjenester og døgnbehandling er på plass i alle helseforetak, sier Høie. – Ungdom som har vært til behandling for alkoholforgiftning eller annen forgiftning på sykehus eller på legevakt, skal få tilbud om samtale og videre oppfølging med kvalifisert personell. Vi skal også utrede muligheten for tverrfaglig spesialisert rusbehandling for barn og unge – såkalt TSB Ung. 

Styrke kunnskap og kompetanse om alkohol

– Regjeringen anser at advarselsmerking av alkoholholdig drikk vil kunne øke befolkningens kunnskap om risiko ved alkoholbruk, sier Høie. – Det er ikke et skarpt skille mellom bruk og skadelig bruk av alkohol, og dette har vi et ansvar for å formidle. Vi vil derfor foreslå å innføre krav til advarselsmerking på alkoholholdig drikk i Norge.

Dette kan blant annet innebære merking om bilkjøring og alkoholbruk, eller graviditet og alkoholinntak.

EUs matinformasjonsregelverk fastsetter felles krav til merking av næringsmidler i EØS-området. Alkoholholdig drikk er imidlertid unntatt kravene til merking med ingrediensliste og næringsdeklarasjon.

– Regjeringen har flere ganger tatt opp ønsket om felles regler i EØS-området med Europakommisjonen, og vil fortsatt jobbe for at det skal utvikles felles EØS-regler. Regjeringen vil i tillegg starte en prosess for å foreslå nasjonale krav til innholdsmerking i Norge, sier Olaug Bollestad.

Hvorvidt Norge får gjennomslag for å innføre slike nasjonale krav, vil avhenge av EØS-prosedyrene for å få akseptert forslagene. Dersom det blir felles regler i EØS-området, vil vi unngå utfordrende prosedyrer knyttet til innføring av særnorske nasjonale krav som fraviker EØS-retten. Europakommisjonens nylig lanserte kreftstrategi har bl.a. mål om å foreslå obligatorisk merking med ingrediensliste og næringsdeklarasjon på alkoholholdig drikk innen utgangen av 2022 og obligatorisk advarselsmerking innen utgangen av 2023. Dette vil få betydning for det norske regelverket og regjeringen vil følge dette arbeidet tett.

Les Nasjonal alkoholstrategi (2021-2025).