En pakke til pappa

I en tankevekkende kronikk på NRK Ytring forteller Helene Langsether hvordan hennes far opplevde å bli behandlet som en brikke og ikke et menneske da han ble alvorlig syk med Parkinson. Tenk deg at det er pappaen din som er syk, skriver hun.

Jeg har tenkt på akkurat det, slik mange som har lest kronikken sikkert har gjort. Da kjenner jeg på den samme frykten som mange andre ved tanken på at en vi er glad blir alvorlig syk. Når en sterk og stødig pappa blir syk og skrøpelig må vi være trygge på at han får helsehjelpen og omsorgen han trenger. Langsether og familien hennes har følt på utrygghet og uforutsigbarhet. Hun kaller behandlingen av sin far et "drittpakkeforløp". Det er ikke en pakke noen ønsker at en pappa skal få.

Jeg kan ikke og skal ikke ta stilling til hva som har skjedd i behandlingen av Langsethers far. Men jeg har hørt lignende historier fra pasienter og pårørende. De har dannet grunnlag for en rekke endringer vi gjør i helse- og omsorgstjenesten.

La meg slå fast dette aller først: Mye er bra i den norske helsetjenesten. Langsether skriver også at hennes far i mange år har fått god hjelp. Det var da sykdommen forverret seg at han og familien opplevde utrygghet og uforutsigbarhet. Kanskje illustrerer dette den største utfordringen vi har i den norske helse- og omsorgstjenesten: Vi er gode på behandling av en og en diagnose og en og en kroppsdel – men vi er ikke like flinke når pasienten har flere behov eller flere diagnoser. Vi har rett og slett en jobb å gjøre for å bygge en helsetjeneste der pasienten blir møtt som et helt menneske og får helhetlige tjenester.

I disse dager inviterer vi kommuner og fastleger til å delta i et pilotprosjekt med primærhelseteam der fastlege, sykepleier og helsesekretær skal jobbe sammen om å gi pasienter mer helhetlige tjenester. Vi skal også prøve ut egne oppfølgingsteam for syke eldre med stort behov for helse- og omsorgstjenester.

Kvaliteten på tjenestene til eldre varierer for mye mellom kommuner og innad i kommuner. Vi ser at noen kommuner og noen sykehjem greier å lage tjenester som gir eldre en god og trygg alderdom – mens andre ikke greier det. Det svikter for ofte med de grunnleggende tingene. Med mat og måltider, med aktivitet og fellesskap, med helsehjelp og sammenheng mellom tjenestene. Det gjør alderdommen utrygg for mange eldre og deres pårørende. Derfor har vi startet arbeidet med en ny reform for eldre som vi har kalt "Leve hele livet". Den handler om hvordan vi skal sikre at eldre mennesker får dekket sine grunnleggende behov.

Reformen skal bli til i dialog med dem som har skoene på. Derfor arrangerer vi dialogmøter der vi inviterer pasienter og pårørende, ansatte og ledere i kommunene til å komme med råd og innspill.

Å ivareta pårørende på en bedre måte blir en viktig del av reformen. Det er ikke bare eldre som skal føle seg trygge på at de får gode tjenester når de trenger det. Det er svært viktig at pårørende også har denne tryggheten.

Vi er allerede i gang med å heve kompetansen i hele sektoren gjennom et storstilt kompetanseløft der ansatte får tilbud om utdanning og videreutdanning. Vi satser også på rekruttering og utdanning av dyktige ledere.

Når vi snakker om ressursutnyttelse i helse- og omsorgstjenesten tenker nok mange på penger og personell. Men det finnes en annen ressurs som ofte utnyttes for dårlig: Pasientens egne ressurser. Helsetjenester blir som regel best når pasienten får delta i utformingen av egen behandling. Det er jo den som er syk som vet hva som er viktigst for å kunne mestre sykdommen. Vi er opptatt av å legge mer til rette for dette.

For å bedre oppfølgingen av pasienter med Parkinsons sykdom tar vi nå i bruk et nytt verktøy som er prøvd ut med gode resultater i Nederland. Det er et nettverk der pasienter vil kunne kommunisere med fagfolk om behandling og mestring av sykdommen. ParkinsonNet er i første omgang et pilotprosjekt. Hvis erfaringene er gode, kan dette også bli en ordning for pasienter med andre kroniske lidelser.

Vi er i gang med mye på mange områder. Jobben er ikke gjort i en håndvending. Vi blir ikke ferdige neste måned. Ikke neste år heller. Men takket være dyktige og engasjerte fagfolk er vi i ferd med å bygge pasientens helsetjeneste.

En helsetjeneste som ikke gir "drittpakker" til syke mennesker, men pakker med helhetlige tjenester til hele mennesker. En helsetjeneste som gjør oss trygge på at pappa får hjelpen han trenger hvis han blir syk.