Ruste fastlegeordningen for fremtiden

Mange er fornøyd med fastlegen sin!

Det viser en ny brukerundersøkelse som ble gjort av Folkehelseinstituttet som del av evalueringen av fastlegeordningen nå i høst.

I undersøkelsen omtaler mange pasienter fastlegen sin i nesten kjærlige ordelag.  

• Når jeg er hos min fastlege er det JEG som gjelder den stunden jeg er der. Det er alltid en avslappet atmosfære og jeg kan snakke med min fastlege om alt jeg lurer på, sier en pasient.

Evalueringen viser at kjærligheten blir gjengjeldt.

Fastlegene er glade både i pasientene sine og i jobben sin.

• Arbeidsbelastningen er stor, men det er verdens beste travle jobb, sier en fastlege i evalueringen.

Men det har – beklageligvis – blitt mer og mer strevsomt å opprettholde det gamle kjærlighetsforholdet.

Den populære fastlegeordningen knaker i sammenføyningene.

Endringer i helsetjenesten og endringer i samfunnet virker inn på pasientenes behov og fastlegenes arbeidshverdag.

Denne utfordringen må vi møte.

Derfor ønsker vi debatt og innspill.

Fra dere som er pasienter,

fra dere som er fastleger,

fra dere som har ansvaret for helsetjenestene i kommunene.

 

Det skjedde en høstdag for tjue år siden.

Helseminister Dagfinn Høybråten la fram forslag om at alle innbyggere i Norge skulle få rett på en fast lege.

Fastlegeordningen ble til.

• De aller fleste vil ha en lege som kjenner dem personlig og som er fortrolig med tidligere behandlinger, sa helseminister Høybråten.

Han mente fastlegeordningen var spesielt viktig for pasienter med kroniske sykdommer og sammensatte behov.

Høybråtens forslag ble vedtatt i Stortinget – men flertallet som støttet innføringen av fastlegeordningen var ikke overveldende stort.

Skeptikerne fryktet at mangel på leger ville gjøre det vanskelig å innføre ordningen.

Den gangen var det 200 ubesatte legestillinger i Norge – de fleste i distriktskommunene. Regjeringen mente det i tillegg var behov for 400 nye legeårsverk for å sikre alle innbyggere en fast lege.

Fastlegeordningen bidro til å bedre legedekningen i hele landet.

Men tjue år etter helseminister Høybråten mangler vi igjen fastleger.

I dag har vi ikke bare rekrutteringsutfordringer i distriktene.

Vi strever også med å rekruttere fastleger i mange byer.

Det går ut over både pasientene og fastlegene.

Pasientene må gå til vekslende vikarer og fortelle sykehistoriene sine igjen og igjen i stedet for å gå til faste leger som kjenner dem og sykehistorien deres.  

Fastlegene får enda flere oppgaver og savner noen å dele arbeidsbyrden med.

Kommunene strever med å gjøre seg attraktive for leger på jobbjakt for å gi innbyggerne tjenestene de trenger.  

Denne utfordringen må vi møte!

 

Ti år etter at Høybråten la fram sitt forslag, kom en annen helseminister med et annet forslag som skulle få innvirkning både på pasienter og fastleger.

Det var helseminister Bjarne Håkon Hanssen som la fram samhandlingsreformen i 2009. 

- Manglende kontakt mellom sykehus og kommuner er det viktigste hinderet for å gjøre helsetjenesten enda bedre. Dette skal vi nå gjøre noe med, sa helseminister Hanssen.

Han mente reformen var spesielt viktig for pasienter med kroniske sykdommer og sammensatte behov.

Hanssens forslag ble vedtatt i Stortinget – men flertallet som støttet samhandlingsreformen var ikke overveldende stort, selv om mange var enige i intensjonen.

Skeptikerne fryktet at kommunene ikke var godt nok rustet til å ta ansvaret for pasienter som kom til å bli sendt raskere hjem fra sykehusene enn tidligere. 

Ti år etter helseminister Hanssen strever vi fortsatt med samhandlingen mellom sykehusene og kommunene.

Samhandlingsreformen har ikke forhindret at skrøpelige pasienter ofte blir kasteballer mellom sykehusene og kommunene.

Reformen førte til at kommunene fikk et ansvar de ikke var rustet for da den ble innført.

Den førte til at fastlegene fikk flere og mer krevende oppgaver med å følge opp pasienter som er ferdigbehandlet på sykehusene – men som har stort behov for oppfølging.

Denne utfordringen må vi møte!

 

Det har ikke bare skjedd endringer i helsetjenesten.

Det skjer også endringer i befolkningen. 

Vi blir stadig flere eldre og vi blir stadig eldre.

Og jo eldre vi blir – jo større blir behovet for helsetjenester.

For hundre år siden ble folk rammet av smittsomme sykdommer som de døde av.

I dag blir folk rammet av sykdommer som ikke er smittsomme og som de lever lenge med.

Dette er pasienter som trenger faste leger som har tid til å følge dem opp.

Dette er pasientene som trenger god samhandling mellom sykehus og kommuner. 

Alt dette fører til at fastlegene blir enda viktigere.

Denne utfordringen må vi møte! 

 

Det er ikke bare pasientene som har endret seg.

Det har legene også.

For ikke lenge siden var de fleste leger menn med hjemmeværende koner som tok størstedelen av ansvaret for barn og bolig slik at de kunne tilbringe mange av døgnets timer på legekontoret. 

Slik er det ikke lenger.

Dagens leger er både kvinner og menn.

De har ikke ektefeller som leverer i barnehagen og lager middag.

De må levere barna selv og lage middagen selv.

Mange av dem strever med å få tiden til å strekke til.

Fastlegene opplever altfor ofte at jobben ofte går ut over familie og fritid.  

Det får altfor mange av dem til å velge bort fastlegeyrket. 

Denne utfordringen må vi møte! 

 

I forrige måned mottok jeg evalueringen av fastlegeordningen.

Den viser at fastlegenes har fått stadig flere arbeidsoppgaver og strever med å få tiden til å strekke til.

Urovekkende mange mener arbeidsmengden er uhåndterbar og går ut over livskvaliteten.

Evalueringen viser at mange fastleger vurderer å slutte og få leger ønsker å bli fastlege.

Det er bekymringsfullt!

Brukerundersøkelsen som er gjort i forbindelse med evalueringen viser at mange pasienter er fornøyd med fastlegen sin.

Men den viser også at pasientene som trenger fastlegen aller mest er aller minst fornøyd.

Flere av dem med kroniske lidelser og langvarige plager savner bedre oppfølging fra fastlegen.

• Lite kreativ når det gjelder kroniske plager, sier en av pasientene i befolkningsundersøkelsen om fastlegen sin.
• Lite erfaring og forståelse for depresjon, sier en annen.

Dette er pasientene som helseminister Høybråten mente fastlegeordningen ville være spesielt viktig for.

Det er pasientene som helseminister Hanssen mente samhandlingsreformen ville være spesielt viktig for.

Fastlegene blir stadig mer tilgjengelige elektronisk.

Men mange pasienter synes det går for sakte og at legene er for lite tilgjengelige.

• Svært vanskelig å få digital kontakt, e-post og SMS. Også utfordrende å nå per telefon slik at personlig oppmøte i resepsjonen er nødvendig for å komme gjennom, sier en av pasientene som ønsker seg mer elektroniske fastleger.

Evalueringen viser at mange fastleger opplever flere krav om dokumentasjon og attester som en belastning.

• De skal ha attester for alt mulig! Fritak for treningsstudio når de er syke, eller at de ikke kan fly. Og så blir det noen litt mer omfattende attester, ikke bare ved olje og off shore, men også attest for at du kan kjøre go cart, dykking, utvekslingsstudenter på videregående. Ganske store attester som jeg ikke ser at har noen samfunnsnytte, men som tar tid, sukker en oppgitt fastlege i evalueringsrapporten.  

Men det er oppgavene som kommer fra sykehusene oppleves som den største belastningen.

• Det blir bare dytta på oss. Alt havner hos oss – vi er en oppsamlingsbøtte: " Det kan fastlegen gjøre. Be fastlegen henvise deg. Be fastlegen kalle deg inn", forteller en fastlege.

Synet på hvordan samarbeidet mellom kommune og fastlege fungerer er ganske forskjellig.

Kommunene synes det fungerer ganske bra – og mener de følger opp fastlegene på en god måte.

Fastlegene synes det fungerer ganske dårlig – og mener kommunene ikke følger dem opp på en god måte.

 

Evalueringen og brukerundersøkelsen gir oss et godt grunnlag for å ruste fastlegeordningen for fremtiden.

Vi har allerede tatt grep på flere områder.

Vi vil ha flere fastleger med kortere lister – og har derfor satt i gang flere rekrutteringstiltak.

Vi vil se på om noen av fastlegenes arbeidsoppgaver kan forenkles eller fjernes – og vurderer nå hvordan dette kan gjøres.

Vi vil stimulere fastleger til å følge opp pasienter med langvarige og sammensatte lidelser – og innfører derfor et eget tilskudd for leger som har mange pasienter med store behov.

Vi vil ha mer og bedre samhandling mellom sykehus og fastleger – og innfører derfor en egen samhandlingstakst.

Mer og bedre samhandling mellom sykehus og kommuner er også et viktig tema i sykehusplanen jeg legger fram i høst.

Men dette er ikke nok.

Vi trenger også innspill fra dere som har skoene på og kjenner hvor de trykker.

Tjue år etter Høybråtens forslag og ti år etter Hanssen forslag er det pasientenes, fastlegenes og kommunenes tur til å komme med forslag.

Vi ønsker å høre hva som fungerer, hva som ikke fungerer og hvordan vi kan ruste fastlegeordningen for fremtiden.

Jeg har pekt på noen av innspillene vi har fått så langt.

Jeg er sikker på at dere har flere.

Innspillene fra dere blir viktige i arbeidet med handlingsplanen for allmennlegetjenestene som vi legger fram til våren. 

Vi skal gjøre det vi kan for å snu den bekymringsfulle utviklingen.

Vi skal gjøre det vi kan for å gi pasientene fastlegene de trenger og fastlegene arbeidsdager som er til å leve med. 

Vi skal gjøre det vi kan for at kjærlighetsforholdet skal bestå.