Regjeringens oppfølging av H021

Sjekkes mot fremføring

Det er en stor glede for meg å kunne presentere regjeringens handlingsplan for forskning og innovasjon, oppfølging av HelseOmsorg21, på hjemmebane her i oljebyen Stavanger. Jeg – og sikkert mange av dere andre i salen – er stolte av å være fra oljebyen – fordi det blant annet betyr å være i front.

Nå er norsk økonomi i omstilling, med nedbemanning i oljesektoren og mange som opplever tunge dager etter å ha mistet jobben. Men skal vi møte utfordringen med å henge med hodet og legge kompetansen på teknologi og utvikling i skuffen? Selvfølgelig skal vi ikke det.

Stavangerregionen sitter på unik teknologikompetanse som vi kan overføre til andre næringer utenfor olje og gass. Innenfor helse kan det for eksempel bety e-helse, persontilpasset medisin og neste generasjon av velferdsteknologi og medisinsk-teknisk utstyr som hviler på avansert kompetanse.

Handlingsplanen peker blant annet på behovet for en helhetlig satsing for at helse skal bli en sterkere næring i Norge. Det er en grunn til at både statsministeren, jeg som helse- og omsorgsminister, kunnskapsministeren og næringsministeren står som avsender av handlingsplanen, og at flere andre departementer har deltatt arbeidet. Det er fordi regjeringen stiller seg bak HelseOmsorg 21-strategiens visjon "kunnskap, innovasjon og næringsutvikling for bedre folkehelse", og for å gjøre det til mer enn en visjon, må vi ha et bredt samarbeid. Vi skal ta vår del av jobben, men jeg vil understreke at vi forventer mye av dere. Dere har bidratt til å lage strategien, og må ta deres del av ansvaret for å følge den opp.  

Pumps & Pipes – H021 i miniatyr

Og jeg vet at dere er i gang allerede. Forskerne ved IRIS, sykehuset, universitetet, kommunen og Greater Stavanger har pekt ut helse og omsorg som satsingsområde, og flere har vært på meg for å gi støtte til prosjektet Norwegian Pumps & Pipes. For å si det sånn – dere har en meget ivrig ordfører her i byen, som ikke gir seg. Derfor har vi i statsbudsjettet for 2016 foreslått å sette av 5 mill. kroner til Pumps & Pipes. Dette skal bidra til koble aktører innen helse og olje sammen, og på sikt bidra til teknologioverføring fra en sektor til en annen og dermed gi ny næringsutvikling.

Dette vet jeg vi skal få en nærmere presentasjon av etterpå, så jeg skal gå videre med å si litt om hvorfor prosjektet er en god illustrasjon på det HelseOmsorg21 handler om.

Kunnskapsbasert tjenesteutvikling

Mitt prosjekt er å skape pasientens helsetjeneste, og det betyr at pasientens behov og erfaringer skal være førende – også innenfor forskning og innovasjon. Brukerne skal være med i alle ledd av prosessen, fra å peke ut hva slags forskning og innovasjon det er behov for, til å bli hørt når den nye kunnskapen skal innføres i tjenestene. Nytteverdien for pasienten  skal vektlegges i vurderingen av hvilke prosjekter som får midler. Dette vil gi mer relevant forskning og innovasjon, som det vil være lettere å ta i bruk.

Vi vil gi flere pasienter tilgang til de nyeste og beste behandlingsformene, og legger derfor til rette for mer utprøvende behandling gjennom kliniske studier. Vi foreslår å opprette et nasjonalt program for klinisk behandlingsforskning i spesialisthelsetjenesten. Dette vil gi flere pasienter mulighet til å delta i kliniske studier. Det skal også bli lettere for pasienten å få informasjon om hva slags studier det er mulig å delta i, gjennom en ny nettside på helsenorge.no.

Vi tar også i bruk behovsidentifisert forskning som et nytt virkemiddel for å finne problemstillinger basert på innspill fra pasientene. Virkemiddelet innebærer at en andel av midlene i de tre nye helseprogrammene i Forskningsrådet, samt til det nevnte programmet for klinisk behandlingsforskning, blir reservert til forskningsprosjekt som er valgt ut i fra behovet til pasientene. Det kan bidra til at vi får kunnskap som er viktig for befolkningens helse, og som forskere eller industriens muligens ikke hadde tatt initiativ til på egenhånd – og ikke minst forskning og innovasjon som blir tatt i bruk i praksis.

Et annet viktig punkt, er at vi vil ha mer forskning i kommunene. Forskning på og i kommunale helse- og omsorgstjenester vektlegges i de tre nye programmene i Forskningsrådet, og handlingsplanen inneholder tiltak som kan bidra til et kunnskapsløft.

Blant annet har vi gitt kunnskaps- og kompetansesentrene et nytt samfunnsoppdrag – de skal ta ansvar for å delta i forskning og relevante forskningsnettverk. Slik skal sentrene bli mer tilgjengelige for kommunene, og bidra til å utvikle tjenestene til innbyggerne. Sammen med Kompetanseløft 2020 som var en del av budsjettet for 2016, skal H021 gi kommunene et kunnskapsløft. Begge innsatsområdene er ledd i en langsiktig innsats.

Jeg kan her i dag fortelle at vi styrker kommunal sektors deltagelse i HelseOmsorg21-rådet med to nye representanter. Velkommen til Nina Myrvold, kommunaldirektør for helse og omsorg i Bergen kommune og Kåre Reiten leder for for Levekårsstyret i Stavanger og spesialist i allmennmedisin.

Nye samarbeidsformer

De vil altså bli en del av den fine gjengen dere ser på bildet her! Jeg er stolt av det vi har fått til, og det er langt på vei takket være innsatsen til HelseOmsorg21-rådet. Her har vi samlet de viktigste aktørene, og vi har store forventinger til at de skal være pådrivere også fremover.

Vi ønsker et bredt samarbeid,og følger tilrådingen i HelseOmsorg21-strategien om å bygge ned barrierene for samarbeid mellom universitetene, høyskolene og helseforetakene. Sammen med kunnskapsministeren har jeg oppnevnt en høynivågruppe som skal kartlegge barrierer og utvikle handlingsrommet for samarbeid.

Vi har lite helseindustri i Norge sammenlignet med andre land, og derfor liten kultur for utveksling mellom akademia, helsetjenestene og næringslivet. Dersom vi skal løse de utfordringene vi står i, både i helse- og omsorgssektoren og i den økonomiske politikken, må alle gode krefter med. Vi ønsker å legge til rette for at næringslivet kan utvikle nye løsninger i dialog med helse- og omsorgstjenestene. Helse- og omsorgssektoren skal være en kompetent og krevende bestiller av innovative løsninger. Vi legger til rette for dette gjennom forenklinger i anskaffelsesreglene, og gjennom kompetansebygging og leverandørutviklingsprogram. Gjennom Invest in Norway ønsker vi å gjøre Norge attraktivt for utenlandske investorer.

Satsingen på helse som næringpolitisk satsingsområdet illustrerer at vi ikke kan tenke snevert eller sektorvis hvis vi skal lykkes. Vi må benytte oss av det brede virkemiddelapparatet som finnes.

For eksempel har regjeringen allerede styrket BIA-programmet, Forny2020-programmet og Skattefunn-ordningen i Forskningsrådet. I budsjettet for 2016 foreslår vi å styrke det enda mer. Dette er ordninger som er bredt innrettet, men som helse- og omsorgsprosjekter når høyt opp på, og mottar mye midler fra.

Regjeringen som tilrettelegger

Vi ser det som det offentliges oppgave å legge til rette for gode forskningsmiljøer og utvikling av nye ideer. Det gjør vi gjennom denne handlingsplanen, gjennom Langtidsplan for forskning og utdanning og gjennom regjeringens Gründerplan som ble lansert forrige måned. Det er også vår rolle å sikre finansieringen av den grunnleggende forskningen og at forskere har tilgang til utstyr og laboratorium. Derfor har regjeringen styrket Forskningsrådets program for Fri prosjektstøtte og sagt at bevilgningene til forskingsinfrastruktur skal økes med 400 mill. kroner innen 2018. I tillegg skal vi investere i bygg.

Vi skal også sørge for at tilgangen på helsedata blir så god som mulig innenfor rammene av personvern og sikker datahåndtering.

Vi jobber med å modernisere og samordne ulike registre, og foreslår flere nye registre: Et kommunalt register og register over legemiddelbruk og for psykisk helse- og rus.

I omstillingstider – slik vi er inne i nå – er det viktig å ha et virkemiddelapparat som treffer, og jeg kunne sikkert sagt mer om tilrettelegging. Men jeg tror jeg lar det bli opp til dere å lese planen.

For det er ikke statens jobb å plukke vinnere, enten det er forskningsprosjekter, bransjer eller geografiske områder. Derfor ser jeg på dere, og gleder meg til å høre på de som skal snakke etter meg. Jeg er spent på reaksjonene fra Rådet, og jeg er sikker på at Christine har interessante betraktninger rundt helse, vekst og omstilling i Stavanger. For selv om oljebransjen har sett bedre tider, er det fortsatt behov for kompetanse på høyavansert teknologi. Man må bare bruke den på nye måter.

Jeg er helt sikker på at jeg også i fremtiden vil være stolt av å snakke om utviklingen i hjembyen min. Og at vi Rogalendinger fortsatt vil være stolte av å være i front.

Takk for oppmerksomheten!