Kommunene vil bli kompensert for utgifter til testing og smittesporing

Store deler av Europa, inkludert Norge, har opplevd en økning i antall smittetilfeller etter sommeren.

Det har vært flere lokale utbrudd, akkurat slik vi forventet.

Slik som utbruddene i Indre Østfold, Oslo, Tromsø, Bergen og Hamar.

Og senest i Sarpsborg og Fredrikstad.

 

Noen vil kanskje mene at vi dermed har rykket tilbake til start. At vi bør gjøre det samme som vi gjorde i mars: Stenge grensene og stenge oss inne.

Men vi har heldigvis ikke rykket tilbake til start.

I mars måtte vi stenge hele landet for å slå ned en smittespredning vi ikke hadde oversikt over.

Nå har vi bedre oversikt og mer kontroll. Vi har tatt grep for å slå ned smitten der den blusser opp.

De fremste i kampen om å slå ned smitten er nå kommunene.

Kommunene som har opplevd smitteutbrudd har gjort en kjempeinnsats med å håndtere dem.

Fordi kommunene har vært raske til å innføre lokale tiltak, og tatt klare grep, har vi beholdt kontrollen.

Fordi kommunene har økt testkapasiteten sin etter sommeren har vi kunnet teste mange flere, og derfor raskere kunnet få kontroll over spredningen.

 

Det er jeg takknemlig for.

Kommunene som har opplevd smitteoppblomstring har en klar oppskrift. De viktigste verktøyene, sier disse kommunene, er tydelig ledelse og raske avgjørelser. Deretter handler det om effektiv smittesporing og at flest mulig nærkontakter testes raskt. Kommunene må ha nok personell i beredskap, og raskt varsle befolkningen gjennom media.

For å få kontroll på smitten kreves åpenhet fra kommunen,

og tillit i befolkningen slik at de med symptomer tester seg.

Vi andre må lære av erfaringene fra kommunene som har håndtert utbrudd. Det kan redde liv og spare samfunnet for store kostnader når de neste utbruddene kommer.

For det vil komme flere lokale utbrudd.

Vi kan vente oss mange flere.

Alle kommuner må ha nok kapasitet til å håndtere utbrudd.

Ingen vet hvilken kommune som rammes neste gang.

Det er ingen tvil om at det krever mye av kommunene. Særlig menneskelige ressurser.

Det er mye arbeid og tøft for dem som står i dette arbeidet.

 

I dag har kommunalministeren og jeg sendt brev til alle landets ordførere.

Brevet handler om at kommunene må sikre nok personell i beredskap i første omgang frem mot sommeren 2021.

Brevet handler også om at regjeringen tar sikte på å dekke alle nødvendige kostnader kommunesektoren har ved testing, isolering, sporing, og karantene.

Kommunene skal ikke stå alene med dette ansvaret!

 

Vi må forsøke å unngå at pandemihåndteringen i kommunene går ut over andre viktige tjenester.

Barn og unge som strever, må fortsatt møte en åpen dør hos helsesykepleieren på skolen.

Eldre må fortsatt få den hjelpende hånden de trenger.

Mennesker som strever med psykiske lidelser og rus må fortsatt få behandling og oppfølging.

Kommunene som har opplevd lokale utbrudd skal derfor være trygge på at de kan gjøre det som må til for å slå ned smitten.

Kommunene vil bli kompensert for arbeidet de gjør.

Og vi vil også se på ordningen for de kommunene som har hatt spesielt store ekstrakostnader knyttet til lokale utbrudd.

Dette har en stor kostnad. Men konsekvensene og kostnadene blir mye større om de lokale utbruddene ikke håndteres straks.

***

Vi skal leve med viruset i samfunnet vårt i lang tid fremover.

Derfor må tiltakene vi setter inn være nødvendige på det tidspunktet de innføres.

På senvinteren innførte vi besøkstans på sykehjem for å hindre spredning av smitte blant dem som var mest utsatt.

Det var en stor belastning, både for pasienter og pårørende.

Kanskje større enn mange av oss forsto.

Da vi fikk kontroll på smittespredningen i vår, åpnet vi for besøk igjen.

Vi la stor vekt på at den enkelte institusjon måtte vurdere hvordan besøkene kunne gjennomføres ut fra den lokale smittesituasjonen.

Mange sykehjem har gjort en flott jobb med å legge til rette for at eldre skal få besøk. Men noen steder er reglene for besøk fortsatt unødvendig strenge.

Fylkesmennene har i sommer sett nærmere på besøksordningene i kommunene. De rapporterer blant annet om:

sykehjem der det ikke er tillatt med besøk i helgene,

sykehjem der det bare er tillatt med besøk én gang i uken,

og sykehjem der pasienter ikke får lov til å være med familien sin ut på tur.

 

Denne type tiltak kan bare forsvares for å begrense smittespredning ved lokale utbrudd.

Beboere på sykehjem og andre institusjoner skal kunne motta besøk hvis det er lite smitte i lokalsamfunnet.

Jeg har derfor bedt fylkesmennene nå å følge opp kommunene som har for strenge regler for å sikre at eldre og pårørende får møtes. 

De nasjonale anbefalingene for besøksordninger er gjort enda klarere for å ivareta eldre menneskers behov for besøk og sosial omgang med andre.

Eldre og pårørende som opplever for strenge besøksrestriksjoner kan kontakte pasient- og brukerombudet i sitt fylke for å be om råd og hjelp.

På ett område kommer kravet til å være like strengt som før:

Pårørende som har vært i utlandet må vente ti dager etter hjemkomst før de drar på besøk til eldre på institusjon. Dette gjelder uavhengig av om de har vært i et rødt eller gult land.

****

Så har jeg litt nytt om munnbindråd.

I Oslo er antall nye smittetilfeller fortsatt høyt. Vi har derfor valgt å forlenge vår anbefaling om munnbind på kollektivreiser i, til og fra Oslo kommune i ytterligere en uke. Denne anbefalingen gjelder kun når det er vanskelig å holde avstand til andre.

Og husk: Avstand beskytter mye bedre enn munnbind. Ikke glem meteren.