Om fiskens fortreffelighet

Jeg spiste ofte fisk til middag da jeg var liten.
Faren min jobbet på Ekofisk.
Han pleide å fiske fra plattformdekket når han hadde fri.
Der dro han opp både torsk og lyr.
Fangsten ble brakt frossen hjem til familien i en bag.
Når fisken havnet på middagsbordet, var det aldri noen som spurte om vi barna likte den eller ikke.
Det var en selvfølge at vi spiste det som stod på bordet.   
Så det gjorde vi.

Jeg skal ikke late som om jeg elsket alle fiskemiddagene som ble fraktet hjem i kjølebagen fra Ekofisk.
Jeg skal heller ikke late som om alt var bedre før.
For det var det ikke.
Mye har skjedd på matfronten siden jeg var barn.
Det meste er veldig bra!
Utvalget av matvarer er bedre enn noen gang.
Kunnskapen om hvor viktig det er å spise sunt er høyere enn noen gang.
Men likevel, kjære venner.
Vi spiser for lite fisk, frukt og grønt.
Vi spiser for mye salt, sukker og fett.
Det må vi gjøre noe med!
I dag handler det om fisken og dens fortreffeligheter.
For det er virkelig snakk om fortreffeligheter!
Jeg skal ikke akkurat hevde at fisk gir evig liv.
Men den kan gi et bedre og et lengre liv!
Spiser du fet fisk, reduserer du risikoen for hjertesykdom.
Å erstatte noe kjøtt med fisk er sunt i seg selv,
fordi høyt inntak av kjøtt ikke er bra for helsa.
Jeg ser at det er mer og ny kunnskap på vei også!
Det er en fornøyelse å lese programmet for denne konferansen.
Her ser jeg interessante studier om sjømatens betydning for helsa vår.
Her ser jeg foredrag om hvor viktig kostholdet er både for læring hos barnehagebarn og for konsentrasjon hos ungdomsskoleelever.
Forrige uke fikk vi en kortversjon av fortellingen om fiskens fortreffeligheter.
Da viste Forbrukerinspektørene på NRK en reportasje om en kjøttglad familie som ble utfordret til å spise fisk til middag fire uker i strekk.

Mor i familien, som heter Bente Haug, var litt bekymret i forkant. 
– Vi hadde veldig liten erfaring med fisk. Kjøtt er så enkelt, men hva skal man lage av fisk? Og vi lurte på om vi ville få i gutta nok mat, sa hun.

Mor, far og tre sønner i tenårene ble sjekket på alle vis før forsøket.
Vekt, blodtrykk, fettprosent og blodverdier ble målt.
Etter fire uker med fisk til middag hadde familien gått ned fjorten kilo.

Og ikke nok med det!
Alle hadde redusert det negative kolesterolet.
De hadde redusert sukker og fettstoffer i blodet.
Blodtrykket hadde gått ned.
Det samme hadde fettprosenten.

Og ikke nok med det!
Mors bekymring for tenåringsguttene var fullstendig ubegrunnet.
Hun sa dette etter forsøket:
-Den beste effekten merker vi på gutta. Alle sier de har fått mer energi og orker å gi mer på fotballtrening.

Hva viser dette oss?
Jo.
Det viser oss to ting.
En sørgelig sannhet og en oppløftende opplysning.

La oss ta den sørgelige sannheten først:
For mange voksne har fordommer mot fisk!
De har vokst opp med fiskemiddager på sytti og åttitallet.
Da fiskeutvalget var lite og fiskebeina mange.
Da handlet det ikke om at fisk var godt
Da handlet det om at fisk var sunt og at du skulle spise opp.

Dette er min generasjon.
Jeg tror dessverre vi har videreført fordommene til dagens barn og unge.
Jeg kjenner en mor til en ung fotballspiller. Hun fikk følgende beskjed på e-post før sønnen skulle reise på helgecup med laget sitt.

"Ingen måltider blir servert med fisk. Dere trenger ikke å gi beskjed om at dere har spillere som ikke spiser fisk."

Det er jo en litt trist e-post. 
Den forteller ikke bare om unge som ikke spiser fisk.
Den forteller også om voksne som er med på å opprettholde negative holdninger til fisk.
Jeg vet at mange foreldre sliter med dette.
Barn i dag gjør ikke som søstrene mine og meg.
De spiser ikke det som står på bordet uten å mukke.
Så hva skal mor og far gjøre når storesøster brekker seg over breiflabben og lillebror lar laksen ligge?
Lokke med dessert?
Eller true med husarrest?
Jeg tror ingen av delene er løsningen.

Og det bringer meg fra den sørgelige sannheten til den oppløftende opplysningen!

Saken på NRK viser oss jo at folk kan endre både holdninger og matvaner når de får mer erfaring med fisk.
Det vil jeg kalle oppløftende!

Her har vi en jobb å gjøre.
Det er jobb som må gjøres i offentlig sektor,
i privat sektor
i frivillig sektor.

La meg kort nevne de viktigste grepene som jeg har ansvar for:
Sju departementer jobber nå for fullt med en ny handlingsplan for kosthold som kommer til å inneholde konkrete tiltak for å fremme et sunt kosthold i hele befolkningen.
Her er fisk og sjømat selvsagt et viktig tema.
Planen blir lagt fram neste år. 

I departementet mitt er vi opptatt av at det skal være lett å velge sunt.
Vi har nøkkelhullmerkingen som hjelper mange til å velge de sunneste produktene når jakter på raske middager i dagligvarebutikkene.
Mange fiskeprodukter er smykket med Nøkkelhullet!

Vi har et eget – og svært godt – samarbeid med næringen der målet er produksjon av sunnere matvarer. Da blir maten som finnes i alle kjøleskap og kjøkkenskap litt sunnere.

Vi er spesielt opptatt av at barn og unge skal ha et variert kosthold – som inneholder fisk.
Derfor hever vi kunnskapen om kosthold i skoler og barnehager.
Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet her i Bergen spiller en viktig rolle i dette arbeidet!
Vi støtter initiativer der barn og unge lærer å like og lage sunn mat.
Fiskesprell – som de fleste av dere sikkert kjenner til – er ett av dem.

Jeg er overbevist om at privat sektor er interessert i å ha rolle i arbeidet med å bedre befolkningens kosthold og få flere til å spise fisk og sjømat.
Det er jo bra for bisnissen at kundene lever lenge!

Jeg er også overbevist om at frivillig sektor er i ferd med å bli mer interessert i barns kosthold.
Vi ser at det nå serveres mer enn sjokoladekaker på fotballcupene.
(Selv om fisken ser ut til å la vente på seg.)    

Kjære venner!
Jeg er overbevist om at vi kan få til mye.
Se bare på hva som skjedde med sushien!
I dag spiser mange barn og unge rå fisk.
Ikke fordi mor truer med husarrest.
Ikke fordi far lover søtsaker til dessert.    
Neida.
De spiser sushi fordi de syntes det er godt.
Vi snakker mye om at fisk er sunt.
Vi må snakke mye om at den smaker godt også!
Barn og unge spiser jo ikke mat fordi den er sunn.
De spiser mat fordi den smaker godt.
Jeg tror at barna er en del av løsningen!
De er ofte med på å bestemme hva som blir med hjem fra butikken og hva som settes på middagsbordet.
Mange barn og unge har engasjert seg som miljø-agenter for å få voksne til å ta mer miljøvennlige valg.
Jeg har tro på at vi kan gjøre det samme når det gjelder mat.
Jeg har tro på at vi kan mobilisere barn og unge som mat-agenter for et sunnere og mer bærekraftig kosthold.
Dette ser vi nå på sammen med Tine og EAT.
NCD- alliansen, som består av Kreftforeningen, Diabetesforbundet, Nasjonalforeningen for folkehelse og Landsforeningen for hjerte- og lungesyke engasjerer seg også i dette arbeidet.
I tillegg skal vi selvsagt involvere hovedpersonene – det vil si barn og unge.
Vi er nå i gang med å utrede dette.
Målet er starte en ordning med mat-agenter neste år.

Kjære alle sammen!
Jeg må innrømme at jeg ikke savner bagen med frossen fisk fra Ekofisk.
I dag spiser jeg ikke lenger fisk fordi jeg er nødt.
I dag spiser jeg fisk fordi det er godt.

Akkurat det håper jeg flere kommer til å gjøre i fremtiden!