Flere psykologer og flere årsverk til psykisk helse- og rusarbeid i kommunene

Siden 2013 er det gitt tilskudd til 373 nye psykologer i kommunene. Økningen på 50 millioner kroner tilsvarer om lag 125 nye årsverk. Dette er et tiltak i opptrappingsplanen for barn og unges psykiske helse. Samlet foreslås det å bevilge 205 millioner kroner til rekruttering av psykologer i kommunene.

Med disse midlene sørger regjeringen for at alle kommuner kan rekruttere psykolog innen lovplikten trer i kraft i 2020. Fra og med 2020 legges midlene inn i kommunerammen.

– Hvis vi klarer å forebygge og fange opp psykisk helseproblemer hos barn og unge tidlig, vil det ha stor betydning for dem for resten av livet. Derfor er det gledelig å se at satsingen på psykologer har gitt flere lavterskeltilbud, bedre forebyggende helsearbeid, mer samarbeid med andre kommunale tjenester og med spesialisthelsetjenesten, sier helseminister Bent Høie.

Fra 1. januar 2020 skal alle kommuner ha psykologkompetanse. Frem til loven trer i kraft vil kommuner som rekrutterer psykolog, kunne motta et årlig tilskudd per psykologårsverk.

Som en del av regjeringens inkluderingsdugnad styrkes ordningen Individuell jobbstøtte med til sammen 55 millioner kroner. Av disse går 5 millioner kroner over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett.

Individuell jobbstøtte skal bidra til at unge mennesker med moderate og alvorlige psykiske helse- og/eller rusproblemer, kan komme i ordinært lønnet arbeid og samtidig gi dem helsehjelp.

Flere årsverk i kommunalt psykisk helse- og rusarbeid

Det foreslås 281 millioner kroner til opptrappingsplanen for rusfeltet. Det er en økning i kommunenes frie inntekter på 200 millioner kroner for å styrke kommunenes arbeid på rusfeltet. I tillegg foreslås det 11 millioner kroner til en pilot for avrusning i fengsel, 20 millioner kroner til flere tiltaksplasser i Nav, og 50 millioner kroner øremerket til utleieboligtilskudd.

–  Opptrappingsplanen er et historisk løft for rusfeltet. Etter åtte år med nedgang i kommunens innsats, har vi de siste to årene sett en vekst på over 1500 årsverk i kommunalt psykisk helse- og rusarbeid. Det er også gledelig at vi ser en stor reduksjon i rusavhengige som er bostedsløse, sier Høie.

Regjeringen har nedsatt et offentlig utvalg som jobber med en rusreform. Rusreformen er et betydelig skifte i norsk ruspolitikk, og innebærer at vi ikke lenger skal straffe personer for bruk og besittelse av illegale rusmidler til eget bruk.

– Rusreformen er viktig for å endre holdninger til mennesker med rusproblemer. Straffeforfølgelse fører til stigmatisering. Personer som er rusavhengige skal møtes med helsehjelp og respekt, ikke med straff og fordømmelse, sier Bent Høie.