Åpningsinnlegg HealthWorld 2013

Takk for invitasjonen til å åpne den 4. Healthworld-konferansen.

Da jeg var inne på Healthworlds nettside i går – kom det tre fotos fra tidligere konferanser som kom opp på skjermen.

Det ene var av Bent Høie som deler ut eHelseprisen i 2010.

Det andre var av Bent Høie som deler ut eHelseprisen i 2011.

Og det tredje: Ja, det er Bent Høie som deler ut eHelseprisen i 2012.

Jeg satte stor pris på å dele ut nevnte pris som leder av helse- og omsorgskomiteen i Stortinget, men jeg innrømmer gjerne at det er svært hyggelig å stå her som helse- og omsorgsminister og åpne konferansen – slik det har vært tradisjon for de foregående årene.

Som dere skjønner har jeg et sterkt engasjement for å utvikle IKT i helse- og omsorgssektoren.

Jeg lover dere at dette engasjementet fortsatt skal være sterkt også i jobben som helse- og omsorgsminister.

Det er viktig å løfte frem de gode initiativene. Og derfor vil jeg ta dere litt tilbake til eHelseprisene. Det har vært nettstedet MinJournal (2010), eResept (2011) og det var appen Diabetesguard (2012).

Felles for alle disse initiativene er at de bidrar til et enklere liv og tryggere kommunikasjon på tvers av virksomheter.

På hver sin måte er de viktige bidrag til at helseNorge nå lenkes sammen elektronisk – bit for bit.

Det har vært og er store utfordringer på dette feltet, men det er blitt bedre dag for dag. Men fortsatt er det mye som halter og fremstår som gammelmodig.

Modernisering er et viktig satsingsområde for den nye regjeringen. Derfor har vi løftet fram IKT på helse- og omsorgssektoren som én av åtte høyt prioriterte saker i den politiske ledelsen i departementet. Vi har en egen statssekretær i HOD med ansvar for dette området, Cecilie Brein-Karlsen.

Og regjeringen har høye ambisjoner for digitalisering i offentlig sektor og i samfunnet. Det overordnete ansvaret er gitt til kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner i Kommunal- og regionaldepartementet.

Innbyggerne skal ha tilgang til enkle og sikre digitale tjenester. Vi skal skape en enklere hverdag for folk flest – fra de som trenger en resept i ny og ne, eller vil ha rask oversikt over vaksiner de har tatt, til mennesker med sammensatte behov som trenger tjenester fra mange ulike instanser for å styre sitt eget liv og påvirke behandlingen.

Det viktigste her er at digitalisering er et sterkt virkemiddel for at brukerne kan få reell innflytelse på egen behandling – at de blir likeverdige parter med de som skal yte hjelpen. For ingen skal ta avgjørelser om deg – uten med deg.

Det er mange definisjoner av det å være syk. Min enkle definisjon er – uavhengig av fysisk og psykisk helse – at mestring, det å oppleve å ha kontroll, er helt grunnleggende.

Skaper vi et helsevesen der det enkelte menneske opplever å ha kontroll over eget liv – ja da skaper vi også et helsefremmende samfunn.

Helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til helseopplysninger. Det er det andre viktige forholdet. Vi vil at helsepersonell skal få bedre verktøy og mer tid til å ta seg av pasienter. Modernisering og forenkling er viktig også for å komme videre med de mange gode løsningene som er i gang.

Det handler om for dårlige IKT-redskaper. Vi har behov for å vite hva som virker der redskapene skal brukes. Vi trenger mer informasjon om og fra praksis.

Og data skal være tilgjengelige for kvalitetsforbedring, helseovervåkning, forskning og innovasjon.

Pasientsikkerhet og kvalitet – IKT er helt grunnleggende for å utnytte de enorme mulighetene som er der for næringslivet.

Jeg føler meg trygg på at vi skal nå disse målene. Men vi er avhengig av at alle bidrar og trekker i samme retning.

Regjeringen vil at flere skal få mulighet til å utvikle gode tjenester og gode løsninger. Men det finns mange hindringer. Vi må sikre at ikke et stivbeint lovverk og særnorske krav kan være til hinder for gode løsninger. Vi må jobbe for å unngå at folk med gode ideer aldri kommer i gang – eller gir opp på veien.

Derfor vil vi forenkle lovverket og fjerne unødvendige krav. På den måte legger vi til rette for at flere kan bidra til smarte løsninger der det trengs.

Det skal ikke være tvil om at regjeringen vil legge til rette for de private initiativene. Men det skal fortsatt være et klart offentlig ansvar å sikre gode helse- og omsorgstjenester til alle som har behov for det.

Men en sterk offentlig sektor står ikke i motsetning til at mennesker og bedrifter med skapertrang og tiltakslyst skal få større muligheter til å utvikle nye produkter og tjenester. Mangfold i seg selv fører til nye initiativ og måter å jobbe på.

Tidligere denne uken møtte jeg Topplederforum for HelseOmsorg 21, som min forgjenger opprettet. Det er flere fra Topplederforumet her i dag

Dette forumet samler mer enn 40 initiativrike, engasjerte ledere i organisasjoner i næringsliv og offentlig sektor. Jeg vet at det er mange flere som har ønsket å være med i forumet, men det er en grense for hvor stort det kan bli. Men dette skal være en åpen prosess og mange har bidratt med gode innspill.

Topplederforumet og de som har engasjert seg, har ett felles mål, og det er å satse mer og tyngre på forskningsbasert innovasjon i helse- og omsorgssektoren.

Og forskningsbasert innovasjon er helt nødvendig for at næringslivet skal kunne være i front innen utvikling av velferdsteknologi for privatmarkedet, internasjonale markeder, og ikke minst for de offentlige tjenestene.

Et viktig budskap fra meg til Topplederforumet var at brukernes stemme skal bli hørt. Og det er også min beskjed til dere: Involver brukerne i design- og utviklingsprosesser. Kvalitet prøves i møte med brukerne, og det de som er nærmest til å vite om produktet eller tjenesten holder mål.

Pasienter og pårørende har førstehånds kunnskap om eget liv og egen helse. Deres kunnskap og erfaring skal hentes inn i alle fora og alt endrings- og utviklingsarbeid som skjer i helse- og omsorgssektoren.

Det gjelder selvfølgelig også utvikling av digitale løsninger, som skal forenkle hverdagen, og forbedre kvaliteten og sikre trygge tjenester.

Jeg regner med at flere av dere har lest regjeringsplattformen. Som dere har sett, så er det ingen organisering, arbeidsdeling eller ansvarsforhold som i utgangspunktet er hogd i stein. Heller ikke i helse- og omsorgssektoren.

Vi skal bruke ressursene smartere. Vi skal tenke nytt om organisering av sykehusene, bruk av kompetanse og innovasjon og finansiering.

Da må vi ha en plan som sikrer forutsigbarhet og stø kurs mot det som blir våre langsiktige mål. Nasjonal helse- og sykehusplan blir en viktig ramme rundt dette arbeidet. Prosessen er allerede i gang.

Planen skal også være tydelig på hvordan vi skal benytte og utvikle IKT i alle deler av helse- og omsorgstjenesten, og hvilke investeringsplaner og finansieringsmodeller som er nødvendig for å nå målene.

Vi vil sørge for et IKT-system som sikrer at alle sykehus kan kommunisere elektronisk med andre sykehus, på tvers av virksomhetsgrenser og med primærhelsetjenesten. Vi skal også etablere en egen finansieringsordning for investeringene.

Nasjonal helse- og sykehusplan skal ikke bli et skrivebordsprodukt. Den skal være en levende plan der vi involverer brukere, innovasjons- og fagmiljøer i arbeidet.

Det hevdes at digitaliseringen i helse- og omsorgssektoren er kommet for kort. Det er riktig, men på flere områder er visjoner lagt og de første skrittene tatt. Jeg ønsker å bygge videre på de gode initiativene og den utviklingen som allerede er i gang.

Jeg opplever at det er bred enighet om det politiske målbildet når det gjelder IKT-utviklingen i helse- og omsorgssektoren. Dette er et meget godt utgangspunkt for det videre arbeidet på kort og lang sikt.

Skal vi nå våre mål må vi bli tøffere i oppfølgningen av IKT-utviklingen. Vi må sette strengere krav og forventninger til systemene vi benytter. Det finns allerede et forslag til ny forskrift om IKT-standarder i sektoren. Denne forskriften er en god start og skal følges opp med nødvendige virkemidler.

Jeg vil også presisere at visjonen én innbygger – én journal ligger fast. Tiltak som er i gang, skal fullføres. Utviklingen skal fortsette – ikke stoppe opp. Samtidig må vi være i stand til å gjøre nødvendige grep for å møte langsiktige utfordringer.

Jeg vil ta noen eksempler:

Vi skal komme i mål med elektronisk meldingsutveksling mellom sykehus, fastleger og kommunale helse- og omsorgstjenester.

Det gjøres mye godt arbeid ute i tjenesten med å ta i bruk elektroniske meldinger. Det rapporteres også at stadig flere opplever gevinster ved dagens løsninger. Det er jeg godt fornøyd med.

I dag sendes og mottas det ca 800 000 elektroniske meldinger hver dag. Målet er at elektronisk meldingsutveksling skal være i bruk over hele landet i løpet av 2014.

Det burde være unødvendig å gjenta at det er på høy tid at vi blir kvitt både disketter og mange av faksmaskinene i helse- og omsorgstjenesten.

Elektronisk samhandling mellom sykehus, fastleger og kommuner fungerer bra flere steder. Fellestrekk for de som har kommet lengst, er målrettet arbeid forankret i toppledelsen, og at det er satt av tid og ressurser til å drive arbeidet framover, på tvers av tjenestenivåene.

Apotek og fastleger i alle kommuner har tatt i bruk e-resept, og det skrives ut ca 2 millioner e-resepter hver måned. E-resept er en løsning som har blitt godt mottatt av innbyggere så vel som helsepersonell.

Det er viktig at de øvrige deler av sektoren tar løsningen i bruk, og jeg forventer at alle sykehus tar i bruk e-resept i løpet av 2015. E-resept skal også innføres i den kommunale omsorgstjenesten.

Kjernejournal blir denne høsten testet i akuttmottak og AMK på St. Olavs hospital, og hos fastleger og legevakt i Trondheim, og i tre omliggende kommuner.

Løsningen gjør det mulig for innbyggerne å legge inn informasjon om seg selv, og å reservere seg mot løsningen. Planen er å utvide testingen til Stavanger kommune våren 2014.

Den nasjonale helseportalen, helsenorge.no, utvikles stadig med flere funksjonaliteter. Vi eier alle vår egen helse, og vi vil at alle skal få bedre muligheter for medbestemmelse i egen behandling og oppfølgning.

Gjennom"Min Helse" skal innbyggerne sikres tilgang til egen journal og etter hvert kjernejournal. Det kommer flere selvbetjeningsløsninger og det skal bli mulig å kontakte helsepersonell elektronisk.

Helsepersonell skal få bedre tilgang til nødvendige helseopplysninger og innbyggerne skal få økt medvirkning.

Men det forutsetter at informasjonen faktisk gjøres tilgjengelig.

I dag er helseopplysninger lagret ved den enkelte virksomheten – hos fastlegen, på ulike sykehusavdelinger. Det er ingen som sitter med det fulle og hele bildet av din helse og dine behandlinger. Det overrasker mange pasienter hver eneste dag.

Manglende tilgang til nødvendig informasjon fører i mange tilfeller til feilbehandling og skade. Og det fører til mye frustrasjon for pasienter og behandlere.

Vi trenger mer helhetlige helseinformasjonssystemer som er til støtte for helsepersonell og som styrker innbyggernes mulighet til å påvirke egen behandling.

Dette må prioriteres og det må settes av ressurser. Jeg er glad for at dette arbeidet allerede er i gang.

Et nytt helseinformasjonssystem skal sikre at informasjonen kan følge pasienten gjennom hele forløpet.

God kvalitet og god pasientsikkerhet forutsetter at relevante og nødvendige opplysninger er tilgjengelige for helsepersonell når de yter helsehjelp, uavhengig av hvor opplysningene er registrert.

For å få til dette må loven endres. Der er vi godt i gang, og forslag til ny helseregisterlov har akkurat vært på høring. Forslaget deler loven i to, en pasientjournallov og en helseregisterlov.

Målet med forslaget er at lovverket skal være bedre tilpasset helse- og omsorgssektorens behov og utfordringer, nye arbeidsformer og elektroniske prosesser.

Loven skal legge vekt på pasient- og brukerinteressene, samtidig som den tydeliggjør ansvaret hos dem som har tilgang til dataene.

Men nye lover rokker ikke ved de fundamentale premissene knyttet til ivaretakelse av personvernet. Det er et budskap å understreke her i dag.

Digitaliseringen i helse- og omsorgssektoren har reist viktige diskusjoner om personvernet.

Det er bra og jeg vil at diskusjonen fortsetter. Jeg vil være helt klar på at personvernet skal ivaretas i alt vi gjør, og at personvernet skal ligge til grunn i alle løsninger.

Men det kan ikke være slik at personvernet slik vi kjenner det fra papirsamfunnet, skal være det samme i det digitaliserte samfunn. Jeg mener at den teknologiske utviklingen åpner muligheter for å ivareta personvernet bedre enn i papirsamfunnet.

Selv om en økende digitalisering fører til at informasjon samles i stadig større grad, og at det høyner risikoen for at personvernet trues, så mener jeg at utviklingen er med på å sikre helseinformasjonen bedre. Teknologien åpner opp for bedre kontrollmekanismer.

Uautorisert tilgang til helseopplysninger skal hindres med nødvendige sikringstiltak. Det kan løses ved tilgangskontrollsystemer og elektronisk identifikasjon for innlogging i journalsystemene. Noe som var helt umulig tidligere – da ingen oppdaget at uvedkommende hadde lests journalen.

Jeg ønsker også å presisere at selv om opplysninger samles på ett sted – i én journal – så er ikke det ensbetydende med at alle skal få tilgang. Helsepersonell skal kun ha tilgang til nødvendig og relevant informasjon. Og pasientene skal selv kunne skjule deler av informasjonen for innsyn fra behandlergrupper eller konkrete behandlere.

Løsninger for logging av oppslag i journal, og pasienters mulighet til å få innsyn i loggen, vil gi pasienten bedre muligheter enn noen sinne til selv å følge med. Det vil også ha en preventiv virkning – alle vil tenke seg bedre om før de eventuelt kikker i en journal, når de vet at den som eier journalen kan følge med.

Så la meg være helt tydelig. Alle pasienter skal føle seg trygge på at helseopplysningene blir behandlet på en sikker måte, uansett teknologisk løsning.

Og alle må bidra til å løfte personvernet vekk fra premissene i papirverdenen og over til dataverdenen.

Vi har store forventinger til digitaliseringen i helse- og omsorgssektoren. Digitaliseringen er nøkkelen til mange av utfordringene vi står overfor. Det vil kreve mye av oss, og av brukere og leverandører av IKT.

Vi skal ikke ha IKT for IKT sin skyld. Det er først og fremst oppgavefordeling, arbeidsprosesser og det som kan bidra til bedre og sikrere tjenester, som må være førende.

Og som jeg har sagt, og gjerne gjentar: De som skal dra nytte av løsningene skal være tungt involvert i utviklingen av dem.

Vi må ta vare på energien til de som ønsker å utvikle gode løsninger. Det finns ikke bare én vinner. Jeg har tro på konkurranse. Flere steder vil være fyrtårn – men hver på sine områder der de er best. Slik skal det være.

Jeg setter høye krav, men vil også legge forholdene bedre til rette for at IKT blir det verktøyet vi trenger for å innfri våre ambisjoner om enkel og

sikker tilgang til digitale tjenester for innbyggere og helsepersonell, og at data blir tilgjengelig i kvalitetsforbedring, helseovervåkning, forskning og innovasjon.

Jeg ser at det er et spennende program for resten av dagen, og jeg er spent på hvem som stikker av med e-helseprisen i år. Jeg er sikker på at Tove Karoline Knutsen blir en strålende prisutdeler i kveld.

Takk for oppmerksomheten!