Lovfester krav til kompetanse i kommunene

Dette er ett av flere lovendringsforslag i et høringsnotat om oppfølging av meldingene om primærhelsetjenesten og oppgavefordeling i kommunene.

- For å heve kvaliteten på tjenestene i kommunene, må vi sørge for at vi har riktig kompetanse på riktig sted. Derfor stiller vi nå krav til hvilke profesjoner kommunene må sørge for å ha for å gi innbyggerne gode og forsvarlige tjenester, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.

Det innebærer at det vil bli stilt krav om at alle kommuner fra 2018 skal ha lege, sykepleier, fysioterapeut, jordmor og helsesøster.

Fra 2020 vil det bli stilt krav om at kommunene i tillegg må ha ergoterapeut, psykolog og tannlege.

-Det er helt avgjørende med god helsefaglig kompetanse der folk lever livene sine. Det er i kommunen noen av menneskene med de mest komplekse lidelsene får helse- og omsorgstjenester. Det er i kommunen vi kan forebygge og fange opp fysiske og psykiske lidelser i en tidlig fase. Ved å lovfeste kompetansekrav sørger vi ikke bare for å bedre tjenester i dag. Vi ruster også kommunene for morgendagen, sier Bent Høie.

I høringsnotatet foreslås også endringer i helse- og omsorgstjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven og tannhelsetjenesteloven for å tydeliggjøre tjenestenes ansvar for å forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep.

Det foreslås også endringer i helse- og omsorgstjenesteloven for å tydeliggjøre kommunens plikter når det gjelder psykososial beredskap og oppfølging.

I Oppgavemeldingen ble det foreslått å overføre ansvaret for den offentlige tannhelsetjenesten fra fylkeskommunene til kommunene. Høringsnotatet inneholder forlag til lovendringer som er nødvendig for en slik ansvarsoverføring.

Kommunens plikter knyttet til tannhelsetjenester foreslås regulert i helse- og omsorgstjenesteloven, mens pasientens rettigheter foreslås regulert i pasient- og brukerrettighetsloven. Dagens lovstruktur med en egen tannhelsetjenestelov videreføres ikke.

Høringsnotatet inneholder også forslag om etablering av en forsøksordning hvor kommuner kan få ansvar for å drifte distriktspsykiatrisk sentre (DPS). Forsøksordningen innebærer at det regionale helseforetaket fortsatt skal ha et sørge for-ansvar for DPS-tjenesten, samtidig som det åpnes for at det kan inngås avtale med utvalgte kommuner om driftsansvar for tjenesten. Forsøket skal gi kommunene større anledning til å se DPS-tjenestene i sammenheng med øvrig kommunalt helse- og omsorgstjenestetilbud.

Frist for høringsuttalelser er 1. oktober 2016.

Les høringsdokumentene til om oppfølging av forslag i Primærhelsetjenestemeldingen og Oppgavemeldingen