Den beste julegaven

Hverdager står øverst på ønskelisten til mange i år. La oss gi hverandre det.

Kan du huske de myke pakkene med hjemmestrikkede sokker som du pakket ut med et lite sukk på julekvelden da du var barn?

De kunne ikke måle seg med lekebilen som satte nye rekorder på strekningen mellom kjøkkendør og juletre eller dokka med de lange øyevippene som kunne rope sårt på mamma.  

Det fantes ikke kjedeligere julegave enn hjemmestrikkede sokker, mente vi ungene. Derfor hadde de heller ingen plass på ønskelistene våre. 

Snart skal vi feire jul etter et annerledes år.

Jeg tror det har forandret oss, dette året.

Det har fått oss til å sette kjedelige ting øverst på ønskelisten.

Det har fått oss til å lengte etter de helt alminnelige hverdagene vi pleide å lengte bort fra.

Tenåringen som drømte seg bort fra skolen, drømmer om å komme tilbake til klasserommet og klassekameratene. 

Saksbehandleren som savnet arbeidsro på jobben, sitter på et altfor stille hjemmekontor og savner ståket og bråket.

Studenten som sovnet på forelesningene, ligger søvnløs på hybelen og lengter etter lange forelesningsrekker i trange forelesningssaler. 

Vi savner ting vi aldri ville trodd vi kom til å savne.

Den trange trikken. Den overfylte butikken.

Den uforpliktende praten ved kaffeautomaten.

Vi savner hverdagene med hverandre.

Norge har hatt lavere smitte og et åpnere samfunn enn de fleste andre land under pandemien. Men vi måtte stramme inn da smitten økte.

Flere kommuner har innført strenge tiltak for å få kontroll over lokale utbrudd. Befolkningen har fulgt råd og regler.

Smitten har flatet ut, men den har ikke gått tilstrekkelig ned. Det er fortsatt mange som er smittet i det norske samfunnet, og de fleste av dem vet det ikke selv.

Situasjonen er ustabil og risikoen for nye utbrudd høy. Derfor må vi gjøre alt vi kan for ikke å spre smitte når vi feirer jul.

Det blir krevende, jeg vet det.

Å holde avstand til fremmede mennesker er ikke så vanskelig.

Å holde avstand til dem vi kjenner og bryr oss om, er mer vrient.

Det er lettest å ta sjansen på at det går bra når du kommer til julelunsjen der de gamle vennene dine sitter altfor tett rundt bordet. 

Det er enklest å tenke at det går fint når søskenbarna du ikke har sett på lenge vil klemme før julemiddagen hos mor.

Men det er ikke sikkert at det går fint.

Vennen som du sitter ved siden av på julelunsjen kan være smittet uten å vite det.

Søskenbarnet som vil klemme før julemiddagen kan være smittet uten å vite det. 

Du kan være smittet uten å vite det.

Den morsomme lunsjen eller den hyggelige middagen kan bli starten på et utbrudd.

Så alvorlig er det.

Vi har fått gode nyheter før jul. Det er vaksiner på vei.

Hvis godkjenning, produksjon og distribusjon går som planlagt, kan vi snart starte vaksinering. Til påske vil mange av dem som er mest utsatt være vaksinert.

Til sommeren kan vi leve mer som før.

Jeg er glad for de gode nyhetene, men jeg frykter at mange vil tenke det ikke er så nøye med smitteråd og smitteregler fordi det er vaksiner på vei.

Men det er det!

Hvis smitten sprer seg i julen, kan en tredje bølge slå inn over oss når det nye året begynner. Da blir veien fram mot sommeren veldig tung for veldig mange.

Derfor må vi gjøre alt vi kan for å hindre at smitten sprer seg i julen.

Vi må fortsatt holde avstand.

Vi må fortsatt holde nede antall mennesker vi møter.

Vi må fortsatt holde oss hjemme når vi er syke.

Ved å holde smitten nede, kan vi gi hverandre gaven som står øverst på ønskelisten til mange av oss: Hverdagene vi pleide å lengte bort fra.   

Jeg husker hvordan det gikk med de morsomme gavene vi fikk som barn.

Bilen mistet farten og dokka mistet stemmen.

Mens de hjemmestrikkede sokkene holdt oss varme på føttene hele vinteren.