Regjeringen legger frem Likeverdsreformen

- Barn og familier med barn som har behov for sammensatte tjenester, møter en rekke utfordringer i hverdagen. Med Likeverdsreformen skal vi jobbe for at disse familiene opplever trygghet og forutsigbarhet, sier statsminister Erna Solberg.

Målet med Likeverdsreformen er at barn og familier med barn som har behov for sammensatte tjenester, skal

• motta sammenhengende og gode tjenester
• være sjef i eget liv
• ha en meningsfull hverdag
• oppleve ivaretakelse og inkludering som pårørende

Regjeringen har mottatt en rekke innspill i arbeidet med reformen. Flere forteller om liknende opplevelser: De bruker mye tid på å lete seg frem til informasjon. Flere føler at de må kjempe mot systemet. Mange opplever overganger, eksempelvis fra barnehage til skole, som vanskelig. Og flere må selv samordne tjenestene og etterlyser en koordinator. Det skal de nå få.  

- Gjennom Likeverdsreformen lovfester vi retten til en barnekoordinator. I dag er det ikke alltid klart hvem som skal samordne tjenester som gis av ulike velferdstjenester, og i praksis er det ofte foreldrene som gjør det. Slik skal det ikke være. Vi vil at foreldre skal kunne bruke mer tid på å være foreldre og mindre tid på administrasjon, sier kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby.

Regjeringen lovfester også at det er kommunene som skal samordne ulike velferdstjenester til barn og unge når de er i kontakt med flere etater og tjenester. Kommunene skal avklare hvilken velferdstjeneste som får hovedansvaret for samordningen for hvert enkelt barn.

- Vi har mange gode tjenestetilbud og dyktige fagfolk i stat og kommune. Likevel er det for mange som ikke får den hjelpen de trenger. Vi rydder derfor opp i hvor hovedansvaret for oppfølgingen skal ligge. Dette skal sikre at barn får det helhetlige tilbudet de har krav på, sier barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad.

Arbeidet med Likeverdsreformen startet i august 2019 og omfatter en rekke tiltak som ferdigstilles og presenteres på ulike tidspunkt. Stortingsmeldingen presenterer gjennomførte og pågående tiltak og satsinger samt forslag til nye tiltak. Noen av tiltakene har et mer langsiktig perspektiv og et mål om å bli gjennomført i løpet av planperioden frem til 2023.

Sentrale tiltak i reformen

Innsatsområde 1: Sammenhengende og gode tjenester

• lovfeste en ny barnekoordinatorordning i helse- og omsorgstjenesteloven og pasient- og brukerrettighetsloven
• harmonisere og styrke lovbestemmelsene om samarbeid mellom velferdstjenestene og lovfeste en tydelig plikt for kommunen til å samordne tjenestetilbudet
• harmonisere reglene om individuell plan (IP)
• vurdere om individuell plan (IP) fungerer etter formålet
• vurdere tiltak som bidrar til bedre koordinering gjennom gode eksempler, arbeidsmetoder og verktøy
• gjennomgå habiliteringstjenestene for å sikre faglig kvalitet, kompetanse, likeverdige tjenestetilbud og samhandling i habiliteringstjenestene
• legge frem en nasjonal plan for sjeldne diagnoser
• forenkle dokumentasjonskrav
• legge til rette for mer enhetlig praksis i klagesaksbehandling gjennom erfaringsutveksling

Innsatsområde 2: Sjef i eget liv

• følge opp handlingsplanen for likestilling av personer med funksjonsnedsettelse
• øke kunnskapen om FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD)
• utrede hvordan brukerstyrt personlig assistanse (BPA) kan utformes som et likestillingsverktøy
• legge frem en ny handlingsplan for universell utforming
• fremme en stortingsmelding om utviklingshemmedes rettigheter
• gjennomføre en informasjonskampanje for å bidra til åpenhet og kunnskap

Innsatsområde 3: En meningsfull hverdag

• slå sammen og forenkle tilskudd til fritidsaktiviteter
• utrede og prøve ut en nasjonal fritidskortordning
• satse på et inkluderende arbeidsliv
• utrede hvordan virkemiddelapparatet kan utvikles for å bidra til bedre overganger fra skole til arbeidsliv
• legge til rette for frivillig innsats som bidrar til inkluderende lokalsamfunn og hindre ensomhet
• lage en ny avtale og et nytt mandat om Partnerskap mot mobbing

Innsatsområde 4: Ivareta og inkludere pårørende

• gjennomføre en utredning av ulike mulige ordninger for økonomisk trygghet for foreldre som ikke har opparbeidet seg rettigheter i dagens pleiepengeordning
• Utrede en ordning med husvikar ved kortvarig sykdom hos pårørende til barn med store omsorgsbehov
• gjennomføre viktige forbedringer for flerlingforeldre og for foreldre til premature barn
• opprette en egen tilskuddsordning til utvikling av mer fleksible former for avlastning
• etablere en kontaktfamilieordning for gravide / familier som venter barn med en diagnose som blir påvist i svangerskapet

Shahram Ariafar er en av de som har hatt uttallige møter med hjelpesystemet med sin utviklingshemmede datter, Mitra. Han er også leder for Norsk forbund for Utviklingshemmede i Oslo. Han er glad for initiativet bak Likeverdsreformen og håper det vil lette hverdagen for foreldre som han selv:

Likeverdsreformen - Et samfunn med bruk for alle (Meld St. 25 (2020-2021))