Regjeringens syn på helseindustrien

Kjære alle sammen!

Jeg er glad for å være her hos dere i dag.

Tittelen på denne talen er "Regjeringens syn på helseindustrien".

La meg ta kortversjonen først. Dere finner den på side 41 i regjeringserklæringen. Der står det:

"Regjeringen vil ta i bruk alle gode krefter for å sikre pasientene helsetjenester med høy kvalitet, mer valgfrihet og større mangfold i tilbudet."

Kjære publikum.

Dere er de gode kreftene. Jeg er glad for å ha dere med på laget når vi skal skape pasientens helsetjeneste.

For det er det vi skal gjøre sammen.

Jeg skal også gi dere den lange versjonen.

Men la meg ta dere med på en liten omvei først.

Jeg antar dere følger med på hva mediene melder om helse.

Det gjør jeg også.

Jeg har merket meg en ting. Når det er snakk om fremskritt eller utvikling handler det nesten alltid om de store gåtene.

GÅTEN ER LØST, melder mediene med store bokstaver.

Det kan handle om kreftgåten.

Det kan handle om MS-gåten.

Det kan handle om alzheimer-gåten eller parkinson-gåten.

Når man leser litt mer enn selve tittelen finner man som oftest ut at det ikke er den store gåten som er løst. At det handler om en liten brikke som har falt på plass i det store puslespillet.

Vi er alle naturlig nok opptatt av å løse de store gåtene.

For da kan vi jo finne den rette kuren. Den som gjør oss friske.

Men helse handler ikke bare om å berge livet.

Det handler om å mestre det også.

Derfor vil jeg også slå et slag for de små gåtene.

De gradvise forbedringene. Og de smarte løsningene.

Forsking for å løse kreftgåten er viktig. Men for dem som har fått sykdommen er det også av stor viktighet at noen utvikler medisinene slik at de blir mer treffsikre og gir færre bivirkninger.

Forskning for å løse MS-gåten er viktig. Men for dem som lever med sykdommen er det også av stor viktighet at noen utvikler teknologiske løsninger som gjør det mulig å greie seg selv i sitt eget hjem.

Om helse og mestring

I 1948 definerte Verdens helseorganisasjon(WHO) helse slik:

«En tilstand av fullkomment legemlig, sjelelig og sosialt velvære, og ikke bare fravær av sykdom eller lyter.»

Tanken var nok å understreke at helse er mer enn fravær av sykdom. Men jeg tror denne definisjonen også har bidratt til at vi har definert god helse som det å være fullstendig frisk.

Det er i grunnen ikke så rart. Vi har lykkes med å forebygge og helbrede mange helseproblemer. Resultatet er at vi lever bedre og lengre enn noen sinne.

Paradoksalt nok fører det til at mange av oss før eller senere i et langt liv opplever en eller annen form for helsesvikt.

Noen av oss kommer også til å leve hele livet eller store deler av det med kroniske sykdommer eller funksjonsnedsettelser.

Derfor ønsker jeg en diskusjon om hva vi egentlig mener med helse. Jeg mener at vi må bort fra forestillingen om at det normale er fravær av sykdom.

I vinter traff jeg noen som kan inspirere oss til å se på helse på en ny måte. Jeg var ledsager på Ridderrennet.

Hvert eneste år samles rundt 500 deltakere med funksjonsnedsettelser på Beitostølen for å delta i aktiviteter og konkurranser. Høydepunktet er rennet der deltakerne går inntil 20 km på ski med egen ledsager.

De fleste av oss synes to mil på ski er en ganske lang tur. Tenk deg å gå samme distanse uten å se. Å sette utfor bratte bakker og suse inn i knappe svinger uten annet å styre etter enn stemmen til ledsageren din.

De fleste som har gått en mil eller to på ski i raskt tempo kjenner det i lårene. Tenk deg at du staker samme distanse sittende og kun ved bruk av armene.

Jeg tror at deltakerne på Ridderrennet kan inspirere oss til å endre vårt syn på helse.

Kanskje helse handler om mer enn fravær av sykdom?

Kanskje helse også handler om å mestre de fysiske og psykiske belastningene som kropp og sjel utsettes for?

Det vil være en definisjon til å leve med.

En definisjon for mennesker – ikke maskiner.

Legene Per Fugelli og Benedicte Ingstad har intervjuet folk om hva god helse er for dem. En kvinne i 60-årene sier det slik:

"For egentlig mannen min, han blir 71 år, han er bypass-operert, han har slitt med litt høyt blodtrykk og sånn, men det ville ikke falle meg inn å si at han har dårlig helse. Og sjøl har jeg vært uheldig for 10-12 år siden og brekt ryggen, og jeg måtte uføretrygde meg etter en stund. Jeg våkner om natta fordi jeg har vondt i ryggen, men jeg vil ikke si at jeg har dårlig helse."

Det er ikke bare godt sagt.

Det viser også at det er god helse i å mestre egen sykdom.

Å mestre helseproblemer angår ikke bare dem med kroniske sykdommer eller funksjonsnedsettelser.

Både tenåringsjenta med spiseforstyrrelser som banker på helsesøsters dør og den middelaldrende mannen som blir utredet for kreft på universitetssykehuset har behov for å mestre egen sykdom og behov for å ta del i beslutningene om egen behandling.

Å mestre sykdom handler også om å forebygge den.

For legen som gir pasienten beskjed om at han må settes på medisiner hvis han ikke tar tak i egen helse, inviterer i bunn og grunn pasienten til å mestre eget liv.

Mestring kan ikke doseres og gis etter behov. Det må læres.

Mestring krever at pasienten medvirker og tar egne ressurser i bruk.

Da trenger vi løsninger som legger til rette for dette.

Her spiller dere en viktig rolle!

Om legemidler

Når dere utvikler bedre og mer treffsikre legemidler hjelper dere ikke bare mennesker til å bli friske.

Dere gjør det også lettere for dem som ikke kan bli friske å leve med sykdommen.

Når dere utvikler mer skånsomme metoder gjør dere ikke bare behandlingen bedre.

Dere sørger også for at møtet med helsetjenesten blir mindre belastende for dem som lever med sykdom over tid.

Vi arbeider nå med en stortingsmelding om legemidler der vi vil vurdere virkemidler som stimulerer til mer forskning, innovasjon og næringsutvikling.

Riktig bruk og god informasjon blir også et viktig tema.

For kort tid siden møtte jeg ungdommer fra Psykiatriproffene.

De fortalte om medisinering uten noen form for informasjon.

- Vi blir usikre når vi ikke vet. Da vet vi ikke hva som skjer med oss og rundt oss. Og hvis vi ikke får informasjon, så finner vi det selv på nettet. Da blir vi redde, fortalte en ung gutt.

Han viste oss at manglende informasjon gir manglende mestring.

God informasjon setter derimot brukeren i stand til å mestre egen bruk av legemidler – og egen sykdom.

Helsepersonell trenger også mer og bedre informasjon. Vi ser at det forskrives feil legemidler, for mange eller for få legemidler, uheldige kombinasjoner eller feil doseringer.

Dette er utfordringer vi skal ta tak i.

Ny teknologi gir nye muligheter.

Vi er nå i ferd med å åpne opp for nettapotek i Norge. Det blir en spennende videreutvikling av denne sektoren. Og viktigst av alt:

Det vil gjøre legemidler lettere tilgjengelig for dem som bor i mindre sentrale strøk.

Det blir viktig at pasientene får like god informasjon om bruk av legemiddelet som når de henter medisinen på apoteket. Derfor har vi gitt Statens legemiddelverk i oppdrag å vurdere hvordan vi skal sikre god pasientinformasjon og sikker forsendelse.

Om teknologi

Men teknologi kan brukes til langt mer enn nettapotek! Teknologi blir en av bærebjelkene i fremtidens helse- og omsorgstjeneste.

Ved hjelp av teknologiske løsninger kan vi bringe ekspertisen til pasienten i stedet for å bringe pasienten til ekspertisen.

Legespesialisten trenger ikke lenger å stå ved sengekanten for å vurdere den som er syk. Det kan ordnes på videokonferanse med toveis bildedekning. Slik samarbeider sykehuset i Longyearbyen med Universitetssykehuset i Nord-Norge.

Ved Ringerike sykehus har de ikke lenger barnelege i vakt. Der kobler de barnelegen fra Drammen rett inn i traumerommet når behovet oppstår.

Bruk av teknologi blir en viktig del av helse- og sykehusplanen vi nå arbeider for fullt med i departementet.

Tunge arbeidsoppgaver på sykehus og sykehjem blir lettere ved hjelp av nye teknologiske løsninger.

Min statsrådkollega Jan Tore Sanner var nylig på besøk ved Innovasjonssenteret ved Høgskolen i Vestfold og Buskerud.

Der fikk han prøve en seng som gjør det mulig for bevegelseshemmede både å legge seg og stå opp for egen maskin – bokstavelig talt.

Velferdsteknologi gjør det mulig for mennesker med kroniske sykdommer og funksjonsnedsettelser å bo hjemme og mestre egne liv.

Komfyren som slår seg av etter en bestemt tid gjør det mulig å fortsette å lage mat selv om hukommelsen svikter.

Soveromslyset som slår seg på ved bevegelse gjør det enklere å komme seg til badet på nattestid.

Smarte løsninger trenger ikke nødvendigvis være høyteknologiske.

Den lille enkle knappeknepperen har gjort det mulig for mange eldre herrer å kneppe skjorten selv i stedet for å sitte på sengekanten og vente på hjelp.

Jeg har selv sett at det er mange ting på gang på dette området.

Det er gledelig! Vi ønsker en satsing på velferdsteknologi.

Om behandlerne

Smarte teknologiske løsninger og treffsikre legemidler er viktige. Men møtet mellom mennesker er det aller viktigste for pasientene.

Det er ikke veldig lenge siden pasientens viktigste form for kommunikasjon med doktoren var å nikke taust til det som ble sagt.

Mye har heldigvis endret seg siden den gang. I legeloven fra 1980 fikk pasienten rett til opplysninger om egen helsetilstand og behandling.

I 1999 vedtok Stortinget den aller første pasientrettighetsloven. Da fikk pasienten rett til medvirkning og informasjon. Et par år etter kom fritt sykehusvalg og retten til å velge fastlege.

I dag er det en selvfølge at pasienter skal ha medbestemmelse. Men vi er ikke i mål. Derfor må både de som møter pasientene i det daglige og vi som arbeider med de lange linjene stille spørsmålet: Hvordan hadde det vært hvis pasienten fikk bestemme?

Bevisstheten om dette er økende. Flere medisinske fakulteter reviderer for tiden studieplanene sine. Ved Universitetet i Tromsø er det et mål at studentene skal få systematisk trening i både samhandling og kommunikasjon med pasienter gjennom hele studiet.

Universitetssykehuset i Nord-Norge har et eget opplegg på nett der pasienter med nyresvikt er med på å legge opp et behandlingsløp for seg selv gjennom å beskrive egen sykdom og livssituasjon.

Ved Radiumhospitalet har pasienter med brystkreft fått prege tilbudet. Der har de laget prosjektet som heter "Hvis pasienten fikk bestemme" om utredning ved mistanke om brystkreft.

Her samarbeidet fagfolk og pasienter om løsninger som passet pasienten. Ventetiden gikk drastisk ned takket være at man brukte pasientenes erfaringer i forbedringsarbeidet.

Jeg kjenner til flere lignende eksempler.

Så vi er på rett vei!

Om HelseOmsorg21

Vi trenger ikke bare varme hender når vi skal bygge fremtidens helse- og omsorgstjeneste. Vi trenger kloke hoder også.

I regjeringsplattformen understreker vi at vi vil satse på forskning, innovasjon, næringsutvikling og teknologiutvikling.

Offentlig sektor bør i større grad være en pådriver for innovasjon.

Vi må jakte på bedre løsninger. Det innebærer ikke bare å utvikle nye produkter. Vi må også ta i bruk kjente varer, kjente teknologier og kjente tjenester på nye måter og nye områder.

Jeg er glad for at vi nå får en samlet strategi for forskning og innovasjon på helse- og omsorgsfeltet.

Neste måned mottar statsministeren og jeg HelseOmsorg21, som strategien kalles. Den vil koble myndigheter, tjenester, næringsliv, forskningsmiljøer og brukere tettere sammen.

Jeg har store forventninger. Både til strategien og til samarbeidet med dere.

Sammen utgjør vi de gode kreftene.

Sammen skal vi løse de små og store oppgavene.

De små og store gåtene.

Tusen takk for meg!