Norge styrker legemiddel-tilgang globalt

Styreleder Karine Nordstrand i Leger Uten Grenser spør i Dagbladet 24. januar om jeg ser ut over Norges grenser i mitt arbeid med legemidler. Det gjør jeg.

Norge har lenge vært sentrale internasjonalt for å styrke tilgangen til medisiner og vaksiner. Ett eksempel er den globale alliansen for å lette tilgangen til vaksiner for barn i fattige land (GAVI). Statsministerens lansering nylig av den nye global koalisjonen for forebygging av epidemier og pandemier (CEPI), er et annet eksempel på hvordan vi bidrar til å utvikle nye vaksiner.

På ministermøtet i Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) i januar diskuterte vi legemiddelpriser og markedsutviklingen. Jeg sørger for at Norge bidrar aktivt her. Alle som deltok på møtet mener måten legemiddelpriser håndteres på, ikke er bærekraftig.

Norge deltar i viktige initiativer som finansierer legemiddelutvikling på de områdene Nordstrand er opptatt av. Gjennom European and Developing Countries Clinical Trials Partnership Programme (EDCTP) og andre lignende initiativer finansierer vi utvikling av legemidler og enkle og billige verktøy for å håndtere hiv/aids, malaria og andre neglisjerte sykdommer.

Vi har lang og god erfaring med å legge til rette for konkurranse mellom produsenter når legemidler har mistet patentbeskyttelsen. Blant annet ved den mye omtalte Nor-Switch-studien, som dokumenterer god sikkerhet ved å bytte originalpreparat med et biotilsvarende legemiddel.

Jeg bidrar til at FN diskuterer forskning, koordinering, finansiering og utvikling av helseteknologi. Rapporten fra Høynivåpanelet om tilgang til medisiner, som Nordstrand spør meg om, tar bare opp en avgrenset del av utfordringene med manglende tilgang til legemidler – effekten av patentsystemet på prissetting av legemidler.

Jeg bagatelliserer ikke dette, men 90 prosent av legemidlene på listen over anbefalte legemidler fra Verdens helseorganisasjon (WHO), er ikke underlagt patenter. Årsakene til manglende tilgang til legemidler i mange lav- og mellominntektsland skyldes utilstrekkelige systemer for innkjøp, forvaltning, finansiering og kontroll med bruk. Et ubalansert fokus på patentsystemet løser ingen av disse utfordringene.