Trygge sykehus og bedre helsetjenester der folk bor

- Vi vil ha trygge sykehus og bedre helsetjenester for alle i Norge, uansett hvor de bor. Vi skal ha mindre variasjon i kvaliteten, og beredskap som gir alle trygghet for at de får helsetjenestene de trenger når de trenger det. Vi vil derfor stille nasjonale krav om kvalitet og sertifisering av sykehus, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.

Vi blir flere, vi blir eldre, vi flytter til byene. Noen sykdommer blir mindre truende, mens andre vokser i omfang.  Behandlingsmulighetene øker. Det gjør også kostnadene. Pasientene ønsker å delta i egen behandling og forebygge sykdom. Det er viktig at helsetjenesten legger til rette for dette, slik at helsearbeidere får bruke kompetansen riktig, og pasientene får tatt i bruk egne ressurser.

De store samfunnsendringene mot 2030 får konsekvenser for helsetjenesten. Nasjonal helse- og sykehusplan skal være grunnlaget for utvikling av sykehusene. Vi trenger både små og store sykehus også i framtiden. De skal ha ulike roller og oppgaver, men kravene til kvalitet skal være de samme. Sykehusene skal arbeide i team slik at pasienten får den beste behandlingen av kompetent personell uansett hvor de bor.

- Med Nasjonal helse- og sykehusplan gir vi både de små og de store sykehusene klarere roller og tydeligere ansvar i behandlingen av pasientene. Vi vil sørge for at de fleste får hjelp for det meste ved sitt lokale sykehus, også når det haster, sier Høie.

Behandling av vanlige sykdommer og kroniske lidelser skal skje ved lokalsykehuset. Behandling av alvorlige sykdommer og kompliserte skader skal skje ved større sykehus som har spesialister med spisskompetanse.

Sju satsingsområder i Nasjonal helse- og sykehusplan:

• Pasientens helsetjeneste. Regjeringen vil gi pasientene sterkere innflytelse. Helsetjenesten skal i større grad innrette seg etter pasientens behov. Det betyr større forutsigbarhet og kortere ventetid. Pasientopplevd kvalitet er like viktig som medisinsk kvalitet.

• Psykisk helse og rus. Regjeringen fortsetter å prioritere pasienter med psykiske helseutfordringer og rusavhengighet. Kropp og sinn henger sammen. Pasientene trenger ÉN helsetjeneste. Somatisk og psykisk helsetjeneste må samhandle bedre.

• Fornye, forenkle og forbedre helsetjenesten. Regjeringen vil få sykehusene til å utnytte ledig kapasitet enda bedre. Vi vil styrke samarbeidet med private helsetjenester, oppmuntre til å endre oppgavedeling mellom helsepersonell for å fjerne flaskehalser og ta i bruk moderne IKT-løsninger i alle deler av helsetjenesten. Et nasjonalt program for behandlingsforskning skal gi flere pasienter tilgang til utprøvende behandling.

• Kompetanse. Hovedutfordringen fremover blir å skaffe nok folk med riktig kompetanse i helsetjenesten. Dersom vi organiserer arbeidet på samme måte som i dag, vil det være behov for mer enn 40 000 flere helsearbeidere i 2040. Det er verken realistisk eller ønskelig. Regjeringen foreslår en ny nasjonal planleggingsmodell for bemanning og en ny modell for utdanning av legespesialister.

• Kvalitet og pasientsikkerhet. Kvaliteten i helsetjenesten varierer for mye. Det er forskjeller i medisinsk praksis mellom sykehus, og den pasientopplevde kvaliteten samsvarer ikke alltid med de medisinske resultatene. Pasienter opplever dårlig kommunikasjon, manglende samordning og for lange ventetider.
  Regjeringen foreslår å innføre nasjonale krav til behandlingstilbud for likeverdig kvalitet, og sertifisering av sykehusene
  
  - Vi skal ikke bare måle kvaliteten. Vi skal også styre etter den, sier Høie.

• Oppgavedeling og mer samarbeid, og betegnelser på sykehus. Norge skal ha en desentralisert helsetjeneste. Vi skal ha bedre oppgavedeling og sykehusene skal samarbeide mer. Det er nødvendig for å sikre beredskap og øyeblikkelig hjelp. Nasjonal helse- og sykehusplan definerer ulike typer sykehus og stiller krav om at alle sykehus skal samarbeide i team.
  
  - Ingen sykehus kan klare seg hvis de står alene. Små og store sykehus er gjensidig avhengige av hverandre og må jobbe mer i team. Vi skal ha et godt og forutsigbart tilbud til akutt syke pasienter i hele landet. Regjeringen vil derfor stille strengere krav til samarbeid og tydeligere oppgavedeling, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.

• Akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. Norge har allerede svært gode akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. Ambulansetjenesten har en avgjørende rolle i akuttberedskapen, og regjeringen legger til rette for fortsatt styrking av denne tjenesten. Oppgavedeling mellom sykehus og ambulansetjenester må ses i sammenheng. Dersom det gjøres endringer i akuttberedskapen ved sykehus, må det samtidig vurderes om det er behov for å styrke bil-, båt- og luftambulansetjenesten for å sikre nødvendig kapasitet og kompetanse.

Les mer om Nasjonal helse- og sykehusplan