Vi må ta styringen

Alle pleier å nikke når jeg snakker om at bruken av tvang må ned. Men det kommer ofte et lite hjertesukk fra dem som nikker etterpå.

-Det er ikke så enkelt, sier de. Jeg tror mange helseministre både har sagt det samme som meg og hørt det samme som meg.

Vi er mange som har snakket lenge om at vi må gjøre noe for å få ned bruken av tvang. Men målet om mindre tvang fra konferansene og strategiene har sjelden funnet veien ut i hverdagen på sykehusene. Unntakene finnes. Det er ildsjeler som våger og makter å jobbe på tvers av etablerte systemer og kulturer.

Men for de fleste er det lettest å jobbe som vanlig.  

Fordi det går fortest.

Fordi det er krevende å gjøre endringer. 

Fordi det å endre ting er å innrømme at vi ikke har gjort det bra nok.

Det verste er ikke at vi har mistet målet om mindre tvang av syne i den travle hverdagen. Det verste er at vi har mistet pasienten av syne.

For tvang kan forsterke angsten for henne som er engstelig.

For tvang kan forsterke ydmykelsen for ham som er blitt ydmyket.

Det er dette VG viser oss. Gjennom en grundig gjennomgang av tvangsprotokoller fra alle norske sykehus dokumenterer avisens journalister at tvang blir brukt på feil grunnlag og på tvilsomt grunnlag.

De finner at kontrollkommisjonene som skal ivareta pasientenes rettssikkerhet sjelden stiller spørsmål ved tvangsbruken.

Noen forklarer og forsvarer for mye bruk av tvang med mangel på penger eller personell. Det er verken en god forklaring eller et godt forsvar.  

Jeg mener manglende ledelse er den viktigste forklaringen. Psykiatrien i Norge har hatt for svak ledelse. På alle nivåer. I alle år.

Bruk av tvang og bevissthet omkring tvangsbruk har i for stor grad vært opp til den enkelte fagperson i den enkelte enhet.

Det har ført til ulike holdninger til tvang.

Det har ført til ulik bevissthet om tvang.

Det har ført til ulik praksis for tvang.

Vi har rett og slett hatt for liten styring med den kraftigste formen for maktbruk som finnes overfor alvorlig syke mennesker.

I høst så vi et eksempel på dette da Sivilombudsmannen dokumenterte feil bruk av tvang, kritikkverdig behandling av pasienter og en generell ukultur knyttet til tvangsbruk ved Åsgård, den psykiatriske avdelingen ved Universitetssykehuset i Nord-Norge. I rapporten står det svart på hvitt at ledelsen på alle nivåer har manglet innsikt i og vilje til i gripe fatt i årsakene til den høye tvangsbruken. Universitetssykehuset i Nord-Norge har tatt kritikken på alvor. De er nå i full gang med å rydde opp i de kritikkverdige forholdene. De har flere steder å lære av.  

Nord-Trøndelag er blant de stedene i landet som bruker minst tvang. - Dette handler først og fremst om kultur, sa Kathinka Meirik, leder av Psykiatrisk klinikk, til Trønder-Avisa i høst.

Ved Nordfjord psykiatrisenter har Trond Aarre og hans kolleger arbeidet målrettet i mange år med holdninger og tidlig innsats for å forebygge tvang. Der er tvangsbruken svært lav.

Lovisenberg sykehus i Oslo reduserte bruken av belter med 80 prosent ved å endre måten å jobbe på. - Vi har de samme pasientene som tidligere. Det er vi som jobber her som har endret oss, sa klinikksjef Martin Veland til VG denne uken.

All erfaring peker i samme retning. Det er mulig å få ned bruken av tvang gjennom målrettet arbeid med kultur og holdninger.

Vi arbeider nå på kort og lang sikt med å forbedre lederskap, kultur, rapportering og lovverk.

Om bedre lederskap:

Jeg vil i styringsdialogen med de regionale helseforetakene presisere at det er et lederansvar å rydde opp i feil bruk av tvang, og at ansvaret omfatter alle nivåer. Vi stiller også strengere krav til ledelse fra nyttår. Da trer en ny forskrift i kraft som sier at toppledelsen har ansvar for at virksomheten planlegges, gjennomføres, evalueres og korrigeres. 

Om bedre kultur og faglig arbeid:

Jeg forventer at sykehusene arbeider målrettet for å heve bevisstheten om bruk av tvang og for å øke kunnskapen om hvordan tvang kan forebygges. Da er dialog med pasienter avgjørende. Jeg vil derfor pålegge alle enheter som bruker tvang å ha dialogmøter med pasienter som har blitt utsatt for tvang.

Om bedre rapportering:

Vi har allerede stilt krav til sykehusene om fullstendig og korrekt rapportering av tvangsbruk. Den første komplette oversikten kommer på senvinteren. Fra da av vil vi kunne følge utviklingen i bruk av alle typer tvang gjennom kvalitetsindikatorer og tertialvis publisering av data på nettportalen helsenorge.no.

Om bedre lovverk:

Vi fremmet i juni forslag til lovendringer som vil øke rettssikkerheten og medbestemmelsen for pasienter i psykisk helsevern. Pasientene får klarere rett til å uttale seg før det treffes vedtak om bruk av tvang. Det skal legges særlig vekt på pasientens uttalelser om tidligere erfaring med bruk av tvang. Tvangsbruk skal alltid evalueres sammen med pasienten i etterkant. Pasienten skal få tilbud om minst én samtale om hvordan han eller hun har opplevd tvangsbruken.

Vi oppnevnte et lovutvalg før sommeren som skal gå gjennom tvangsreglene i hele helse- og omsorgstjenesten og foreslå endringer. Målet er mindre bruk av tvang og bedre rettssikkerhet og medbestemmelse for pasientene. Utvalget skal også vurdere om det er behov for endringer i reglene for kontrollkommisjonene for å bedre kontrollen av tvangsbruken. 

Fordi utvalget ikke leverer sin innstilling før i 2018, vil jeg be Helsedirektoratet om å gå igjennom hvordan kontrollkommisjonene jobber med å føre kontroll med bruken av tvang og ivaretakelse av pasientenes rettssikkerhet.

Det er ikke nok å nikke. Det er på tide å ta ansvar.

Jeg skal ta mitt. Og jeg forventer at andre tar sitt.

Vi skal sikre at syke mennesker blir behandlet med respekt og i tråd med loven. Så enkelt er det.