Lys i enden av tunnelen

Helt siden koronaviruset endret livene våre i mars, har vi ventet på den dagen vi skal få en godkjent vaksine.

Nå kan det se ut til at den dagen er her snart.

Det er lys i enden av tunnelen.

Uten EU hadde Norge ikke fått så raskt tilgang til vaksiner.

I slike tider er vi for få i dette landet til at vi hadde blitt prioritert.

Men takket være det gode og tette europeiske og nordiske samarbeidet, får Norge og de andre EØS-landene vaksiner på linje med medlemslandene i EU.

Sverige og vaksinekoordinator Richard Bergström har hatt en nøkkelrolle.

Pandemien har vist at vi trenger et tett samarbeid mellom de europeiske landene – ikke minst på helseområdet.

Fire vaksiner er nå til vurdering hos Det europeiske legemiddelkontoret EMA. Første godkjenning kan kanskje komme allerede rundt nyttår.

En godkjenning der betyr at vaksinene er godkjent i Norge.

 

Vi håper nå at vi kan tilby de første vaksinedosene tidlig neste år.

Vi får samme andel doser i forhold til befolkningen som Sverige og Danmark og andre europeiske land – til samme tidspunkt.

I løpet av første kvartal kan vi få opptil 2,5 millioner doser.

Det er nok til å vaksinere 1 250 000 mennesker med to doser hver.

Det er over 70 prosent av alle i risikogruppen og helsepersonell som jobber med pasientkontakt.

Da vil vi til påske kunne være i en helt annen situasjon enn i dag.

Men det avhenger naturligvis at de blir godkjent, og at de produseres og distribueres slik produsentene har lagt opp til.

Det gjenstår fortsatt å se.

Vi forventer å få god tilgang til vaksine i løpet av første halvår 2021. Da vil vi til sommeren kunne få en mer normal hverdag igjen.

Nøyaktig hvor mange doser vi får, avhenger av hvor mange vaksiner som blir godkjent av legemiddelmyndighetene.

Så håper vi at mange ønsker å ta vaksinen.

 

Vaksinen blir gratis, og det er selvsagt frivillig å vaksinere seg.

I starten vil det ikke være nok doser til alle som vil bli anbefalt å ta vaksinen, så vi blir nødt til å prioritere hvem som skal få tilbudet først.

Smittesituasjonen og kunnskap om vaksinene vil være det som avgjør den faktiske prioriteringen når vi har fått vaksinene.

Det viktigste målet er å redusere risiko for død og alvorlig sykdom.

I tråd med Folkehelseinstituttets anbefaling vil vi i dagens smittesituasjon tilby risikogruppene vaksine først og deretter helsepersonell.

Risikogruppene omfatter mange.

Det er cirka 1,3 millioner mennesker som enten er over 65 år, eller som har én eller flere sykdommer som øker risikoen for alvorlig forløp av covid-19. 

Derfor må vi prioritere mellom dem, men det vil bare være helt i begynnelsen.

Ganske raskt forventer vi at alle i risikogruppene skal få tilbud om vaksine.

Vi vil prioritere personer i sykehjem og de aller eldste tidlig i vaksinasjonsforløpet.

Deretter følger andre eldre over 64 år og personer i alderen 18-64 år med bestemte sykdommer.

Foreløpig har vi ikke prioritert helsepersonell høyere enn disse gruppene. Vi anslår at det er rundt 340 000 helsepersonell som har pasientkontakt.

Slik har vi planlagt rekkefølgen nå, men den kan bli endret dersom smitten øker og når vi vet mer om hvordan vaksinene virker.

Noen lurer på hvorfor vi ikke tilbyr vaksine til helsepersonell først – de som står i første linje.

Overvåkningen i Norge viser at helsepersonell ikke er mer utsatt for smitte enn andre.

Helsepersonell som er i risikogruppene vil selvfølgelig bli prioritert på lik linje med andre i risikogruppene.

Vi vet ikke enda nok om vaksinene vil forhindre at personer som er vaksinert kan spre smitte videre.

For å hindre alvorlig sykdom, lidelse og død som følge av viruset, mener vi derfor det er riktig å prioritere de eldste først.

Dersom smitten øker ukontrollert og helsetjenesten står i fare for å bli overbelastet, kan det bli aktuelt å gi helsepersonell i førstelinjen vaksine først.  

Det kan også bli aktuelt å tilby helsepersonell vaksine tidligere i områder med høy smitte.

Vi starter med det vi vet sikkert. At en godkjent vaksine vil være viktigst for de med høyest risiko for alvorlig sykdom og død. Så er strategien dynamisk, slik at den kan endre seg med ny kunnskap om de ulike vaksinene som blir godkjent og situasjonen vi står i.

 

 

Vi får ikke hverdagen tilbake med en gang vaksineringen er i gang.

Det vil være behov for smitteverntiltak også i tiden mens vaksineringen pågår.

Vi må gjøre ting i riktig rekkefølge.

Vi må fortsette å holde avstand, holde hendene rene, holde oss hjemme når vi er syke og teste oss ved symptomer.

 

 

Det at vi har en sterk helse- og omsorgstjeneste er en fordel også når vi skal vaksinere. Kommunene er vant til å organisere vaksinering.

Men mange i kommunene er slitne av å håndtere pandemien, og arbeidet med vaksineringen kommer på toppen av dette. Derfor er det viktig at vi lykkes med å holde smitten nede mens vi vaksinerer.

Denne vaksineringen er også annerledes fordi det vil være flere doser og ulike typer vaksiner.

Vi vil etter hvert få ulike vaksiner som vil virke litt ulikt og passe for ulike målgrupper. Noen skal man ta to doser av, andre én.

Da er det viktig å ha god oversikt over hvem som har fått vaksine og hvilken de har fått.

Det er også viktig å overvåke mulige bivirkninger nøye.

Legemiddelverket og Folkehelseinstituttet kommer til å følge tett med på dette.

Landene som tar i bruk de samme vaksinene vil samarbeide tett, og vaksineprodusentene er pålagt å gjøre systematiske sikkerhetsstudier.

 

Nå er snart dagen vi har ventet på her.

Jeg vil takke alle som har jobbet hardt og lenge for at vi skulle komme dit.

Det er fortsatt en jobb å gjøre før vi kan starte vaksineringen.

Kommunene må forberede seg og velge de løsningene som bidrar til høyest mulig vaksinedekning.

Fastleger, sykepleiere, helsesykepleiere og andre aktører blir viktige.

Hver enkelt trenger ikke nå å ta kontakt med fastlegen om vaksine. De som prioriteres i første runde vil bli kontaktet. Det vil komme informasjon hvis det blir aktuelt å be folk om å melde seg til vaksinering.

Vi jobber fortsatt med å avklare en del spørsmål knyttet til gjennomføring av koronavaksinasjonsprogrammet.

I neste uke vil Folkehelseinstituttet ha utstrakt møte- og forankringsarbeid med de som skal være sterkest involvert i gjennomføringen av programmet, slik som kommunene. Da er det naturlig å gi ordet videre til Geir Bukholm i Folkehelseinstituttet som har ansvar for programmet.  Han vil si mer om hvordan vi planlegger å gjennomføre vaksineringen.