Meteren må ikke bli kortere

Det er sommer i Norge.

De varme dagene og lyse kveldene føles som en påskjønnelse etter en lang og slitsom arbeidsøkt.

Det føles som om vi har kommet i mål etter en maraton og endelig kan feire førsteplassen.

Jeg unner alle sol og sommer etter en lang og slitsom vinter.

Men vi er ikke ferdig med jobben og vi kan ikke feire noen førsteplass.

Vi har gjort noe veldig viktig sammen.

Vi har sammen tatt kontroll over smittespredningen i Norge.

Nå må vi sammen beholde kontrollen.

Det gjør vi ved å vaske hendene.

Det gjør vi ved å holde oss hjemme når vi er syke.

Det gjør vi ved å holde minst en meter avstand til hverandre.

I en ny undersøkelse fra Opinion innrømmer en av fire at de har blitt mindre oppmerksomme på holde hendene rene og holde avstand til andre.

Jeg har hatt det på følelsen. At meteren har blitt kortere den siste tiden.

Jeg tror meteren ofte blir til en halvmeter på de fine strendene og de hyggelige uteserveringene.

Jeg tror meteren blir mindre jo flere venner som kommer på festen.

Jeg tror meteren blir kort når promillen blir høy.

Derfor er det lurt å minne seg selv på hvor lang en meter egentlig er.

Jeg gjorde det selv i går. Da tok jeg fram en tommestokk for å sjekke.

Og en meter er lengre enn man skulle tro!

Jeg har tatt med tommestokken for å vise dere.

Se her: Dette er avstanden vi skal holde til hverandre i sommer.

Gjerne mer – men ikke mindre.

 

Vi har ingen behandling.

Vi har ingen vaksine.

Men vi har denne. Vi har en meter.   

Denne meteren hindrer smitte og stopper en alvorlig sykdom som kan ramme oss alle.

Denne meteren beskytter dem som er i risikogruppene, og som ikke tør gå ut hvis de må bane seg vei blant mennesker som står tett i tett.

Denne meteren holder samfunnet vårt åpent.    

Hvis vi alle husker på meteren når vi går ut på byen eller bygda, når vi går på jobben eller skolen, når vi går på stranda eller festen, da beskytter vi både oss selv og andre.

Mange synes det er vanskelig å si fra hvis noen kommer for nær på bussen eller på stranda. Det forstår jeg godt.

Men jeg synes vi skal gjøre det likevel.  

Jeg synes vi skal hjelpe hverandre med å huske hvor lang en meter er.   

Hvis vi sier fra med et smil blir det – som regel – mottatt med et smil.

Anne Grete Preus sang at en millimeter er nok.

Nå er det en meter som gjelder.

*****

For å stoppe smitte og redde liv, må vi både bruke gamle metoder og utvikle nye.

Å holde avstand og vaske hender må sies å være en metode av det gamle slaget.

Å spore smitte digitalt, er en metode som er under utvikling og utprøving i flere land.

I dag er det kommunenes smittevernteam som gjør det møysommelige arbeidet med å spore opp smitte.

Alle som er smittet av koronaviruset må oppgi hvem de har vært i nærheten av de siste ukene.

Så tar smittevernteamet kontakt med dem som kan ha blitt smittet, og ber dem gå i karantene.

Men det er et arbeid som tar mye tid, og det er slett ikke sikkert at de som er smittet husker alle de har vært i kontakt med.    

Dette var grunnen til at vi ville prøve ut digital smittesporing gjennom appen Smittestopp.

Digital sporing vil gå raskere og være mer nøyaktig og derfor til stor hjelp for å stoppe smittespredning i samfunnet.

Jeg er glad for at FHI og Simula jobbet hardt og fort for å få på plass digital smittesporing i Norge.

Jeg synes det er synd at vi nå må sette Smittestopp på pause – men jeg mener det er helt riktig å gjøre det.

Appen skal forbedres. Personvernet skal forbedres.

Vi skal lytte til både kritiske innspill og forslag til forbedringer.

Mange av innvendingene mot Smittestopp handler om at den ikke bare skulle brukes til smittesporing – men at den også skulle registrere bevegelser på befolkningsnivå.

Nå vil vi endre dette slik at brukerne kan bestemme hvordan opplysningene i appen skal brukes.

I går gikk et flertall på Stortinget inn for denne løsningen.

Det er jeg glad for!

Jeg mener fortsatt at digital smittesporing kan bli en viktig metode i arbeidet med å spore og stoppe smitte.

Så får vi heller tåle at vi må prøve og feile noen ganger for å få den på plass.

*****

Det er ikke lenge til ferien begynner for mange av oss.

Og med ferie, kommer lysten til å reise.

Jeg forstår veldig godt at folk ønsker mest mulig frihet og normalitet nå.

Men vi må ikke tro at faren er over og lete etter muligheter til å gjøre andre ting enn det som er anbefalt.

Våre råd og anbefalinger kan ikke fange opp alle muligheter.

Derfor håper jeg at hver enkelt tenker gjennom rådene og hvilket ansvar vi alle har for å hindre at smitten brer seg.

Vi har reiseråd på grunn av smittesituasjonen.

Vi må alle tenke gjennom hvilken risiko vi utsetter oss selv og andre for.

Det kan skje mange uforutsette ting når vi er ute og reiser.

På grunn av pandemien har norske myndigheter begrensede muligheter til å hjelpe nordmenn utenlands dersom noe skulle skje.

Det siste halvåret har vi sett at den norske befolkningen både tar ansvar og gjør kloke valg. Jeg er sikker på at det gjelder ferieplanleggingen også!