Sette kurs for fremtiden
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Helse- og omsorgsdepartementet
Tale/innlegg | Dato: 01.02.2019
Perspektivkonferansen Sykehuset Innlandet
Kjære alle sammen!
Det er en stor glede å være sammen med dere i dag.
Nå setter dere kurs for fremtiden!
I går anbefalte styret i Helse Sør-Øst målbildet for det nye Sykehuset Innlandet.
Anbefalingen innebærer at spesialiserte funksjoner innen somatikk, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling samles i et nytt akuttsykehus – Mjøssykehuset.
Det innebærer et akuttsykehus på Tynset.
Det innebærer drift ved to av dagens sykehus – ett akuttsykehus og et elektivt sykehus med døgnfunksjoner.
Og sist – men på ingen måte minst:
Det innebærer at prehospitale tjenester og lokalmedisinske sentra skal videreutvikles.
I den forrige sykehusplanen la vi planer for landets sykehus.
Da hadde ikke planleggingen av nye Sykehuset Innlandet kommet langt nok til at vi kunne være konkrete.
Nå har vi kommet lengre!
Det har vært mange diskusjoner og mange meningsytringer.
Det er ikke til å undres over.
Hvor sykehusene skal være og hvordan de skal være berører oss alle. Først og fremst fordi vi trenger gode helsetjenester.
Dernest fordi sykehusene er viktige lokale arbeidsplasser og viktige for den lokale identiteten.
*****
Fremtiden byr på både nye utfordringer og nye muligheter.
For å møte utfordringene og ta mulighetene i bruk – trenger vi nye og moderne sykehus.
I regjeringen er vi opptatt av at sykehusene våre må videreutvikles og oppgraderes for å ta høyde for befolkningsutvikling og flere eldre.
De må romme nye behandlingsformer og ny teknologi.
Nye bygg legger bedre til rette for dette enn gamle.
Jeg er derfor glad for at det nå skjer store investeringer i sykehusbygg i alle helseregionene våre!
Gårsdagens vedtak i Helse Sør-Øst innebærer en vesentlig endring av sykehusstrukturen i Innlandet.
Derfor skal saken på mitt bord.
Der skal den ikke bli liggende lenge.
*****
I den forrige sykehusplanen gjorde vi viktige avklaringer om lokalsykehus og den akuttmedisinske kjeden.
I den nye planen er målet å videreutvikle pasientens helsetjeneste for å møte fremtidens utfordringer.
For å gjøre dette må vi:
- Sikre gode pasientforløp og god samhandling
- Ta i bruk ny teknologi for å gi helsehjelp på nye måter
- Sørge for at sykehusene har kompetansen de trenger – og at kompetansen blir brukt på en klok måte.
Den nye sykehusplanen har fem temaer.
Pasientens helsetjeneste er fortsatt overbygningen.
De andre temaene er kompetanse, teknologi og psykisk helsevern – og samhandling.
*****
Det er snart elleve år siden Bjarne Håkon Hanssen varslet en samhandlingsreform i den norske helsetjenesten.
- Manglende kontakt mellom sykehus og kommuner er det viktigste hinderet for å gjøre helsetjenesten enda bedre. Dette skal vi nå gjøre noe med, sa han.
Bjarne Håkons intensjoner var nok gode.
Men reformen som ble lagt fram i 2009 handlet mest om økonomiske og juridiske virkemidler og mindre om samhandling rundt den enkelte pasient.
Sykehusene og kommunene endte opp med å bli parter i stedet for partnere.
De aller viktigste – pasientene og helsepersonellet – forsvant i mylderet av kontrakter, møter og økonomiske overføringer mellom partene.
Derfor skal vi tenke nytt om samhandling i den nye nasjonale helse- og sykehusplanen.
Svaret er ikke flere økonomiske og juridiske virkemidler.
Svaret er at sykehusene og kommunene må gå fra å være parter til å bli partnere.
*****
Sykehusene har pasienten til låns.
Det er jo hjemme i kommunen han eller hun blir syk.
Det er hjem til kommunen han eller hun kommer etter behandlingen på sykehuset.
Det er hjemme i kommunen han eller hun trenger oppfølging og hjelp til å mestre sykdommen.
God samhandling og god kommunikasjon mellom sykehus og kommuner må til for å skape gode pasientforløp og helhetlige tjenester.
Vi ser at vi får det til når vi samarbeider om felles oppgaver.
For ikke så veldig lenge siden ble mange psykisk syke mennesker i kommunene sett på som håpløse.
Som noen vi ikke kunne hjelpe.
Men vi har funnet nye måter å hjelpe dem på.
Og det har gått opp for oss at det var helsetjenestene – ikke pasientene – som var håpløse.
Vi har svært gode erfaringer med de oppsøkende ACT-teamene, der fagfolk fra kommunehelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste samarbeider tett om oppfølging av mennesker med utfordringer innen psykisk helse og rus. Slikt samarbeid skal vi ha mer av!
Nå innfører vi nye pakkeforløp innen psykisk helse og rus.
Disse pakkeforløpene strekker seg fra sykehusene til kommunene.
Slik gir vi ikke bare pasientene bedre behandling.
Vi gir dem også mer helhetlig behandling.
*****
Bedre samhandling gir bedre behandling.
Begge deler krever at vi tar i bruk ny teknologi.
Da jeg var ung ble teknologi framstilt som noe menneskefiendtlig.
Vi trodde at roboter kom til å erstatte mennesker.
Vi trodde at kaldt metall kom til å erstatte varme hender.
Vi trodde at menneskene kom til å stirre på skjermer i stedet for å snakke sammen.
Ingenting av dette stemmer.
Vel, kanskje med unntak av det siste.
De fleste av oss har sluttet å tro på de dystre fremtidsskildringene fra da vi var barn.
Det er jo ikke roboter som kommer til å servere bestemor risengrynsgrøt på sykehjemmet i fremtiden. Det er det mennesker som kommer til å gjøre.
Ny teknologi gjør det mulig å levere helsetjenester på nye måter.
Den gjør det mulig for bestemor å være sjef i eget liv.
Den gjør det mulig å behandle pasienter der de bor i stedet for på sykehus.
Nye teknologiske løsninger legger også til rette for at pasienter kan ta del i sin egen behandling.
I dag gjør pasientene selv mange av oppgavene som helsepersonell tidligere gjorde.
Det fører til at de i større grad kan styre og mestre sitt eget liv.
Jeg vet at det jobbes mye med digitalisering og ny teknologi i helsetjenesten. Det er jeg glad for!
Vi har mange digitale pilotprosjekter på sykehusene våre.
Nå er det på tide at de blir en del av den digitale hverdagen.
Den norske helsetjenesten har flere piloter enn SAS og Norwegian til sammen. Utfordringen er at for få av dem flyr.
Nå er det på tide at pilotene kommer seg opp i lufta.
Ny teknologi må komme flere pasienter til gode.
Skal vi skape pasientens helsetjeneste må vi ta i bruk teknologi som gjør hverdagen enklere både for pasienter og fagfolk.
Vi har fått til mye på kort sikt.
Vi har realisert e-resept, kjernejournal, helseportal og elektronisk meldingsutveksling.
Over 2,3 millioner av landets innbyggere bruker nettsiden helsenorge.no til å se egne helseopplysninger som journaler og resepter og til å kommunisere med helsetjenesten.
Men de aller største og mest kompliserte teknologiske løftene tar det mer tid å gjennomføre.
Jeg sikter til Én innbygger - én journal som skal sikre at pasienter, helsepersonell og forskere har tilgang til informasjonen de trenger.
Her er det en stor jobb som skal gjøres på mange områder på lang sikt.
Jeg vet at mange av dere er utålmodige.
Jeg vet ikke om det er noen trøst.
Men det er jeg også.
Men vi er nødt til å ta stegene i rett rekkefølge.
Vi har sett flere land rundt oss som har tatt for store steg for fort. Det har gått riktig galt og satt dem mange år tilbake.
*****
Kompetanse et viktig tema i den nye sykehusplanen.
Måten vi jobber på i sykehusene har endret seg mye.
Tidligere ble pasientene lagt inn på sykehuset for behandling.
I dag er dagbehandling det vanlige.
Ikke fordi pasientene blir kastet på dør av sykehusdirektører som vil spare penger, men fordi behandlingen av mange sykdommer har blitt stadig bedre og stadig mer skånsom.
Vi trenger ikke nødvendigvis å legge pasienten i narkose og åpne brystkassen for å operere hjertet som har begynt å svikte.
Vi kan skifte hjerteklaff ved å gå inn via blodårer i lysken – mens pasienten er våken. Det gir bedre behandling.
Det gir mindre liggetid på sykehuset.
Pasienten drar hjem i bedre form enn tidligere.
Det er først og fremst et gode for pasienten.
Men utviklingen av bedre og mer skånsom behandling på sykehusene er også et gode for kommunene.
Tidligere ble slagpasienter ofte til pleiepasienter som ble boende på sykehjem i kommunen.
I dag vil mange – dersom de kommer raskt til riktig behandling –
kunne spasere ut av sykehuset etterpå.
Revmatiske pasienter, som tidligere hadde mange kirurgiske inngrep og store behov for rehabilitering i kommunene, får i dag biologiske legemidler og lever aktive liv og er i arbeid.
*****
Behovet for helsetjenester kommer til å øke.
Behovet for helsepersonell kommer til å øke.
Behovet for kompetanse kommer til å øke.
Derfor er det viktig å planlegge på lang sikt.
I den flunkende nye regjeringsplattformen vår lover vi å øke antall LIS-stillinger for å møte rekrutteringsutfordringene i fastlegeordningen og spesialistmangelen på sykehusene.
Vi lover også å øke kapasiteten i jordmorutdanningen.
Men vi kan ikke planlegge for at en stadig større andel av norske arbeidstakere skal jobbe i helsetjenesten.
Vi må også bruke kompetansen og fagfolkene klokere.
Derfor er det så viktig å ta i bruk nye arbeidsmåter og ny teknologi.
*****
Vi trenger mye og god kompetanse ute i kommunene også.
Mest fordi folk trenger gode helsetjenester der de bor.
Men også fordi presset på sykehusene blir mindre hvis helsetjenestene i kommunene er gode.
Derfor satser vi målrettet på kompetanse ute i kommunene gjennom et storstilt kompetanseløft der vi tilbyr ansatte utdanning og videreutdanning.
Derfor har vi sørget for flere hundre nye psykologer gjennom et eget rekrutteringstilskudd.
Derfor har vi sørget for flere helsesykepleiere og jordmødre gjennom å styrke helsestasjonene og skolehelsetjenesten.
Derfor skal vi modernisere og forbedre fastlegeordningen.
Vi skal rekruttere flere fastleger og vi skal sørge for at fastleger blir værende i yrket.
*****
Og så kjære venner, så finnes det en helst spesiell kompetanse i helsetjenesten som vi bruker altfor lite.
Pasientenes og de pårørendes kompetanse.
Når vi tar denne kompetansen i bruk blir ikke bare behandlingen bedre.
Det blir også lettere for pasienten og pårørende å mestre sykdom.
Dette må vi legge enda bedre til rette for. Både gjennom måtene vi jobber på og gjennom teknologien vi tar i bruk.
Kjernen i pasientens helsetjeneste er dette:
"Ingen beslutninger om meg – uten meg".
****
I 1967 var det fire yrkesaktive per pensjonist i Norge.
I dag er det 2,4 yrkesaktive per pensjonist.
I noen områder vil det om 20 år bare være én yrkesaktiv per pensjonist.
I Innlandet blir det en relativt liten økning i folketallet på samme tid som andelen innbyggere over 70 år vokser betydelig frem til 2040.
Endringene i alderssammensetning vil føre til flere pasienter med kroniske lidelser og flere pasienter med mange diagnoser på samme tid i den norske helsetjenesten.
Derfor er det viktig å legge til rette for helhetlig og tverrfaglig behandling.
Derfor er det viktig med god samhandling mellom sykehus og kommune.
****
Kjære venner.
Det er ikke lenge siden vi delte vi delte pasientene i biter og bygde sykehus for de ulike bitene.
Derfor har vi egne sykehus for den fysiske helsen og egne sykehus for den psykiske helsen og egne institusjoner for rusbehandling.
Dagens tilbud ved Sykehuset Innlandet må også sies å være litt stykkevis og delt.
Funksjonsfordelingen innebærer at ingen av sykehusene kan gi et komplett tilbud med tverrfaglig diagnostikk og behandling.
Pasientene må ofte transporteres mellom ulike sykehus for å få utført undersøkelser og behandling.
I målbildet for nye Sykehuset Innlandet møter dere nettopp dette.
Dere samler mer av behandlingen under samme tak.
Sykehuset ved Mjøsbrua kommer til å tilby behandling innen fysisk og psykisk helse – og innen rusbehandling.
Dere planlegger en samling av fagmiljøer og funksjoner.
Jeg ser at dere også er opptatt av at prehospitale tjenester og lokalmedisinske sentre skal videreutvikles.
Dere planlegger med andre ord sykehus som vil gi pasientene bedre og mer helhetlige helsetjenester.
Dere planlegger sykehus som møter fremtidens utfordringer.
Det som skjedde i går var ikke bare slutten på en prosess.
Det var også starten på en ny.
Lykke til med den store og viktige jobben dere skal gjøre!