Matlyst og livslyst

Kjære venner!

Det er en stor glede å komme hit for å snakke om
god mat,
gode måltider
og den nye kostholdsplanen.
Det er temaer som opptar veldig mange.
Det har jeg fått merke!

Statsråder flest ønsker jo oppmerksomhet for det aller meste.
Jeg er også en slik statsråd, må jeg innrømme.
Men jeg har merket at det er noen ting som gir mer oppmerksomhet og skaper større engasjement enn andre ting.

Jeg har tatt mange grep for å bedre tjenestene til eldre.
Da jeg offentliggjorde at vi skal ha en trygghetsstandard for sykehjem,
forventet jeg debatter i alle kanaler.
Men på mediefronten var det stille som en første juledagsmorgen.

Da jeg la fram forslag om et kvalitetsregister i helse- og omsorgstjenesten,
forventet jeg mange og store overskrifter.
Men de ble skuffende små og forholdvis få.

Men så, kjære venner.
Så oppfordret jeg kommunene til å flytte middagen på sykehjemmene.
Jeg ba dem vente med å servere maten til beboerne var sultne.

Det skapte engasjement og oppmerksomhet!
Det kokte på Facebook og putret på Twitter.
Det ble skrevet spalte opp og spalte ned i avisene.
Jeg fikk e-poster, brev og telefoner.
Fra eldre og pårørende.
Fra ansatte på sykehjemmene.
Fra politikere i kommunene.

Så om dere lurer på hva som engasjerer mest og flest:
Det er mat og måltider!
Uten tvil!

Oppfordringen om å flytte middagen har blitt fulgt mange steder.
På Birtavarre sykehjem i Troms har de gjort det for lenge siden.  
Der ser de resultater på flere områder etter at de innførte varm lunsj og flyttet middagen til klokka 16.
Langt færre beboere er underernærte.
De sover bedre om natta.
De holder seg friske lengre.
Og på sykehjemmets demensavdeling har det blitt mye roligere.
-Pasientene har fått et bedre liv, sier sykehjemsleder Kirsti Blomli til avisa Nordlys.
Hun mener det er ganske logisk.
-God ernæring er en forutsetning for alt det andre. Det er grunnmuren, sier hun.
Det er vår erkjennelse også.
Derfor er ernæring i helse- og omsorgstjenesten et viktig tema i den nye kostholdsplanen.
Derfor er mat et av fire satsningsområder i den nye eldrereformen som vi nå starter arbeidet med.
Mange eldre er underernært eller feilernært.
Det fører til at de blir syke eller fungerer dårlig i hverdagen.
Det gjør den siste delen av livet tyngre og vanskeligere å mestre.
I arbeidet med den nye reformen kommer vi til å arrangere dialogmøter der vi ber om innspill fra eldre og pårørende, ansatte og ledere i kommunene, frivillige, fagfolk og forskere.
Vi kommer til å spørre hvordan vi bedre skal sikre eldre god mat og gode måltider – og legge grunnlaget for bedre helse og trivsel siste del av livet.

Mat og måltider handler om mer enn det som ligger på tallerkenen.
I den nye kostholdsplanen legger vi stor vekt på dette.
Jeg skal ikke hevde at alt var bedre da jeg vokste opp,
for det var det slett ikke.
I dag vet vi mer om hva som er sunt og hva som ikke er det.
I dag har vi et større utvalg matvarer som er bra for helsa.
I dag er det lettere å gjøre sunne valg i hverdagen.
Men jeg husker en ting som var bedre da jeg vokste opp.
Vi satte oss ned og spiste sammen.
Slik var det hjemme hos alle.
Når barna ble ropt inn til middag, var det ingen bønn.
Heftige kamper mellom cowboyer og indianere måtte avbrytes.
Dramatiske sykkelløp måtte avblåses.
Fanger måtte settes fri.
Ble man ropt inn til middag – gikk man inn til middag.

Slik er det ikke lenger.
Dagens barn og unge leker ikke cowboy og indianer i nabolaget.
De drar på organiserte aktiviteter et godt stykke unna der de bor.
Dagens mødre og fedre står ikke klar med middagen når barna kommer hjem fra skolen. De er på jobb til langt utpå dagen.
Begge deler er fint og flott!
Vi ønsker jo aktive unger og yrkesaktive foreldre.
Men i den hektiske hverdagen mister vi ofte måltidet som møteplass.
Vi tar en rask smoothie i spranget. Vi tar en enkel salat i fanget. 
Vi gir kroppen nok næring til at den fungerer på jobb eller trening.
Men vi går glipp av fellesskapet rundt bordet.
Vi går glipp av praten om dagen som kommer og dagen som gikk.
Den praten er veldig viktig for barn og unge!
Da jeg spiste middag med familien min ved det runde kjøkkenbordet på Randaberg, skjedde det to ting:
Jeg ble mett.  Og jeg ble sett.

Å spise middag sammen er ikke bare bra for barnas del.
Det er bra for foreldres samliv også!
Det viser en studie som professor Mari Rege står bak.
- En årsak kan være at middagen gir en fokusert tid hvor familiemedlemmene viser interesse for hverandres tanker og opplevelser. Slike regelmessige samtaler sveiser familien sammen. Samværet bidrar til gode relasjoner mellom foreldre og barn, men også mellom foreldrene, sier professoren til avisa Dagen.

I den nye kostholdsplanen legger vi stor vekt på å fremme gode matvaner og gode måltidsvaner i barnehagene, på skolene og skolefritidsordningene.  
Vi opplever at mat til yngre engasjerer like mye som mat til eldre.
Ikke bare blant foreldre, men også blant barn og unge selv!
I fjor ble det arrangert NM der ungdomsskoleelever skulle konkurrere om å lage landets beste skolelunsj.
Den skulle være sunn, sosial og bærekraftig.
Engasjementet var stort!
90 skoler meldte seg på.
Ungdommene hadde veldig mange veldig gode ideer om hvordan maten kan bli sunnere og måltidene hyggeligere.
De lagde potetsuppe og jogurt med nøtter,
de lagde viltsalat og elgwok,
de lagde fruktbeger og lakselefser,
de lagde toast i alle regnbuens farger.
Jeg (som alltid hadde kneipbrødskiver med plommesyltetøy til skolelunsj) ble storlig imponert over både kreativiteten og engasjementet!
Førsteplassen og premien på 100.000 kroner gikk til laget ved navn Duggul fra Raufoss ungdomsskole på Toten.
De laget lunsj av en lokal høne og en selvfisket ørret.
Pengepremien skal de bruke til å lage salatbar på skolen.

80 prosent av ungdomsskolene våre har faktisk kantine.
Men der tilbys det sjelden salat og ørret. 
Jeg tror boller og brus er langt vanligere.
Vi vet at mange ungdommer er opptatt av å spise sunt.
Så kanskje flere skoler burde involvere elevene for å få sving på kantinene?

Men sunn mat og sosiale måltider er ikke nok.
Man trenger jo også tid til å spise!
Mange barn – og mange foreldre – er veldig opptatt av dette.
Det er vel og bra med grovbrødskiver og gulrøtter i matboksen, men det hjelper ikke stort hvis guttungen som har med boksen på skolen knapt får åpnet den før matpausen er over.  
Helsedirektoratet anbefaler 20 minutters spisepause i skolen.
Men bare halvparten av skolene legger til rette for dette.
Det er ikke bra! Verken for ernæringen eller læringen.
Derfor gir kunnskapsministeren og jeg nå klar beskjed til alle kommuner om at barn og unge skal ha minst tjue minutters matpause på skolen.

Barn og unge ofte er med på å bestemme hva som handles inn på butikken og hva som ender opp på middagsbordet.
Mange av dem er opptatt av både mat og miljø.
I dag kan norske barn bli miljøagenter som påvirker voksne til å ta mer miljøvennlige valg.
Snart vil de også få mulighet til å bli matagenter som påvirker voksne til å velge sunnere og mer bærekraftig mat. 
Helsedirektoratet utlyser nå en million kroner til en pilot.
Deltakerne skal være barn på SFO i alderen seks til ti år.
Det er TINE, EAT, NCD-alliansen og Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst som har samarbeidet med Helsedirektoratet om å lage piloten.

Vi ser for oss at Matagentene først skal prøves ut på skolefritidsordningen og litt etter hvert på flere andre arenaer.
Jeg gleder meg til å følge med!

Både den nye kostholdsplanen og denne talen handler mest om kosthold, mat og måltider for de eldste og de yngste.
Det betyr slett ikke at kostholdet til dem midt imellom er uviktig!  
Vi vil fortsette arbeidet med å gjøre det lett å velge sunt i en travel hverdag.
Vi vil fortsette samarbeidet med matvarebransjen om å redusere innholdet av salt, sukker og mettet fett i dagligvarene folk kjøper mest av.
Vi vil fortsette å reklamere for den helt fantastiske dietten som gir kroppen nøyaktig det den trenger for å fungere godt hele døgnet og hele året: Nemlig myndighetenes kostråd!
En undersøkelse fra Helsedirektoratet viser at stadige flere stoler på disse rådene. Sju av ti sier nå at de har tillit til dem.  Det er veldig bra!
Når vi følger kostrådene, spiser vi mat som både er bra for kroppen og bra for kloden. Det er en fantastisk kombinasjon!   

Kjære venner.
Forrige uke sa Orklas toppsjef til Nettavisen at nordmenn flest er mest opptatt av å fylle magen til en billig penge.
Jeg tror mange av oss er opptatt av mer enn å fylle magen.
Det viser det store engasjementet
om maten på sykehjemmene,
om lunsjen på ungdomsskolene,
og om matpausene på barneskolene.
Dette engasjementet viser at mange av oss mener det samme som lederen på Birtavarre sykehjem.
At god mat og gode måltider er en forutsetning for alt det andre.
At det er selve grunnmuren.
For selve livet.

Tusen takk for meg!