Nye krav til akuttmedisinske tjenester

 - Folk skal være trygge på at de får god hjelp i akutte situasjoner. Derfor er kvalitet og kompetanse i de akuttmedisinske tjenestene helt avgjørende, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.

Målet med endringene i ny akuttmedisinforskrift er å gi bedre service til publikum, blant annet ved å stille strengere krav til kompetansen hos helsepersonell i tjenesten. Den skal og bidra til en mer samordnet innsats ved større hendelser.

Nye kompetansekrav til leger i kommunal legevakt

Kravene til leger i kommunal legevakt er skjerpet. Leger som har vakt alene må enten være spesialist i allmennmedisin eller være godkjent allmennlege med 3 års veiledet tjeneste. I tillegg må legen ha gjennomført 40 legevakter, eller ha arbeidet ett år som allmennlege i kommunen. Hvis en lege på vakt ikke oppfyller disse kravene, må legevakten ha en bakvakt som oppfyller kravene. Bakvakten må kunne rykke ut når det er nødvendig. Det vil være en overgangsordning på tre år for å oppfylle disse kravene.

Den nye forskriften stiller også krav til at leger i kommunal legevakt må gjennomgå kurs i akuttmedisin og volds- og overgrepshåndtering. Her vil det være en overgangsordning på fem år.

Ambulansetjenesten – to må kunne kjøre ambulanse

Forskriften stiller strengere krav til bemanningen på ambulansebiler. Bemanningen må være minst to personer, der minst en må ha autorisasjon som ambulansearbeider. Den andre må ha autorisasjon eller lisens som helsepersonell. 

Begge personene skal ha førerkort for kjøretøyklassen og kompetansebevis for førere av utrykningskjøretøy. Forskriftsendringen sikrer at den personen på ambulansen med best helsefaglig kompetanse kan yte helsehjelp til pasienten. I dag kan det oppstå situasjoner der den som har tillatelse til å kjøre ambulansen også er den best kvalifiserte til å yte helsehjelp

Krav til svartid og system for varsling
Forskriftsendringene stiller krav til svartid for henvendelser til akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK-sentralene/medisinsk nødtelefon 113) og til legevaktsentralene. For AMK sentralene skal 90 prosent av henvendelsene besvares innen 10 sekunder. For legevaktsentralene skal 80 prosent av henvendelser besvares innen 2 minutter, som for fastlegekontorene.

AMK-sentralene skal umiddelbart iverksette trippelvarsling ved behov for hjelp fra flere nødetater samtidig. AMK-sentralene skal ha et system for å holde oversikt over den akuttmedisinske beredskapen i og utenfor eget ansvarsområde.

Nytt legevaktnummer

Det skal innføres et nasjonalt legevaktnummer, 116 117. Det nye nummeret gjelder fra 1.september i år.

 - Ett felles legevaktnummer vil gjøre det lettere for folk å nå legevakttjenesten. Vi unngår tidstap noe som kan være avgjørende i akutte situasjoner, sier Høie.

Legevaktsentralen skal over hele landet motta henvendelser via 116 117. Ved behov viderekobles samtalene til andre legevaktsentraler og AMK. Kommunen skal legge til rette for sikker drift og sørge for døgnbemannet telefonnummer med nok linjekapasitet for kobling til det nasjonale nummeret 116 117. Det stilles også krav til at de kommunale legevaktsentralene, på samme måte som AMK-sentralene, skal ha utstyr for lydopptak av samtalene med innringer.

Akutthjelpere

Kommuner og regionale helseforetak kan, som del av sin akuttmedisinske beredskap, inngå avtaler om bistand fra frivillige organisasjoner, som for eksempel Røde Kors og lokalt brannvesen. Akutthjelperne vil kunne bistå i tillegg til eller i påvente av at personell fra øvrige akuttmedisinske tjenester kan yte akuttmedisinsk hjelp. Akutthjelpere må ha fått nødvendig opplæring.

Rundskriv
Helse- og omsorgsdepartementet vil utarbeide et rundskriv med nærmere kommentarer til forskriften. Departementet tar sikte på at dette skal være klart til forskriften trer i kraft 1. mai 2015.

Les akuttmedisinforskriften