Færre etater i helseforvaltningen

- Regjeringen forenkler og effektiviserer den sentrale helseforvaltningen. Vi vil ha færre etater og unngå dobbeltarbeid. Vi samler nå fagmiljøer som arbeider innenfor samme eller lignende områder. Større miljøer vil gi bedre utnyttelse av faglig kompetanse og øke omstillingsevnen. Målet er at vi skal bruke fellesskapets ressurser mest mulig effektivt og at befolkningen skal få bedre helsetjenester, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.

Den nye organiseringen vil rendyrke Helsedirektoratets rolle som fag- og myndighetsorgan og Folkehelseinstituttet sin rolle som kunnskapsleverandør. Helsedirektoratet får også et mer helhetlig ansvar for nasjonal beredskap. Folkehelseinstituttet får et utvidet samfunnsoppdrag som omfatter kunnskapsproduksjon for hele helsetjenesten, ikke bare innen folkehelse som er hovedområdet til instituttet i dag.

Dette er endringene:

Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet videreføres, men med ny organisering, nye oppgaver og nytt mandat.

Følgende etater innlemmes i Helsedirektoratet:

• Statens autorisasjonskontor for helsepersonell
• Statens strålevern etableres som etat i direktoratet
• Forvaltningsoppgaver som i dag ligger i Kunnskapssenteret legges til Helsedirektoratet.

Følgende etater innlemmes i Folkehelseinstituttet:

• Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS)
• Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
• Sekretariatet for Vitenskapskomiteen for mattrygghet

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten

De senere årene har det blitt flere juridiske rettigheter i helse- og omsorgssektoren. Det har ført til at det har blitt opprettet flere nemnder for klagebehandling. Regjeringen slår nå sammen sekretariatene for klagenemnder til et nasjonalt klageorgan for helsetjenesten. Klageorganet legges til Bergen.

Klageorganet vil være en sammenslåing av sekretariatene for følgende nemnder:

• Pasientskadenemnda
• Klagenemnda for behandling i utlandet
• Preimplantasjonsdiagnostikknemnda
• Statens helsepersonellnemnd
• Relevante klagesaker som i dag behandles i Helsedirektoratet og HELFO vil også flyttes til det nye klageorganet.

- Jeg mener dette vil legge grunnlaget for en enklere saksbehandling, bedre utnyttelse av ressursene og større fagmiljø som gir bedre rettsikkerhet for befolkningen, sier Høie. 

Helsetilsynet, Statens legemiddelverk, Norsk pasientskadeerstatning og Sekretariatet for Bioteknologirådet videreføres som i dag. Det samme gjelder Pasient- og brukerombudene som er underlagt Helsedirektoratet.

Direktorat for e-helse

I tillegg til disse endringene, etableres et nytt direktorat for e-helse i helsesektoren. 

- Helsesektoren har en utfordring knyttet til effektiv bruk av IKT. Jeg mener det er et stort behov for en sterkere nasjonal styring og en bedre organisering av IKT-feltet. I dag behandles ofte pasienter ved flere helseinstitusjoner og gode IKT- systemer er avgjørende for å kunne gi gode og trygge helsetjenester til befolkningen i fremtiden, sier Høie.

Etableringen gjennomføres med utgangspunkt i dagens e-helsedivisjon i Helsedirektoratet og forblir lokalisert i Oslo. Direktoratet for e-helse skal ha ansvar for styring, utvikling og gjennomføring av nasjonale IKT-prosjekter. Det skal også ha ansvar for forvaltning og utvikling av lover og forskrifter og IKT-standarder i helsesektoren.  

Den nye organiseringen trer i kraft 1. januar 2016.