Oppstartkonferanse for psykisk helse og rus

Kjære alle sammen

Da jeg ble helseminister, var jeg tydelig på at vi skulle innføre pakkeforløp for kreft. Vi hadde planen klar!

Oppdraget gikk til helseregionene og til Helsedirektoratet som organiserte arbeidet med 28 pakkeforløp.

Det gikk fort, og det gikk på skinner.

I januar 2015 gikk startskuddet for de fire første pakkeforløpene, og så ble alle de andre pakkeforløpene innført som perler på en snor.

Mer enn 200 engasjerte fagfolk, pasienter og brukere har arbeidet med å få pakkeforløpene på plass.

Det var flaskehalser. Det var frustrasjon.

Det var entusiasme, og det var engasjement.

Til sammen et enormt felles løft for å få alt på plass.

Og pakkeforløpene er blitt en suksess. Resultatene er gode, og mer enn 70 prosent av forløpene gjennomføres innen tiden som er satt.

Jeg vet at jeg har pasienter, pårørende og helsepersonell med meg i en slik beskrivelse.

Nesten daglig treffer jeg folk som stopper meg og forteller hvor viktig pakkeforløp for kreft har vært for dem.

Det er jeg både stolt og glad for.

Vi begynte med pakkeforløp for kreft. Grunnen er at kreft er et stort område der vi har klare retningslinjer og erfaringer fra andre land å bygge på.

Men den nye måten å organisere kreftbehandlingen på var bare en begynnelse.

Det var jeg også helt klar på fra første stund. Pakkeforløp for kreft skulle være lokomotivet som banet vei for nye pakkeforløp til andre pasientgrupper.

Vi har lært mye av prosessen vi har vært igjennom. Helsedirektoratet har høstet erfaringer som blir nyttige når vi skal i gang med pakkeforløp for psykisk helse og rus.

Fra første dag i regjering sa vi at mennesker med psykiske helseutfordringer og rusavhengighet skal prioriteres.

Jeg mener at vi har holdt det løftet.  

Pakkeforløp for psykiske helse og rus er en del av tiltakene for å oppfylle dette løftet.

Vi har flere mål med pakkeforløpene.  La meg peke på to av dem: 

For det første: Mer forutsigbarhet for pasienter som venter på utredning og behandling: De skal vite hva som skal skje, og når det skal skje. Det handler om trygghet og tillit.

For det andre: Mindre forskjellsbehandling av pasientene – ved at det kommer standarder for hva utredning og behandling skal inneholde. Og standardene skal være basert på nasjonale retningslinjer. 

Det haster å innføre pakkeforløp for mennesker med psykiske helseutfordringer og rusavhengighet:

Det er store ulikheter i behandlingen som tilbys.

Mange pasienter får ikke tjenestene de har behov for, og mange må vente altfor lenge før de får hjelp.

Det er ulikheter i det faglige innholdet, og det glipper i samhandlingen mellom nivåene.

Mer enn noen andre pasientgrupper står disse pasientene i fare for å falle mellom stoler.

Folk med psykiske helseutfordringer og rusavhengighet står for den største sosiale ulikheten i Norge i dag, med 20 år kortere forventet levetid enn resten av befolkningen.

En viktig grunn er at de ikke får hjelp til sine kroppslige sykdommer – antakelig blir de ikke sett godt nok.

Dette skal pakkeforløpene også fange opp.

Pakkeforløp for kreft møtte kritikk i planleggingsfasen, og de kritiske røstene var enda høyere da jeg sa at vi skulle starte arbeidet med pakkeforløp for psykisk helse og rus.

Pasientorganisasjonene var – med få unntak – positive fra starten, mens fagmiljøene var det stor uenighet.

Samtidig merket jeg meg at det i alle faggruppene var positive røster som gjerne ville prøve ut noe nytt.

Men bekymringen for å miste friheten til å bruke faglig skjønn var sterk, særlig gjaldt det legene.

De sa: Kreft og psykiske helseutfordringer og rusavhengighet kan ikke sammenliknes.

Og de sa: Vi kan ikke standardisere faglig arbeid på dette området – de individuelle behovene er så forskjellige.

Jeg har ikke fasitsvar på denne typen spørsmål. Det jeg vet er at alle pasienter har det samme behovet for å få koordinerte tjenester – enten de har kreft eller kols eller alvorlige kriser i livet.

For vi vet at for de aller fleste pasienter er det slik at ventetiden blir lettere dersom man vet hva som skal skje – når og hvordan og hvem som har ansvaret.

Målet med pakkeforløpene er slett ikke å sørge for at alle får samme behandling.

Målet er å sørge for at alle får god behandling.

Det er grunnen til at vi innfører pakkeforløpene. Pasientene skal få raskere og bedre behandling, det skal være rom for individuelle vurderinger, og behandlingen skal være tilpasset den enkeltes behov.

Og dette er viktige temaer som vil prege arbeidet dere skal gjøre i gruppene framover.   

Det er fortsatt mange som stiller spørsmål og er skeptiske. Det skal vi respektere, og jeg er sikker på fortsatt faglig debatt vil være nyttig i den fasen vi går inn.   

Jeg håper og tror at pakkeforløp for psykisk helse og rus etter hvert vil oppleves som en faglig styrke.

Det faglige skjønnet blir ikke mindre viktig enn før, men pakkeforløpene vil kunne gi tydeligere rammer å arbeide innenfor.

Pakkeforløpet er en ramme rundt pasientforløpet. Innholdet i behandlingen må defineres i tett samarbeid mellom pasienter og helsepersonell.

Jeg forventer at pakkeforløpene skal vise hvilke alternativer som finnes. På den måten blir det lettere for pasienten å være med og velge riktig behandling, selvfølgelig i samarbeid med behandleren.

Jeg er veldig glad for at Helsedirektoratet allerede er i gang med arbeidet med de første pakkeforløpene. Innen utgangen av 2020 skal 22 pakkeforløp innen psykisk helse og rus være på plass.

Jeg mener at pakkeforløpene er det beste eksemplet på pasientens helsetjeneste i praksis.

Pasientene slipper unødig venting, de føler seg trygge og de har en forløpskoordinator som har ansvar for å holde orden på avtaler og informasjon i en vanskelig tid.

Alle kan vi forestille oss hvordan det oppleves å få mistanke om alvorlig sykdom. 

Man blir redd og usikker – føler uro og frykt for fremtiden. Hele livet settes på vent. 

Likevel er det for mange som opplever at de blir kasteballer i et system – noen blir til og med vekk i systemet underveis. 

Logistikk, kommunikasjon og oppfølging går ikke som det skal.

Med pakkeforløpene vil vi bort fra uvisshet, utrygghet og mangel på informasjon.

Vi vil ha forutsigbarhet, tett samarbeid og god kommunikasjon.

Det er nettopp derfor pakkeforløpene er så viktige. Og at de har svart på pasientenes behov.

Derfor er de også blitt en suksess.

Tusen takk til dere som er her i dag, for at dere vil bidra i arbeidsgruppene og til å bygge pasientens helsetjeneste. Et arbeid som jeg håper blir en like stor suksess som pakkeforløp for kreft – og som vil oppleves som avgjørende for mange i en sårbar situasjon.

Jeg tror at en vesentlig grunn til at vi lykkes med pakkeforløpene, er måten de lages på. Pasienter, brukere og helsepersonell sitter rundt samme bord og diskuterer på likt nivå: Hva er viktig for pasientene?

Men vi skal ikke bare lage pakkeforløpene, de skal også innføres og da er det viktig med god forankring i pasient- og brukermiljøene.

Lykke til i arbeidet fremover og takk for at dere stiller opp for andre.