Ny stortingsmelding om folkehelsepolitikken

Kjære alle sammen!

Jeg er veldig glad for at dere har kommet hit for å gi innspill til den nye folkehelsemeldingen vår.

Det er mulig dere har forstått det allerede. At vi er ute etter noe mer.

Vi vil ikke bare ha innspill på kort sikt. Vi vil også ha samarbeid på lang sikt!

Hvis vi skal møte utfordringene når det gjelder folkehelse er vi nemlig nødt til å samarbeide. Veldig mye av det som virker inn på folkehelsen skjer utenfor helsesektoren. Og veldig mye skjer utenfor offentlig sektor.

Derfor trenger vi et bredt samarbeid mellom offentlige, private og frivillige aktører. Jeg er derfor veldig glad for at alle disse sektorene er representert her i dag!

I dag er det dere som skal komme med råd til oss.

Derfor skal jeg bare si litt om hva vi er opptatt av i arbeidet med den nye folkehelsemeldingen.

16. mai skrev en elleve år gammel gutt et spørsmål på Barneombudets nettsider.

"Jeg blir mobbet de sier stygge ting og sparker og slår og jeg har prøvd å ta mitt eget liv syv ganger hva skal jeg gjøre plz svar fort."

Jeg ser ham for meg.

Dagen før 17. mai sitter han der, foran datamaskinen.

Den hvite skjorten henger nystrøket over en stol ute i gangen.

Flagget ligger klart. Nystrøket det også.

Men elleveåringen som lener seg tungt over tastaturet på gutterommet gleder seg ikke til å ta på skjorta eller vifte med flagget.

Han har ikke lyst på is, brus eller pølser.

Han tenker at han ikke vil leve lenger.

Og han blir redd fordi han tenker det.

Den elleve år gamle gutten viser hvor fryktelig vondt det er å stå utenfor flokken – og oppleve at flokken går til angrep på deg.

Vi vet at flere tusen elever i grunnskolen blir mobbet jevnlig. Mange av dem får angst. Mange blir deprimert. Og en del av dem får selvmordstanker.

Vi vet også at langt flere enn dem som opplever mobbing sliter. Opp mot 20 prosent av elevene i en klasse på tredve har psykiske vansker. Mange av dem er unge jenter som strever med egne og andres forventninger.

Nesten en fjerdedel av den norske befolkningen har en psykisk lidelse.

Mellom en tredjedel og halvparten av befolkningen rammes én eller flere ganger i livet.

Dette er en av årsakene til at vi lager en ny stortingsmelding om folkehelse.

Den forrige folkehelsemeldingen inneholder mye klok politikk som jeg og regjeringen støtter. Men den sier for lite om psykisk helse.

Å være del av et fellesskap er like viktig som å sykle til jobben.

Å bli sett og akseptert er like viktig som frukt og grønnsaker.

Å ha noen å snakke med når du sliter er like viktig som å stumpe røyken.

Derfor vil jeg likestille fysisk og psykiske helse i folkehelsearbeidet.

Kjære alle sammen.

Jeg ser fram til å få råd fra dere om hvordan vi kan skape mer inkluderende fellesskap og forebygge psykiske vansker.

Vi må se den fortvilte elleveåringen – lenge før han begynner å tenke på selvmord som en løsning.

Vi må se dem som slår og sparker ham – lenge før de begynner å sparke og slå.

Vi må gjøre det lettere for folk flest å gjøre sunne valg.

Det er det overordnede målet for meg både når det gjelder kosthold og fysisk aktivitet.

Før sommeren tok jeg intiativ til å opprette en næringslivsgruppe som skal delta i arbeidet med å bedre kostholdet i befolkningen. Det første målet er å få til et forpliktende samarbeid for å redusere salt i matvarer.

Vi kan forhindre rundt 1.000 dødsfall hvert eneste år ved å redusere det gjennomsnittlige saltinntaket med tre gram for dagen, viser danske beregninger. Det er altså mye å vinne her!

Jeg er overbevist om at de fleste av oss ønsker å spise sunnere. Men i en stresset hverdag er det ikke alltid så lett å velge sunt. Når både magen og ungene skriker under langspurten mellom butikkhyllene ved middagstid, ender man fort opp foran fryseren med frossenpizza.

Om de store aktørene i matindustrien går sammen om å utvikle sunnere matvarer med lavere innhold av salt, sukker og mettet fett, vil det gi resultater i kjøleskapet til hver enkelt av oss. Både hos dem som synes det er lett å leve sunt – og hos dem som synes det er vanskelig. Det vil bedre kostholdet til hele befolkningen!

På samme vis ønsker jeg å tilrettelegge samfunnet slik at folk flest kan være fysisk aktive i sitt eget nærmiljø og etter sine egne forutsetninger.

Noen går til fjells. Andre går til butikken.

Noen trener skihopp. Andre trener hip hop.

Det viktigste er ikke hvordan du er aktiv – men at du er det.

Kjære alle sammen.

Jeg ser fram til å få råd fra dere om hvordan vi kan tilrettelegge samfunnet vårt på en måte som gjør det lettere for ALLE å ta sunne valg i hverdagen. Også ham som mener salat ikke er mat og hun som ikke vil kjøpe joggesko før de kommer med høye hæler.

Jeg vil slutte der jeg startet – med hvor viktig fellesskap er for helsa. Det er ikke bare viktig for elleveåringer. Det er viktig for syttiåringer også.

Når du forlater arbeidsplassen din for godt med blomsterbukett i hånden og kakesmuler rundt munnen forlater du også faget ditt og kollegene dine. Du forlater fellesskapet du har vært en del av store deler av livet ditt.

Det er tungt for mange.

Årene mellom 60 og 90 år er en tredjedel av livene våre. Det er et tankekors at vi lever lenger og jobber stadig mindre.

Å legge til rette for at eldre kan stå lengre i arbeidslivet og delta i samfunnet er en viktig del av vår satsing på folkehelse.

Jeg kjenner en av dem som syntes det var tungt å bli pensjonist.

Hun sitter her i salen.

- Jeg vil ikke hvile i gyngestolen. Jeg vil være der det skjer, sier Astrid Nøklebye Heiberg.

Det er hun nå. Landets eldste statssekretær har hendene fulle med å lede arbeidet med en ny seniorpolitisk strategi. Målet er å tilrettelegge for aktive eldre i alle sektorer. Jeg vet at hun ser fram til å få innspill fra dere!

Kjære alle sammen,

Å være del av et fellesskap er ikke bare godt for helsa.

Det er også i fellesskap vi finner de beste løsningene.

Og det er i fellesskap vi skal møte utfordringene.

Tusen takk for at dere vil bidra!