Pasientens netthelsetjeneste

Aller først må jeg få gratulere alle kvinner med dagen!
Dere som er samlet i denne salen tilhører en sektor hvor kvinnene er selve bærebjelken. Fire av fem ansatte i helse- og omsorgssektoren er kvinner, så det er med stolthet jeg er øverste politiske leder for en sektor med så mange kompetente kvinner med en stå-på-vilje langt ut over det man kan forvente.

Så til den andre delen av forsamlingen - Det er selvsagt en stor glede å være her sammen med dere også.

Jeg fikk for en stund tilbake et brev med følgende spørsmål fra Stortinget:
"Når mener statsråden vi vil ankomme fremtiden?"
Det er et spørsmål som kan få det til å gå rundt i hodet på mange av oss.  
Ikke minst oss som vokste opp på 80-tallet.
Vi som vokste opp med filmer og fortellinger om mennesker som reiste både til fortiden og fremtiden i fantastiske fartøyer som gikk fortere enn både lyden og lyset.
I filmene på 80-tallet ble teknologien ofte fremstilt som noe kaldt og menneskefiendtlig.
Det var alltid de slemme som hadde de tøffeste teknologiske duppedittene.    
Og de brukte dem alltid til å gjøre slemme ting.  Til å skape utrygghet.  

Som dere forstår:
Fantasien løper fort løpsk når en statsråd som var ung på 80-tallet får spørsmål om når vi ankommer fremtiden.
Det viste seg at spørsmålet fra Stortinget slett ikke var inspirert av fantastiske fantasier fra tiåret da håret var høyt og skulderputene brede.  
Det viste seg at det var jeg som var opphavet. 
Jeg har flere ganger sagt følgende:
"I fremtiden skal det være like enkelt, like sikkert og like naturlig å ha kontakt med helsetjenesten på nett, som det i dag er å bruke nettbank."
Dette er ikke en fjern drøm om en fjern fremtid.
Dette er noe som er i ferd med å bli hverdagslig for stadig flere.  
Mange av oss har allerede mye kontakt med helsetjenesten på nett.  
Den nasjonale helseportalen – helsenorge.no – tilbyr stadig flere tjenester. Tjenester som bidrar til økt digitalisering.
Flere og flere tar kontakt med helsetjenesten via en stor eller liten skjerm.
I januar ble det registrert 2 millioner besøk.  Det er 350.000 flere enn på samme tid i fjor.  

Helsenorge.no er inngangsporten til pasientens netthelsetjeneste.
En helsetjeneste som rommer stadig flere løsninger.
En helsetjeneste som gir stadig flere en enklere hverdag:

• Innbyggerne i Helse Vest og Helse Nord har nå fått tilgang til egen sykehusjournal
• Innbyggerne i Helse Vest kan nå se sine egne sykehusavtaler og gjøre endringer i dem.
• Vi har fått en ny elektronisk løsning for refusjon av pasientreiser som innebærer at pasientene slipper å samle kvitteringer i tykke bunker og sende dem i posten. 6 av 10 søknader er nå elektroniske.  8 av 10 av de som søker på nettet er fornøyd eller svært fornøyd. Det er ganske mange trailere med papir som er borte på grunn av denne løsningen.
• Vi har startet utprøving av e-konsultasjon med fastlegene som innebærer at pasienter kan ta kontakt med legen for fornyelse av resepter og bestilling av timer. Det gir bedre utnyttelse av både pasientens og legens tid!

Det er viktig at vi tar vare på det som er gullet, nemlig fastlegeordningen. Derfor må vi holde tritt med mulighetene. Vi vil ikke ha digitale engangsleger. Vi vil ha digitale fastleger
Helseportalen gir folk en opplevelse av én samlet helsetjeneste på nett.
Det er viktig!
Men et felles inngangsparti er ikke nok.
Det som er innenfor inngangspartiet må også ha høy kvalitet.
Den offentlige helsetjenesten må holde tritt med utviklingen og levere tjenester på nivået befolkningen forventer.
Dette er en stor utfordring for oss fordi folk sammenlikner helsetjenesten med tjenester fra andre sektorer.

Derfor må vi følge med i timen.
Vi må aldri slå oss til ro med at løsningene er gode nok.
Vi må alltid streve etter å gjøre dem bedre.
Det klarer ikke den offentlige helsetjenesten alene.
Vi trenger gode råd.
Vi trenger å bli utfordret.

Innovative leverandører, både nasjonale og internasjonale, er helt avgjørende når vi skal utvikle, innføre, drifte og forvalte de teknologiske løsningene våre.

Helsetjenesten er avhengig av leverandørene.
Leverandørene er avhengig av en sterk offentlig helsetjeneste.
Det er et gjensidig avhengighetsforhold.
Sammen kan vi løfte oss.

Regjeringen har derfor startet arbeidet med en stortingsmelding om helsenæringen. Meldingen skal blant annet handle om hvordan leverandørene innen e-helse og velferdsteknologi kan være med på å bygge en slik næring.
Jeg er helt overbevist om at vi sammen kan skape en næring med globalt potensial!
Det ser vi allerede på veksten i næringen.

Uansett om det er helsetjenestens egne folk eller private leverandører som leverer e-helsetjenester:
Innbyggerne må og skal ha tillit til at opplysninger om helsen deres blir behandlet på en trygg måte.
Godt personvern og god informasjonssikkerhet er en forutsetning for digitalisering i helse- og omsorgstjenesten.
Informasjonssikkerhet handler ikke først og fremst om teknologiske løsninger.  
Informasjonssikkerhet handler først og fremst om kultur.
Og lederne er de viktigste kulturbærerne.

Kjære venner.
Det er ikke så vanskelig å forholde seg til den nære fremtiden og oppgavene vi jobber med i det daglige.
Det er kanskje litt vanskeligere å forholde seg til fremtiden som er litt fjernere.     
Vi vet at helsetjenesten kommer til å møte store utfordringer de neste ti-årene.
Vi blir flere eldre og eldre kommer til å utgjøre en større del av befolkningene.
Behovet for helsetjenester kommer til å øke.
Flere vil trenge hjelp til å leve med kroniske sykdommer.

Vi møter ikke disse utfordringene ved å øke ressursene i form av penger og personell.
Vi er nødt til å bruke ressursene klokere.
Da tenker jeg ikke minst på en ressurs vi bruker altfor lite i helsetjenesten.
Nemlig pasientens egne ressurser.

Her vil nye teknologiske løsninger gi nye muligheter.   
Den gjør det mulig å levere helsetjenester på nye måter.
Den gjør det mulig å behandle pasienter der de bor i stedet for på sykehus.
Den gjøre det lettere å leve med sykdom og mestre livet når du er syk.
Pasientene får brukt egne ressurser til å mestre eget liv. Dette er kjernen i pasientens helsetjeneste.
Én innbygger – én journal er ikke bare et slagord eller visjon.
Én innbygger – én journal er et helt nødvendig grep.

• Én journal vil sørge for at pasientinformasjon er tilgjengelig uavhengig av hvor pasienten befinner seg eller har vært tidligere.
• Én journal vil sørge for en større grad av helsefaglig normering slik at vi løser oppgaver på en standardisert måte.
• Én journal vil sørge for beslutningsstøtte slik at helsepersonell over hele landet kan være i stand til å ta beslutninger om diagnose og behandling på en best mulig måte.

Den kunnskapen vi har, og den kunnskapen som kommer, kan ikke alle være oppdatert på. Derfor må vi ha en digitalisert beslutningsstøtte.
I regjeringsplattformen peker vi på behovet for å intensivere arbeidet med én innbygger – én journal.  Det skal vi oppfylle, men arbeidet er både omfattende og langvarig.
Derfor må vi gå skritt for skritt.
Derfor må vi bygge stein på stein.
Derfor må vi være åpne for å justere kursen underveis.
Dette vet jeg høres kjedelig ut, fordi vi skulle gjerne ha gjort dette i går. Men, er det noe vi vet så er det som gjøres kjapt ikke nødvendigvis best.

Heldigvis – vi er godt i gang!
Og spesielt er dere her i region Midt-Norge godt i gang!
Helseplattformen er et unikt samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten om anskaffelse av en felles løsning for pasientjournal og pasientadministrasjon.  
Samarbeidet vil gi oss nyttig erfaring og læring om det nasjonale målbildet.  

Derfor følger vi interessert med på det som skjer her!
Jeg er imponert over hva dere får til, men er samtidig klar over at arbeidet er krevende og risikofylt.

Mens vi lærer av Helseplattformen, må vi jobbe videre med én innbygger – én journal i resten av landet. Vi vet at det er et stort behov for bedre løsninger også i kommunene i resten av Norge.
Derfor har jeg bedt Direktoratet for e-helse lage et forslag til hvordan dette kan løses. Dette arbeidet gjøres i samarbeid med KS, kommunene og andre aktører.  
Sammen med standardiserings- og normeringsarbeid vil dette gi oss grunnlag for den videre veien mot målet om Én innbygger – én journal.
Vi vet at vi har mye jobb gjøre nasjonalt når det gjelder standardisering.

• Vi må standardisere hvordan vi skal jobbe med legemidler
• Vi må standardisere kodeverk og terminologi.
• Vi må standardisere IKT-arkitektur.

For å nevne noen eksempler.

Én innbygger – én journal kan gi enklere tilgang på viktige data om helsetilstanden i befolkningen hvis dataene blir lagret på en mer standardisert måte enn i dag.
Det kan gi grunnlag for ny forskning og nye behandlingsmetoder. 
Helsedata i ferd med å bli et stadig viktigere verktøy både i legemiddelutviklingen og på helse- og velferdsteknologifeltet for øvrig.
Særlig i utviklingen av presisjonsmedisin og genetisk veiledet utvikling av nye legemidler er helsedata viktig.
Norge er i en unik posisjon i verden med det kunnskapsgrunnlaget vi har samlet gjennom helseregistrene og andre kilder til helsedata. Den posisjonen må vi jobbe godt for å beholde fremover.
Vi må forvalte den godt – og sørge for godt personvern. 
Helsedataprogrammet i regi av Direktoratet for e-helse har fått i oppgave å se på nye teknologiske løsninger som ivaretar dette.
De har startet arbeidet med en helseanalyseplattform som på en trygg måte skal gjøre helsedata lettere tilgjengelig for forskning og analyse.
I slutten av juni fikk jeg en rapport fra ekspertutvalget som har utredet et enklere og sikrere system for behandling av helsedata.
Rapporten har vært på høring i høst. Vi er allerede i gang med å følge opp deler av anbefalingene gjennom arbeidet med helseanalyseplattformen.  I løpet av våren vil vi få en anbefaling om konseptvalg. Vi er opptatt av å finne løsninger som både sikrer personvernet og samtidig legger til rette for enklere og raskere tilgang til helsedata.
Jeg er overbevist om at det er mulig.

Kjære venner.
Jeg vet at mange av dere synes det går altfor langsomt.
Jeg er også utålmodig.  
Vi må gjøre to ting samtidig.
Vi skal styre mot et langsiktig mål om èn innbygger - èn journal.
Vi skal styre mot et kortsiktig mål om å legge til rette for små og litt større løsninger som gjør livet enklere for både pasienter og personell. 
De to tingene henger sammen.
For de mindre tiltakene legger grunnlaget for det langsiktige målet.

La meg slutte der jeg begynte.
Med spørsmålet fra Stortinget.
Når mener statsråden vi vil ankomme fremtiden?
Her er mitt svar.
Vi har ankommet fremtiden.
Ikke i fantastiske fartøyer som går fortere enn lyset og lyden, men ved å gå skritt for skritt i riktig retning.
Vi er de snille og vi har de tøffeste teknologiske duppedittene.   
De skal vi bruke til å gjøre gode ting.
Til å skape trygghet.
Kjære venner.
Velkommen til fremtiden!  
Og lykke til med konferansen!