Sykepleierne er alltid foran

Kjære sykepleiere!

I gamle dager hadde Dagbladet slagordet "Alltid foran".
Jeg vet ikke om det passet på avisen.
Men jeg vet at det passer på dere sykepleiere.
Sykepleiere er alltid foran.
Fordi dere alltid er der det skjer.
Fordi dere alltid er der pasienten er.
Det gir dere en helt spesiell ekspertise og en helt spesiell erfaring.
Det gir dere en helt spesiell utkikkspost i helsetjenesten!

Dere er der når et nytt menneske puster inn for første gang.
Dere er der når et gammelt menneske puster ut for siste gang.
Dere er der når hjertet sprenges av lykke.
Dere er der når hjertet går i stykker av sorg.
Dere er der på dagene og nettene.
På julaften, nyttårsaften og 17. mai.
Tusen takk for den fantastiske jobben der gjør!

Vi blir flere eldre.
Vi blir flere som lever med kroniske sykdommer.
Vi blir flere som trenger helse- og omsorgstjenester.
Derfor må vi finne nye og smarte måter å gjøre oppgavene på.
Derfor skal vi bruke ny teknologi.
Ny teknologi gjør det lettere å mestre livet med sykdommer og funksjonsnedsettelser.
Ny teknologi gjør det mulig å gi helsetjenester på nye måter.
Ny teknologi frigjør tid til de viktigste tingene for dere som er fagfolk i helse- og omsorgstjenesten.  
Vi har nok møtt noen skeptikere, både dere og jeg.
Det er dem som tror dette betyr at vi skal erstatte mennesker med maskiner.
Det er dem som tror dette betyr at det er roboter som skal servere risgrøten på sykehjemmene i fremtiden.
Men det betyr det slett ikke
Der det trengs mennesker – skal det fortsatt være mennesker.

Teknologi blir ofte fremstilt som noe menneskefiendtlig.
Men det er det ikke! 
Teknologi kan også være menneskevennlig. 
Den kan gi folk bedre behandling. 
Den kan få folk til å føle seg trygge og bidrar til at mennesker mestrer livet bedre.

Teknologi kan gjøre det mulig å behandle pasienter der de bor i stedet for å legge dem inn på et sykehus langt borte fra familie og venner.
Teknologi kan gjøre det lettere å følge opp og føre kontroll med kroniske sykdommer uten å dra til legekontoret eller sykehuset.
Teknologi kan gjøre det tryggere å bo hjemme selv om hukommelsen og helsa begynner å skrante litt etter litt.
Men selv om teknologi kan hjelpe med mye:
Den erstatter ikke fagfolkenes ekspertise og erfaring.
Den erstatter ikke det vi har som et grunnleggende behov, den menneskelig kontakt.
Sykepleiere vil fortsatt være pasientens viktigste følgesvenn på reisen gjennom helse- og omsorgstjenesten.
Derfor må vi sørge for at dere har redskapene dere trenger på en god måte.

Vi snakker ofte om å bruke ressursene våre klokere.
Da tenker nok mange på penger og personell.
Men i fremtidens helsetjeneste har vi også andre ressurser vi må bruke på en klokere måte.
Noen ressurser som vi har brukt altfor lite.
Nemlig pasientens og brukerens egne ressurser.
Ny teknologi vil gi pasienten mer innflytelse over behandlingen og mer oversikt over egne helseopplysninger.
Det gjør det lettere å bruke sine egne ressurser.
Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste.
I fremtiden skal det være like enkelt å ha kontakt med helsetjenesten på nett som det er å bruke nettbank i dag.

Vi kan begynne å snakke om fremtidens nettsykehus.
Et sykehus som gir innbyggerne mulighet til å bestille og endre timeavtaler, som vi ser allerede.
Som gir innsyn i egen journal og mulighet til å se egne henvisninger, som vi ser allerede.
Som gir mulighet for behandlingstilbud på nett, som vi ser allerede.

Vi kan begynne å snakke om netthjemmetjenesten.
En hjemmetjeneste som gir kommunens innbyggere oversikt over avtalte besøk.
Som gir mulighet til å endre avtaler og varsle pårørende om hendelser. En hjemmetjeneste som kan gi pasienter med kroniske lidelser oppfølging der de bor ved hjelp av nettbrett og mobile sensorer.
Dette er ikke en fremtidsvisjon, men noe som skjer i helsetjenesten i dag.
Vi kan begynne å snakke om nettfastlegen.
En fastlege som tilbyr sikker dialog på nett.
Hvor pasienter kan bestille timer, fornye resepter og ha konsultasjoner.
Dette er også en realitet i dag, men min bekymring er at nettlegen som en engangslege skal erstatte fastlegen. Derfor må fastlegene være i front og tilby de tjenestene brukerne etterspør.
Mulighetene er mange og blir stadig flere.
Utviklingen skjer raskt og går stadig fortere.   
Vi har heldigvis kommet ganske langt.
Stadig mer blir hverdagslig for stadig flere.  
Mange av oss har allerede hatt kontakt med helsetjenesten på nett. Flere og flere tar kontakt via en stor eller liten skjerm.

Hver måned er det 1,6 millioner besøk på helsenorge.no – som er inngangspartiet til pasientens netthelsetjeneste.
Tallet øker for hver måned.
På helsenorge.no finnes nå mange tjenester som gjør livet som innbygger og pasient enklere og tryggere:

• Her har alle innbyggere i Norge tilgang til sin egen kjernejournal det ligger viktige helseopplysningene som helsepersonell trenger hvis det står om liv og helse.
• Her kan alle logge seg på for å se egne resepter og egne vaksiner.
• Her kan man bytte fastlege, få hjelp til å velge behandlingstilbud og se hvor ventetidene er kortest.
• Her har innbyggerne i Helse Vest og Helse Nord tilgang til egen sykehusjournal der se kan se avtalene sine og endre dem hvis det trengs.
• Her har vi startet utprøving av digital dialog og elektronisk konsultasjon med fastlegene som gir bedre utnyttelse av både pasientens og legens tid.
• Her prøver flere kommuner, blant dem Oslo, Øvre Romerike og Bergen ut digitale tjenester der pasient, bruker og pårørende får bedre oversikt over hva som skjer.

At pasienter og brukere selv kan følge med – er veldig bra.
Det gir informasjon og oversikt mange har savnet.
Det er også bra for dere som jobber i tjenesten.
Det frigjør også tid for dere som er helsepersonell.
Tid dere kan bruke der behovet er størst.
Det er viktig!

I den nye regjeringsplattformen sier vi skal legge til rette for at flere kommuner tar i bruk velferdsteknologi.
Vi sier også at vi skal legge til rette for at flere skal bo hjemme.
De to henger sammen.
Det viser erfaringer med velferdsteknologi.  
Brukerne opplever større mestring, større trygghet og større selvstendighet.
Pårørende opplever avlastning i hverdagen.
Fagfolkene opplever at de får frigjort tid som kan brukes der behovet er størst.

Å ta i bruk ny teknologi kan oppleves som krevende på en arbeidsplass som allerede er i travleste laget.
Flere av dere har sikkert følt det sånn.
Det har jeg stor forståelse for.
Men riktig bruk av velferdsteknologi er ikke en belastning for tjenesten. Det kan være en lettelse.
Både for brukerne av omsorgstjenester og for de ansatte.
La meg nevne noen eksempler.

Mange brukere som bor hjemme er avhengig av medisiner.
Men mange av dem strever med å huske hvilke medisiner de skal ta på hvilket tidspunkt.
For hjemmetjenesten i kommunene kan det være krevende å rekke rundt til alle som trenger hjelp til dette.
I dag finnes det elektroniske medisineringsdispensere som både hjelper med riktig medisin og riktig tidspunkt ved hjelp av lys og lyd.

Mange eldre ønsker å bo hjemme så lenge som mulig.
Men mange av dem er dårlige til beins og redde for å falle, og frykter at de ikke vil få hjelp hvis uhellet skulle være ute.
For hjemmetjenesten kan det være krevende å føre kontroll med hjemmeboende eldre gjennom natta.
I dag finnes fallsensorer som gjør at alarmen går umiddelbart dersom en eldre mann eller eldre kvinne faller på vei til toalettet på nattestid, og noen ganger kan sensorene forutse fallet før det skjer.

Mange eldre med begynnende demens har stor glede av å komme seg ut på tur.
Men noen ganger kan svekket hukommelse og retningssans føre til at de går seg bort.
I dag finnes GPS-teknologi som gjør det mulig å rykke ut og hjelpe hvis en ivrig turgåer skulle streve med å finne veien hjem.

For et par uker siden skrev Fædrelandsvennen om Torgrim Aunevik på 87 som kan bo hjemme takket være ny teknologi.
To ganger hver natt slår et videokamera seg på i soverommet hans. En hjemmesykepleier sjekker at alt står bra til – før kamera slås av. – Veldig kjekt, sier 87-åringen, som er glad for å slippe å bli vekket av at noen kommer innom for å sjekke at alt står bra til på natta.
Dette er teknologi som innebærer mestring og selvstendighet, noe som gjør teknologien varm.  
Torgrim Aunevik bor i Lindesnes kommune.
Alle de 30 kommunene i Agder-fylkene har vært med på et nasjonalt program om velferdsteknologi.
Programmet har gått ut på å prøve ut slik teknologi og heve kunnskapen om den ute i kommunene.
Erfaringene fra Agderfylkene er gode.
Nå forventer vi at alle kommuner tar velferdsteknologi i bruk!
Erfaringene er så gode at dette bør være den nye normalen. Vi fokuserer for mye på selve teknologien, og ikke på at vi må jobbe på nye måter. Teknologien i seg selv er ikke vanskelig. Det vanskelige er å jobbe på nye måter. Det stille krav til oss ledere på alle nivåer.

Mange fagfolk i helse- og omsorgstjenesten bruker mye tid på å lete etter riktig informasjon om pasientenes legemidler.
Jeg vil tro mange av dere sykepleiere opplevd nettopp dette.
Sykehuset har sin liste.
Hjemmetjenesten har sin liste.
Pasienten har sin liste.
Pårørende har kanskje sin liste.
Fastlegen har sin liste. 
Men hvem har egentlig den riktige listen?
I dag mangler ofte en felles oversikt over legemidler.
Det fører til feil bruk.  
Feil bruk av legemidler er blant de uønskede hendelsene som finner sted oftest i helse- og omsorgstjenesten.
Det skal vi gjøre noe med – ved hjelp av ny teknologi.
Vi skal etablere en felles, digital legemiddelliste for hver pasient.
Alle som har ansvar for behandling og pleie vil få tilgang til oppdatert informasjon om hvilke legemidler pasienten bruker.
Det sikrer at pasienten får legemidlene han og hun trenger.
Det hindrer feilmedisinering.
Det sparer tid og sikrer at man kan fatte de riktige beslutningene.

Dere har sikkert hørt om én innbygger – én journal.
Det er et helt nødvendig grep for å bygge en helhetlig og god helsetjeneste for framtiden.

• Én journal vil sørge for at viktig pasientinformasjon er tilgjengelig uansett hvor pasienten befinner seg eller har vært.
• Én journal vil sørge for at vi løser oppgaver på en standardisert måte.
• Én journal vil sørge for beslutningsstøtte slik at helsepersonell over hele landet kan ta beslutninger om diagnose og behandling på best mulig måte.

Vi har gått til valg på at én innbygger – én journal skal bli realitet. 
Det krever en innsats som både er omfattende og langvarig.
Vi gå skritt for skritt.
Vi må vi bygge stein på stein.
Vi må vi være åpne for å justere kursen underveis. 
Og heldigvis – vi er godt i gang!

Jeg skal ikke gå herfra uten å snakke om personvern og datasikkerhet.
Man kan ikke jobbe med digitalisering i helse- og omsorgssektoren uten å jobbe med personvern og informasjonssikkerhet.
Innbyggerne må ha tillit til at opplysninger om helsen deres blir behandlet på en trygg måte.
Outsourcing-saken og datainnbruddet i Helse Sør-Øst viser at vi er sårbare. Vi gjør alt vi kan for å unngå at slike feil skjer igjen.

Det innebærer at vi må gjøre grundige vurderinger av risiko når vi bestemmer hvordan data skal lagres, hvem som skal ha tilgang og hvordan systemene skal driftes.
Informasjonssikkerhet handler ikke først og fremst om teknologiske løsninger. 
Informasjonssikkerhet handler først og fremst om kultur.
Og det er lederne som er de viktigste kulturbærerne.

Vi trenger riktig kompetanse for å utnytte de mange mulighetene.
For noen er bruk av teknologi relativt nytt.
For andre er bruk av teknologi en helt selvfølgelig del av hverdagen.
Vi må sikre at helsepersonell får nødvendig opplæring.
Vi må sikre at utdanningene møter behovene i tjenesten og befolkningen.

Kjære alle sammen.
Pasientrollen i endring.
Helsetjenesten i kontinuerlig endring.
Det må vi forberede oss på!
Derfor er jeg veldig glad for at dere har satt av to dager til å lære mer om sykepleie i en digital tidsalder.
Derfor ble jeg veldig glad da jeg så på nettsidene til forbundet at konferansen er fulltegnet.

Kjære sykepleiere.

Dere har en helt spesiell ekspertise og en helt spesiell erfaring.
Dere har en helt spesiell utkikkspost i den norske helsetjenesten!

Tusen takk for at dere bruker den til beste for pasienten.
Tusen takk for at dere bruker den til å være foran.
Alltid foran.
Det er der vi trenger dere.
Men det viktigste er at pasientene trenger at dere alltid er foran.