Bedre muligheter for å teste ut medisinsk teknisk utstyr i Norden

Kjære venner, først vil jeg takke for muligheten til å være sammen med dere i dag.

Om behovet for testfasiliteter

Helse- og omsorgstjenesten i alle våre nordiske land er i omstilling. Ny teknologi og nye måter å samhandle mellom pasienter, brukere og helsepersonell vil i årene som kommer forandre tjenestene våre fundamentalt. Den omstillingen er avhengig av et tett samarbeid mellom næringsliv, brukere og det offentlige.

I utvikling av nye løsninger er det viktig å kjenne brukeres behov, både pasientene og helsepersonellet. Og de må involveres i utviklingsarbeidet for å skape de beste løsningene. Næringen må i samarbeid med tjenesten og brukerne levere løsninger som svarer ut også fremtidige forventninger.

For at næringslivet skal kunne utvikle for eksempel velferdsteknologi eller kirurgisk materiell, er helse- og omsorgstjenesten den viktigste infrastrukturen for gjennomføring av kliniske studier og for uttesting av medisinsk-teknisk utstyr.

Bare gjennom systematisk uttesting i en klinisk virkelighet, får vi den informasjonen og dokumentasjonen vi trenger for å vurdere om et nytt produkt er trygt å bruke og om det er verdt å investere i. Dette vet alle som arbeider med legemidler, enten det er industrien, forskere, de som regulerer tilgang eller de som treffer beslutninger om et legemiddel skal tas i bruk i tjenesten.

Vi trenger den samme systematikken når det gjelder medisinsk-teknisk utstyr.

For å få til produktinnovasjon innenfor helse og omsorg må tilgangen til utprøvingsfasiliteter og støttefunksjoner for kliniske studier  også for medisinsk utstyr og ny teknologi bli bedre, i de ulike delene av helse- og omsorgstjenesten.  

Dette er fulgt opp i oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene de siste årene. Det har blant annet resultert i at infrastrukturen for utprøving av nytt medisinsk-teknisk utstyr er blitt styrket ved universitetssykehusene.

Men det er behov for ytterligere profesjonalisering av dette arbeidet, og ikke minst større grad av samarbeid mellom miljøer i Norge, men også på tvers av de nordiske landene.

Om det nordiske:

I de nordiske landene er det sterke fagmiljøer innenfor helse og en sterk innovasjonskultur. De nordiske helse- og omsorgstjenestene er blant de beste i verden, og har en lang tradisjon for brukermedvirkning i utvikling av nye produkter og tjenester. Dette er noe næringslivet bør benytte seg av.

Samtidig er hvert av de nordiske landene små, og ingen av oss kan være best på alt. Det er derfor svært positivt at dere i de nordiske utprøvingsmiljøene nå samarbeider, både for å kunne gi  dem som utvikler nye løsninger et bedre tilbud og for å kunne dele på kunnskap og erfaringer.

Norge har en sterk tradisjon for å dokumentere, sammenstilleog bruke data fra offentlige tjenester. Dette er en gullgruve også for utprøving av ny teknolgi.

I år har Norge formannskapet i Nordisk ministerråd, og et av våre prosjekter skal bidra til å legge til rette for flere kliniske studier mellom de nordiske landene. Dette skal skje gjennom å videreføre og videreutvikle Nordic Trials Alliance, og gjennom å legge til rette for datautveksling og etikkgodkjenning av nordiske prosjekter. Dette vil også komme dere som arbeider med medisinsk-teknisk utstyr til gode.

Om Stortingsmelding om helsenæringen

Jobben med å utvikle fremtidens helse- og omsorgstjenester er en stor og viktig jobb som regjeringen tar på alvor: den angår brukere og pårørende, de som jobber i alle de forskjellige delene av helse- og omsorgssektoren og ikke minst dere i næringslivet.

Som mange av dere vet er vi nå i gang med en stortingsmelding om helsenæringen. Dette er et arbeid jeg gleder meg veldig til! Og med det arbeidet vil vi kunne legge viktige føringer for  fremtidens helse- og omsorgstjenster og velferden i Norge.

En sentral føring for meldingen vil være at pasientens helsetjeneste og samfunnets velferd på den ene siden og næringutvikling og verdiskaping på den andre – er to viktige og nødvendige sider av samme sak.

Næringsministeren og jeg inviterte derfor til et innspillsmøte i august, som foregikk i lokalene til Aleap her i Forskningsparken. På det møtet var det flere av deltakerne, både fra næringslivet og fra tjenesten, som tok opp behovet for testfasiliteter og systematikk når det gjelder å utvikle, teste ut og ta i bruk nye løsninger. Budskapet fra Kari Kværner ved C3 var klart: nye løsninger må utvikles i en "real life setting" – og de må testes mot data fra sykehus og kommunehelsetjeneste.

Vi ønsker i meldingsarbeidet å ha en god dialog med helse- og omsorgssektoren selv, næringslivsaktører og kunnskapsmiljør for å få gode og relevante innpill til sentrale tema for stortingsmeldingen. Erfaringene våre fra blant annet HelseOmsorg21 viser at dette er hensiktsmessig og fruktbart.

Dersom vi skal lykkes med å skape pasientens helsetjeneste må kunnskapsmiljøer, brukere, næringsliv og tjenesten spille sammen.

Næringslivet må kjenne sine brukeres behov, og involvere dem i utviklingsarbeidet for å skape de beste løsningene. Tjenesten må definere sine behov til nye løsninger og tilby fasiliteter der nye produkter kan prøves ut.  Kunnskapsmiljøene må understøtte faglig, og bidra gjennom metodekompetane og vitenskaplige krav om dokumentasjon og etterprøvbarhet. Myndighetene skal bidra gjennom tydelige og forutsigbare rammer for utvikling og anskaffelse av nye løsninger.

Jeg er derfor veldig glad for å se at dere har klart å finne sammen, og samle kompetensemiljøer fra næringslivet, fra akademia og fra helsetjenesten på tvers av de nordiske landene. Dette er et møte som gjør meg optimistisk på vegne av helsenæringen og framtidens helse- og omsorgstjeneste.

Lykke til med resten av dagen og med samarbeidet videre!