Norge gir 55 millioner kroner til forskning om smitteverntiltak

– Covid-19-pandemien har skapt en global krise. Myndighetene i alle land  har måttet fatte beslutninger på usikkert grunnlag som har fått store konsekvenser for befolkningen. Vi trenger mer forskningsbasert kunnskap som er tilgjengelig for alle om effekten av ulike smitteverntiltak. Det er viktig for å kunne være enda bedre rustet neste gang vi blir rammet av en pandemi, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.

Kampen mot koronapandemien har i stor grad vært basert på ulike ikke-farmakologiske tiltak for å begrense smittespredning mellom mennesker. Det omfatter individuelle tiltak som for eksempel bruk av munnbind, vasking av hender og bruk anti-bac. I tillegg omfatter det tiltak som nasjonale og lokale myndigheter har iverksatt. Eksempler er testing, smittesporing, bruk av karantene, stenging av skoler og antallsbegrensinger ved sammenkomster. Nærmest alle land i verden har innført omfattende pakker av denne type smitteverntiltak.

Mange tiltak medfører store negative ringvirkninger på folks helse og velferd. Samtidig er det begrenset kunnskap om både virkningen av det enkelte smitteverntiltaket og de sosiale og økonomiske kostnadene. For hvert land kan det være krevende å finne balansen mellom å kontrollere smitte og samtidig redusere de sosiale og økonomiske kostnadene. For å vurdere hvilke tiltak som er forsvarlige å innføre er det derfor avgjørende å få kunnskap om både tiltakenes smittevernseffekt og andre konsekvenser.

Forskningsarbeidet i WHO vil omfatte tre områder:

• Analyse av erfaringene fra Covid-19 og andre pandemier når det gjelder de enkelte smitteverntiltakenes nytte, samt sosiale og økonomisk konsekvenser.
• Utvikle bedre smitteverntiltak, for eksempel mer effektive munnbind og bedre digitale verktøy for smittesporing.
• Utvikle nye forskningsmetoder som raskere kan måle effekten av det enkelte smitteverntiltak under en pandemi.

Folkehelseinstituttet vil få ansvaret for å samarbeide med WHO om forskningsprosjektet. Folkehelseinstituttet har allerede etablert et nasjonalt kunnskapsprogram for covid-19. Forskningsprosjektet skal etter planen gjennomføres fra 2021 til 2023.