VG tilslører

Bakgrunnen for saken er mitt forslag om å innføre nøytrale tobakkspakninger. I juni la jeg frem lovforslag for Stortinget om endringer i tobakkskadeloven. Mitt mål er å hindre at barn blir avhengige tobakk. Lovforslaget er solid tuftet på kunnskapsoppsummeringer og forskning.

VG og avisens kilder ønsker å så tvil om dette gjennom luftige spekulasjoner og kreativ konspirasjon om hvorfor noe forskning er inkludert, og hvorfor annen forskning ikke er inkludert i lovforslaget.

La meg slå fast: Verken jeg eller departementet har ønsket å holde tilbake kunnskap for å få gjennomslag for standardiserte tobakkspakninger. Dette har VG fått grundig forklaring om fra departementet. Og Folkehelseinstituttets (FHI) ledelse har tilbakevist påstandene. Ingen av delene ser ut til å bite på avisens journalister, som tydeligvis har bestemt seg for en virkelighet vi ikke kjenner oss igjen i.

Enkelt forklart. Departementet ønsket å bruke studier og kunnskapsoppsummeringer i arbeidet med lovforslaget. Noen av disse valgte FHI å holde tilbake fordi de ikke var kvalitetssikret.

La oss ta det bit for bit

Helse- og omsorgsdepartementet har mottatt tre kunnskapsoppsummeringer om standardiserte tobakkspakninger, fra det daværende Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) til lovarbeidet.

Snus brukes i svært få land, og det finnes derfor lite forskning på effekten av standardisert innpakning av snus. Derfor ba departementet SIRUS om å utføre en ny studie om standardisert innpakning av snus.

I en e-post til departementet høsten 2015 informerte forskeren som gjennomførte denne snus-studien at han hadde gjort en foreløpig oppsummering. Dette skulle, som normalt, presenteres nærmere for departementet. Presentasjonen drøyde til april 2016, fordi forskeren hadde permisjon en periode. Da fortalte forskeren at han hadde brukt en annen metode enn i en tilsvarende studie i 2013 om standardisert innpakning av sigaretter, og at studien fra 2013 var beheftet med feil. Denne sigarettstudien inngikk i det formelle kunnskapsgrunnlaget for lovforslaget. Derfor ba mitt embetsverk FHI om å klargjøre om sigarettstudien faktisk inneholdt feil, og om den fortsatt kunne brukes. FHI svarte at de stilte seg bak sigarettstudien.

FHI har ansvar for å kvalitetssikre forskningen de leverer. Instituttets ledelse avgjorde at den nye studien krevde ytterligere kvalitetssjekk, og besluttet at den ikke skulle overleveres departementet. Dette har de selv forklart både VG og på egne nettsider.

Helse- og omsorgsdepartementet verken kan eller ønsker å omtale foreløpige, ikke kvalitetssikrede konklusjoner i et lovforslag til Stortinget.

VG spekulerer i at studien ble utelatt fordi jeg ikke likte resultatene.

Det er feil.

Det foreløpige notatet som ble presentert for mitt embetsverk i april konkluderer ikke med at standardisert innpakning av snus ikke har effekt. Det konkluderer tvert imot med at: "Nøytrale pakningar ikkje er generelt mindre attraktive, men at dei kan gjere det vanskelegare å gi snus tilleggsverdi i form av brukaridentitet."

VG spekulerer videre i at departementet er inkonsekvent i kravet om kvalitetssikring av forsking, fordi lovforslaget inkluderer en upublisert studie og en holdningsundersøkelse om tobakk som forskeren mener ikke er kvalitetssikret.

Det er feil.

Den upubliserte snusstudien er inkludert i kunnskapsoppsummering fra 2015, og i det formelle kunnskapsgrunnlaget som SIRUS sendte departementet i forbindelse med lovarbeidet.

FHI forsikret departementet om at tallene i holdningsundersøkelsen var kvalitetssikret og kunne brukes i lovforslaget.

VGs tilsløring toppes med spekulasjoner om at departementet utsatte en ny kunnskapsoppsummering om standardiserte tobakkspakninger i frykt for at den ikke ville gi "politisk ønsket konklusjon".  VGs hovedkilde, forsker Karl Erik Lund, uttaler selv at utsettelsen førte til "spekulasjoner" hos ham.

Som spekulasjoner flest var disse grunnløse.

Lund fikk forklaring av mitt embetsverk på hvorfor det utsatte oppdraget til 2017. Den enkle forklaringen er at det i februar 2016 kom en omfattende australsk rapport om standardiserte tobakkspakninger. Denne var så klar i sine konklusjoner at departementet mente det ikke var nødvendig med en norsk rapport i tillegg så kort tid etter. Det var heller aldri meningen at den skulle ferdigstilles i tide til lovforslaget. FHI startet arbeidet i slutten av mars 2016, for ferdigstillelse i løpet av sommeren. Lovforslaget ble oversendt til Stortinget i juni 2016.

Det internasjonale kunnskapsgrunnlaget om standardiserte tobakkspakninger er solid. På tross av massive trusler fra tobakksindustrien har blant annet Storbritannia og Frankrike derfor vedtatt å følge i Australia fotspor.

Stortinget skal snart behandle lovforslaget om standardiserte tobakkspakninger. Forslaget gir Stortinget mulighet til å gjøre et historisk vedtak for å nå vårt felles mål om en tobakksfri ungdomsgenerasjon.