Hvert eneste overdosedødsfall er en stor tragedie

Kjære alle sammen.  

Noe av det sterkeste jeg har opplevd, er møtene med dem som har mistet noen til rusen.

Det er møtet med mammaen som ikke sover om natta fordi hun frykter at telefonen skal ringe med beskjed om at noe har skjedd med en elsket sønn.

Det er møtet med pappaen som går gatelangs på kveldene og leter etter en kjær datter.    

Å være glad i noen som er fanget i rusen, er å leve med håp som blir tent og håp som blir slukket.

Å være glad i noen som er fanget i rusen, er å leve med spørsmål som gjør dagene gledeløse og nettene søvnløse:

Hvorfor ble det slik? Hva burde jeg gjort? Hva bør jeg gjøre?

Å være glad i noen som er fanget i rusen, er å miste dem igjen og igjen – og hver eneste gang frykte at det er for alltid.  

Jeg har møtt mødre som fikk telefon om at det verste hadde skjedd.

Jeg har møtt fedre som ikke har noen å lete etter lenger.

De opplever en smerte, en sorg og et savn som knapt er til å fatte.

Hvert eneste overdosedødsfall er en stor tragedie.

Ikke bare for dem som var mødre og fedre.

Men for hele samfunnet.

For oss alle.

Det er ikke bare noen som mangler i senga på gutterommet og ved kjøkkenbordet hjemme.

Det er også noen som mangler på pulten i klasserommet og ved lunsjbordet på arbeidsplassen.

Det er noen som mangler både i det lille og det store felleskapet.

Vi må forebygge overdosedødsfall ved å sørge for at rusavhengige får hjelpen de trenger.

Derfor har vi laget en ny strategi for å forebygge overdoser.

Derfor har vi laget en opptrappingsplan på rusfeltet.

Derfor lager vi en ny rusreform.

Vi må ikke bare bry oss om å få rusavhengige bort fra rusen.

Vi må også bry oss om dem der de er.

Vi må ikke bare bry oss om dem når de skrives inn på behandlingsinstitusjon.

Vi må også bry oss om dem når de skrives ut.

Får vi til dette – får vi reddet flere.

Kjære alle sammen.

Noe av det fineste jeg har opplevd – er møtene med dem som fikk barnet sitt tilbake.

Det er møtet med mammaen som kan sove om natta fordi hun vet at sønnen er trygg.

Det er møtet med pappaen som fant datteren han lette etter.

Hvert eneste overdosedødsfall vi greier å forhindre, er en stor seier.  

Ikke bare for mødrene og fedrene.

Men for hele samfunnet.

For oss alle.