Fastlegene viktigere enn noensinne

Fastlegene er på alles lepper.

Nå har de gjort sitt inntog på bestselgerlista i bokhandlene også.

Legeromanen "Full spredning" av Nina Lykke handler om fastlegen Elin som har flyttet inn på kontoret sitt på døgnbasis.

Det er ikke på grunn av stort arbeidspress.

Det er på grunn av et komplisert samlivsbrudd.

Men når hun først er der til alle døgnets tider – bruker hun mye tid på papirarbeid som har med pasientene å gjøre.  

Da vi vokste på syttitallet og åttitallet handlet legeromanene om sykehusleger.

De kjekke sykehuslegene med sideskill og stetoskop var alltid menn.

Som oftest kirurger.

De kapret alltid vakre kvinner.

Som oftest sykepleiere.

Ingen vet jo hva som skjedde etter den lykkelige slutten, men sannsynligheten er stor for at den kjekke sykehuslegen begynte å jobbe til alle døgnets tider, mens hans kone sykepleieren måtte trappe ned til deltid for å ta seg av barn og bolig. 

Mye har endret seg siden den gang.

Det meste til det beste!

Vi har fått både mannlige og kvinnelige leger som både jobber og tar seg av barn og bolig. 

Vi har fått en bedre helsetjeneste og vi har opplevd en medisinsk utvikling som gjør at vi overlever sykdommer og skader som tidligere var uforenlig med liv.  

Så har vi fått noe vi ikke hadde på syttitallet og åttitallet.

Vi har fått fastlegeordningen! 

Det er på sin plass at årets store legeroman handler om nettopp fastlegen.

For vi trenger mer enn noensinne gode, faste leger der vi lever livene våre.

*****

I høst mottok jeg evalueringen av fastlegeordningen.

Den viser at fastlegene har fått stadig flere oppgaver og stadig mindre tid til å utføre dem.

Altfor mange fastleger vurderer å slutte, og altfor få leger ønsker å bli fastlege.

Både bykommuner og distriktskommuner strever med å rekruttere fastlegene de trenger.

Det er svært bekymringsfullt!

I høst har vi diskutert fastlegeordningen med representanter for fastlegene, pasientene og kommunene på innspillsmøter flere steder i landet.

Disse møtene og evalueringen peker på flere problemer og flere måter å løse dem på. Dette danner et viktig grunnlag for den nye handlingsplanen vi nå jobber for fullt med i departementet. 

Planen – som kommer til våren – vil inneholde flere grep for å styrke og forbedre fastlegeordningen.

Men det er ikke slik at vi bare venter til våren med å brette opp ermene!

Det skjer mye i kommunene og på fastlegekontorene.

Det skjer mye i direktoratene og i departementet.

Noe av dette skal dere få høre om i dag!

*****

Det er dem som mener at mer penger og flere fastleger er løsningen.

Jeg er enig i at det er en del av løsningen.

Vi har satt av 350 millioner kroner til fastlegeordningen neste år.

Midlene skal brukes til å rekruttere unge leger til fastlegeyrket.

De skal gi fastlegene bedre betalt for nye oppgaver og bedre kompensasjon hvis de har mange pasienter med store behov. 

Vi innfører også en egen samhandlingstakst for fastleger som gjør at det skal lønne seg å samarbeide tettere med sykehusene om pasientene.

Men dette er ikke nok.

Bedre betaling for oppgavene fører ikke til at de blir færre.

Flere fastleger fører ikke nødvendigvis til flere fastleger der mangelen er mest prekær.

Så vi må ta flere grep – flere steder.

*****

Når fastlegene blir spurt om hva som har ført til flere arbeidsoppgaver, peker mange av dem på sykehusene.

At pasienter som skrives ut fra sykehus har større behov og trenger mer oppfølging enn tidligere, fører til at fastlegene får mer å gjøre.   

Men det er ikke først og fremst dette som frustrerer dem.

Det er mangelen på koordinering og kommunikasjon med sykehusene.

Mange fastleger opplever at sykehusene skyver oppgaver over på dem.

Manglende samarbeid med sykehusene fører ikke bare til uforutsigbare arbeidsdager for fastlegene.

Det fører også til dårligere behandling av pasientene.

Etter samhandlingsreformen har det vokst fram et system der sykehus og kommuner ser på hverandre som parter i stedet for partnere.

Det har handlet om å sende regninger fram og tilbake.

Dessverre har det ført til at pasientene også har blitt sendt fram og tilbake.

Det kan vi rett og slett ikke leve med.

Vi må lage systemer som gjør sykehus og kommuner til partnere med et felles ansvar for pasienten.

Derfor etablerer vi 19 nye helsefellesskap der sykehus og kommuner skal samarbeide om pasienter med store behov.

Fastlegene har en svært viktig rolle for å få dette samarbeidet til å fungere – og skal selvsagt være representert i disse helsefellesskapene.

Det vil gi pasientene bedre behandling og fastlegene mer forutsigbare arbeidsdager. 

******

Evalueringen av fastlegeordningen viser ulike oppfatninger av hvordan samarbeidet mellom kommuner og fastleger fungerer.

Kommunene synes det fungerer ganske bra – og mener de følger opp fastlegene på en god måte.

Fastlegene synes det fungerer ganske dårlig – og mener kommunene ikke følger dem opp på en god måte.

Jeg tror ikke jeg tar munnen for full når jeg sier at det er rom for forbedringer her!

*****

Fastlegene har fått stadig flere oppgaver som ikke har å gjøre med pasientbehandling.

Evalueringen viser at mange fastleger opplever kravene om dokumentasjon og attester som en belastning.

Vi vurderer nå om vi kan forenkle eller fjerne noen av disse oppgavene. Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet ser blant annet på
om sykmelding kan gjøres enklere og samtidig forsvarlig via e-konsultasjon.

*****

I vår kom Legeforeningen med sin egen utviklingsplan for fastlegeordningen. Foreningen peker på at legekontorer der flere fagfolk samarbeider under ledelse av fastlegen kan være positivt på mange måter. Legeforeningen skriver dette i utviklingsplanen:

"Yrkesgruppene kan avlaste hverandre for oppgaver, øke det samlede tilbudet til pasientene, styrke ledelsen av kontoret og bidra til å gjøre dialogen med andre tjenester i kommunen enklere."

Denne uken kom det en evalueringsrapport av forsøket med primærhelseteam som kan tyde på slike effekter.

Rapporten viser nemlig at teamarbeidet gir legekontoret flere ressurser å spille på i oppfølgingen av pasienter – spesielt dem med kroniske lidelser.    

Det er nettopp disse pasientene som ønsker seg bedre oppfølging fra fastlegene.

En brukerundersøkelse som ble gjort i forbindelse med evalueringen av fastlegeordningen viser at mange pasienter er fornøyd med fastlegen sin.

Men undersøkelsen viser også at pasientene som trenger fastlegen aller mest er aller minst fornøyd.

Flere av dem med kroniske lidelser og langvarige plager savner nemlig bedre oppfølging.

*****

Kjære alle sammen.

De største utfordringene i fremtidens helsetjeneste vil være sykdommer og lidelser som utvikler seg over tid og som må behandles over tid.

Det er psykiske lidelser og ruslidelser.

Det er diabetes og demens.

Det er hjertelidelser og revmatiske lidelser.

Det er sykdommer som krever god helsehjelp og god oppfølging der pasienten bor. Som regel av fastlegen.  

 

Da vi vokste opp på syttitallet og åttitallet rykket lokalavisen ut når noen på sykehjemmet fylte 100 år.

Nå har avisene sluttet å lage saker om hundreåringer som blåser ut lysene på bursdagskaka og forteller at de er i fin form.

Det er ikke lenger oppsiktsvekkende å fylle hundre.  

Mange eldre lever lange gode liv.

Men de fleste opplever at sykdommer melder sin ankomst når de kommer opp i årene. Ofte flere på samme tid.

Det er sykdommer som krever god helsehjelp og god oppfølging der pasienten bor. Som regel av fastlegen.  

Misforstå meg ikke.

Sykehusene og sykehuslegene er like viktige som før.

Men kommunene og fastlegene blir viktigere enn før når vi skal møte utfordringene i helsetjenesten.

Skal vi ruste helsetjenesten for fremtiden – må vi ruste fastlegeordningen.

 

Kjære alle sammen!

Legeromanene på syttitallet endte alltid lykkelig.

Jeg skal ikke avsløre hvordan årets store fastlegeroman ender.

Men jeg skal avsløre en ting.

Fastlegeordningen kommer ikke til å ende lykkelig.

Den skal ikke ende. Den skal fortsette!

Det skal vi sammen sørge for.

Tusen takk for jobben dere gjør.

Tusen takk for meg.