Offentliggjøring av nye resultater fra nasjonale medisinske kvalitetsregistre

Kjære alle sammen,

Fjorårets presentasjon av resultatene fra våre nasjonale kvalitetsregistre var en milepæl.

Nå er det gått ett år, og jeg er glad for å kunne slå fast:

Arbeidet går i riktig retning.

Vi blir stadig flinkere til å registrere, og stadig flinkere til å bruke dataene til å forbedre kvalitet:

• 22 av 47 registre dokumenterer pasientenes egne oppfatninger av helsetjenesten – Flere enn i fjor og enda flere arbeider nå med å få det til.
• Flere registre inkluderer pasientene i arbeidet med å planlegge og styre registrene. Det er bra.
• Mer enn halvparten av våre 47 nasjonale kvalitetsregistre viser nå resultater på sykehusnivå. Det er viktig for at dataene skal bli mer relevante.

Kvalitetsregistrene dekker stadig mer av det som skjer i helsetjenesten.

Men, vi må ta inn over oss at vi ikke er i mål:

Det gjenstår fremdeles en stor og viktig jobb.

Vi må holde trykket videre.

 I oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene for 2014 stilte jeg krav om at alle medisinske kvalitetsregister med nasjonal status skal:

• ha nasjonal dekningsgrad
• omfatte pasientrapporterte effektmål
• benyttes til regelmessig evaluering av klinisk praksis, systematisk forbedringsarbeid og forskning.

Vi er enda ikke i mål. Våre nasjonale kvalitetsregistre skal ha så høy dekningsgrad at de kan levere pålitelige resultater også på sykehusnivå.

Det er et lederansvar å sikre at sykehusene leverer data, og også etterspør resultater fra registrene til bruk i forbedringsarbeid! 

Som mange av dere sikkert vet vil regjeringen skape pasientens helsetjeneste:

En helsetjeneste som setter pasienten i sentrum, og som tilpasser organiseringen for å gi rask, trygg og god hjelp når sykdom rammer.

Vi vil skape en helsetjeneste som er preget av mer åpenhet om både det som går bra og det som ikke går fullt så bra. Åpenhet er en forutsetning for kvalitet.

Måling av kvalitet og åpenhet skal dokumentere ubegrunnet variasjon og brukes i styring nettopp for å begrense nettopp ubegrunnet variasjon.

Så kan vi strebe mot et mer likeverdig og godt helsetilbud til alle.

Pasienterfaringer og pasientopplevd kvalitet skal, sammen med medisinsk kvalitet, brukes mer aktivt i arbeidet med å sikre god og trygg behandling i norske sykehus.

Dere som er her i dag vet godt at all behandling også er forbundet med risiko.

Uønskede hendelser vil alltid kunne skje i helsetjenesten, men det må jobbes mer for å redusere risiko for komplikasjoner og feil.

Norsk helsetjeneste skårer generelt godt på kvalitet i behandlingen, men dårligere på pasientopplevelser, kommunikasjon, samhandling og organisering. Samtidig ser vi at pasientopplevd kvalitet er viktig for å oppnå gode resultater av behandling og redusere risiko for svikt, og at pasientopplevd kvalitet påvirker den medisinske kvaliteten.

En viktig forutsetning for kvalitet er tilgang på nødvendige pasientopplysninger.

Dagens systemer legger ikke godt nok til rette for dette.

På fredag la jeg frem regjeringens første melding om kvalitet og pasientsikkerhet.  Fra nå skal det bli en årlig begivenhet.

Meldingen gjør opp status og gir Stortingen mulighet til å drøfte utfordringer og løsninger for å skape en bedre helsetjeneste for pasientene.

Meldingen er basert på informasjon fra pasient- og brukerombudene, Statens helsetilsyn og Norsk pasientskadeerstatnings årsrapporter for 2013. Andre kilder er Kunnskapssenterets meldeordning, sluttrapporten fra pasientsikkerhetskampanjen og nasjonale og internasjonale kvalitetsindikatorer.

Regjeringen arbeider med å utvikle kvaliteten i helsetjenesten gjennom mange tiltak og kommende stortingsmeldinger:

• ny behandling tas i bruk
• det satses på IKT
• vi styrker budsjettene
• vi legger til rette for kunnskapsbasert utvikling av tjenestene

Systemer og organisering, men ikke minst ledelse og kultur skal understøtte kvalitetsarbeidet.

Kvalitetsregistre gir viktig informasjon om behandlingstiltak og behandlingsresultater for særskilte pasientgrupper, med utgangspunkt i individuelle pasientforløp. Kvalitetsregistre er eneste måten vi kan fremskaffe denne informasjonen på i dag.

Kvalitetsregistre er derfor et viktig redskap for å følge behandlingskvalitet i norske sykehus, avdekke variasjon og å forbedre kvalitet, basert på pasientenes egne oppfatninger av situasjonen og helsepersonellets vurderinger.

Ved å inkludere pasientopplevd kvalitet i kvalitetsregistrene bidrar vi til at registrene støtter opp under målet om å skape pasientens helsetjeneste. Noen eksempler:

• Pasienter som er behandlet for hjerneslag rapporterer resultater når det gjelder funksjon, livskvalitet og hjelpebehov.
• Pasienter som er ryggoperert rapporterer behandlingsresultatene selv og følges opp 3, 6 og 12 måneder etter operasjonen.

Kvalitetsregistrene bidrar til åpenhet om kvalitetsforskjeller og inspirerer til å jevne ut kvalitet og redusere medisinsk ubegrunnet variasjon. Et eksempel:

• Barnediabetesregisteret viste i 2012 vise at bare 18 prosent av norske barn og ungdommer med diabetes 1 oppnådde behandlingsmålet for langtids blodsukkernivå. I 2013 viste regisetret at 29 prosent hadde nådd dette behandlingsmålet.

Hadde vi ikke hatt register, så ville vi ikke visst om dette.

Gjennom informasjon om kvalitet og resultater gir kvalitetsregistre grunnlag for å redusere ubegrunnet variasjon i behandlingstilbud og bedre behandlingskvalitet:

Norsk MS-register har vist at det er betydelige og ubegrunnede geografiske forskjeller i hvor stor del av MS-pasientene som tilbys moderne medikamentell behandling for sykdommen sin. Slik informasjon kan bidra til at ubegrunnede forskjeller i praksis reduseres og at pasientene får likeverdig kvalitet uavhengig av hvilket sykehus de behandles ved.

Gastronet har bidratt til å forbedre praksis og metoder ved ubehagelige tarmundersøkelser. Forskjeller er nå jevnet ut og pasientene opplever gjennom det mindre smerte og ubehag. Vi finner altså konkrete resultater som har stor betydning også for den pasientopplevde kvaliteten.

Dette er konkrete resultater som har betydning for pasientenes opplevelse av kvalitet.

Kjære alle,

Vi har et felles mål om en helsetjeneste som gir rask, trygg og god hjelp når sykdom rammer.

Det pågår mye bra arbeid for å sikre bedre kvalitet og pasientsikkerhet. Helseregistrene er en viktig del av dette.

Kvalitet og pasientsikkerhet vil være tema i flere av stortingsmeldingene og planene som regjeringen vil legge frem i 2015. Vi jobber med en primærhelsemelding. Vi har bevilget penger til et register for kommunale tjenester. Vi jobber med helse- og sykehusplan, folkehelsemelding og legemiddelmelding.

Stortingsmeldingene vil legge føringer for utviklingen i helse helse- og omsorgssektoren de neste årene.

Vi ønsker høy politisk bevissthet og stor oppmerksomhet om dette arbeidet. Det viktigste fremover nå er:

• at ledere i samarbeid med personell og brukere evner å endre praksis og kultur slik at pasientens sikres likeverdig tilgang til gode og trygge tjenester
• at vi bruker kunnskapen som kvalitetsregistre gir oss til kvalitetsforbedringsarbeid, og
• at de som registrerer og rapporterer til registrene opplever dette som meningsfullt fordi dette er data som trengs og blir brukt til forbedring.

Takk til dere alle. Jeg vet at mange har jobbet i flere år med å få på plass registre, nå er vi ved en milepæl der vi begynner å høste resultater. Gratulerer og lykke til videre!