Veien videre for digital smittesporing

Mange lurer på om det vil innføres strengere tiltak i Oslo.

Helsedirektoratet sendte fredag byrådet i Oslo en liste med tiltak de mener kommunen bør iverksette så raskt som mulig.

Byrådet i Oslo ønsket å avvente noe for å se hvordan smittespredningen utvikler seg.

Jeg ser at byrådet har invitert til pressekonferanse senere i dag for å orientere om koronasituasjonen og nye tiltak. Jeg forventer at kommunen vil følge helsemyndighetenes råd.

Jeg legger ikke skjul på at jeg er svært bekymret for situasjonen i Oslo. Særlig fordi en relativt stor andel av de smittede har ukjent smittevei.

Vi ser fra ellers i Europa at hovedstedene er driveren for smittespredning.

Vi frykter at smitten kan spre seg fra Oslo og til de nærliggende kommunene fordi mange reiser til og fra Oslo på jobb.

Vi vet at det er viktig å handle raskt, og vi har erfaring med at tiltakene virker. Bergen gjorde den store jobben fram til sist uke. Nå er det Oslo som må ta ansvar.

Siden mange innbyggere i omkringliggende kommuner arbeider og bruker kulturtilbud i Oslo, vil håndteringen kunne påvirke hele regionen rundt Oslo. Derfor har jeg i dag bedt Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet vurdere om det også bør innføres tiltak i de omkringliggende kommunene.

Svaret på dette er at både Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet mener at en må vurder nå å involvere hele eller deler av bo- og arbeidsmarkedsregionen for en del av tiltakene man vurderer for Oslo.

Derfor har jeg i kveld invitert smittevernoverlegene i de kommunene som inngår i Oslo og Bærum bo- og arbeidsmarkedsregion til et digitalt møte.

Foruten Oslo er det Bærum, Asker, Lillestrøm, Nordre Follo, Lørenskog, Nittedal, Nesodden, Rælingen, Ås, Lier, Frogn, Nes, Vestby, Enebakk, Aurskog-Høland, Lunner, Gjerdrum, Hole og Gran.

Regjeringen kan gjøre nasjonale vedtak. Spesielt i situasjoner der det kreves koordinering mellom flere kommuner. Men jeg håper det ikke blir nødvendig og at vi på bakgrunn av den møteaktiviteten så nå er mellom de berørte kommunene og helsemyndighetene kan finne gode løsninger som er forankret lokalt.

***

Og så over til en annen viktig sak. Digital smittesporing og Smittestopp-appen.

Pandemien gjorde at digitaliseringen skjøt fart – også innenfor helse.

Vi måtte – og må fortsatt – tenke nytt og jobbe på nye måter for å begrense smitten. Vi ønsker å være i front. Da må vi være modige, tørre å satse og ta risikoen på å snuble underveis.

Allerede 16. april kunne vi lansere en mobilapplikasjon for smittesporing – Smittestopp.

Appen hadde to formål:

Det ene var rask oppsporing av mulige smittede.

Det andre var å få kunnskap om utviklingen av pandemien gjennom anonyme data om hvordan grupper beveger seg i samfunnet og kontaktmønstre i befolkningen. På den måten kunne vi analysert enda bedre hvor smitten skjer og om tiltakene virker.

Mange var kritiske til hvordan personvern ble håndtert i Smittestopp-appen, blant andre Datatilsynet. To måneder etter lanseringen deaktiverte Folkehelseinstituttet appen og slettet alle personopplysninger fordi Datatilsynet varslet vedtak om midlertidig forbud mot å behandle personopplysninger knyttet til Smittestopp.

Smittestopp kunne gitt oss et grunnlag for enda mer målrettede smitteverntiltak. Jeg mener at personvernet var godt nok ivaretatt i Smittestopp, men vi aksepterer selvsagt Datatilsynets avgjørelse.

Løsningen i smittestopp-appen som også ville gitt oss veldig nyttig kunnskap om smittepresendingen og befolkningens bevegelser hadde vært veldig nyttig i den situasjonen vi står i nå, spesielt i Oslo. Det er dessverre ikke mulig med Datatilsynets avgjørelse.

Det finnes ingen fasit for å takle det vi går gjennom nå. Ingen lærebok i hvordan ta kontroll over koronapandemien uten for store omkostninger for samfunnet og den enkelte. Derfor må vi prøve og feile. Og prøve på nytt igjen.

I høst har vi som forventet opplevd flere lokale utbrudd, og vi har en strategi og tiltaksplan for å hindre at lokale utbrudd kommer ut av kontroll.  Vi kommer fortsatt til å få lokale utbrudd, men det er viktig å slå dem ned før de utvikler seg til å bli regionale eller nasjonale.

Da er smittesporing et viktig redskap.

Smitten sprer seg nå i andre grupper enn i våres. Det er først og fremst de unge som rammes. Og de har ofte veldig mange nærkontakter. Noen ganger 150-200.

Det gjør smittesporingen krevende for kommunene.

I dag foregår smittesporing ved at helsepersonell og hver enkelt smittet sammen går gjennom hvilke personer den som er smittet har vært i kontakt med de siste ukene.

Det er viktig at flest mulig nærkontakter testes raskt.

Dette manuelle arbeidet er viktig og kommer til å kreve store ressurser videre. Men det er også viktig at alle som kan ha vært nærkontakter får raskt varsel.

Og det kan et digitalt verktøy hjelpe oss med. Derfor trenger vi et godt verktøy som kan hjelpe oss i å få varslet de som kan ha vært utsatt for smitte raskere.

***

For å komme videre og få på plass et slikt verktøy, har vi valgt å avslutte arbeidet med Smittestopp-appen og bestemt oss for å anskaffe en helt ny løsning som er basert på rammeverket til Google og Apple – det såkalte Exposure Notification System.

Dette i tråd med Folkehelseinstituttets anbefaling. Folkehelseinstituttet vurderer at dette er den teknologien som gir best teknisk ytelse og samtidig er minst inngripende på folks personvern.

Den nye appen må anskaffes i markedet. Folkehelseinstituttet anslår at det vil ta åtte uker å utvikle appen. Vi skal bruke tiden som trengs for å sikre god informasjonssikkerhet og god ivaretakelse av personvernet.

Det kan selvsagt oppstå forsinkelser. Men målet er å kunne tilby befolkningen en ny app innen utgangen av året.

En slik app har best effekt, jo flere som bruker den. Den kan bidra til at du raskere får varsel dersom du har vært i nærkontakt med en som er smittet. Dermed kan du gå i karantene og teste deg, slik at sjansen for at du smitter andre blir lavere.

Fordelen med Google og Apple sin løsning er at denne løsningen gjør det mulig med smittesporing på tvers av landegrensene, og når det gjelder personvern er den lite inngripende.

Løsningen har som prinsipp å samle inn minst mulig personopplysninger. Den lagrer ikke data sentralt, bare lokalt på mobilen din. Den baserer seg på samtykke. Og det er opp til hver enkelt om man vil laste ned appen, registrere smitte og åpne for varsling av nærkontakter.

De nyeste versjonene av operativsystemene til Google og Apple gir varsling om at man er nærkontakt selv om man ikke har installert appen, men man må ha appen selv for å registrere at man er smittet.

Mange land har allerede tatt i bruk Google og Apple sin løsning i sine smittesporingsapper. Blant disse er Danmark, Nederland, Tyskland, Finland, Irland og Storbritannia. De har erfart at løsningen gjør det mulig å varsle nærkontakter raskere, finne nærkontakter den smittede ikke selv kjenner – for eksempel på utesteder og kollektivtransport.

Men det har også vært utfordringer i disse landene med denne løsningen og trolig noen tekniske svikt. Vi må derfor være forberedt på at det ville være behov for forbedringer og at den vil ha behov for forbedringer etter at den er tatt i bruk.

***

Den nye appen er kun for digital smittesporing, ikke for forskning og analyse.

Når den er klar, håper jeg så mange som mulig vil laste den ned og på den måten bidra til å stoppe spredning av koronaviruset.

Norge tok en sjanse ved å være tidlig ute med å forsøke å etablere en smitteapp.

Dessverre lykkes vi ikke. Det har vi lært av, og nå går vi videre.