Historisk arkiv

Skam hjelper ingen

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Helse- og omsorgsdepartementet

Jeg håper ferien har vært fin!

Nå skal vi snart møtes til hverdags igjen.

På jobben. På butikken.

På vei ut i verden på morgenkvisten.

På vei hjem på ettermiddagene og kveldene.        

Men hverdagene blir ikke som før.

Ikke på en god stund ennå.

Vi må fortsatt holde minst en meter avstand til hverandre.

Vi må fortsatt vaske hendene godt og grundig.

Vi må fortsatt teste oss ved minste mistanke om at vi er smittet.

Den siste uken har vist oss at vi ikke kan ta ferie fra koronaviruset.

Etter et utbrudd i Moss jobbes det nå med smittesporing i flere kommuner.

I Trondheim er det påvist ti nye smittede de siste to ukene, og nå meldes det om ni nye smittede i Sveio.

Det er synd – men det er ikke overraskende.

Vi har forventet slike lokale utbrudd.

I sommer har mange av oss vært på reisefot, både innenlands og utenlands.

Smitterisikoen øker når vi beveger oss mer og møter nye mennesker på nye steder.

Ferie, finvær og en og annen fest har ført til at noen og enhver har glemt smitterådene en gang iblant.

Lokale utbrudd må stoppes før de vokser seg store.

Hver enkelt av oss har et stort ansvar her.  

En enkelt person kan føre smitten videre til mange andre.

En enkelt person kan stoppe smitten fra å spre seg til mange andre.

Derfor er det så viktig at vi tester oss hvis vi har den minste mistanke om at vi kan være smittet.

 

Det er et hardt ordskifte nå.

Jeg er redd for at det kan gjøre det vanskeligere å stoppe smitten.  

De som drar på utenlandsferie eller svenskehandel blir fordømt.

De som sitter tett på uteserveringene eller ikke holder avstand på bussen blir omtalt i sinte ordelag.

De som glemmer smitterådene blir kalt egoister.

Jeg forstår at mange frykter at smitten igjen skal spre seg i Norge.

Men skyld og skam har aldri vært til hjelp i kampen mot smittsomme sykdommer – tvert imot.

For hundre år siden ble tuberkulose regnet for å være en fattigmannssykdom som mange ikke turte å innrømme at de hadde.

For tredve år siden mente mange at Aids var Guds straff av menn som hadde sex med menn.

Skammen førte til at de som var smittet forsøkte å skjule det.

Skammen førte til at sykdommene spredte seg. 

Jeg frykter at det samme skal skje nå.

Jeg frykter at fordømmelse skal føre til at færre tør å teste seg, og at færre tør å søke hjelp hvis de blir syke.

Jeg frykter at skam skal gjøre smitten og sykdommen tyngre å bære. 

Vi må ikke gjøre dette mot hverandre.

For det første: Vi kjenner ikke bakgrunnen for andres valg.

For det andre: Vi kan alle glemme smitterådene og gjøre dumme ting.

For det tredje: Vi kan alle være uheldige og bli smittet av koronaviruset.     

 

Jeg vil si dette til deg som frykter at du er smittet:

Du skal ikke skamme deg.

Du skal teste deg.

Slik tar du ansvar og hindrer at smitten sprer seg.

 

Jeg vil si dette til alle i det store norske fellesskapet:

Vi bor i samme hus. Vi sitter i samme båt. Vi spiller på samme lag.

Vi må komme oss gjennom dette sammen.

For å greie det, trenger vi alle.

Vi trenger hun som dro på ferie til utlandet, og han som ikke turte noe annet enn å holde seg hjemme.

Vi trenger han som stadig glemmer å holde avstand på fest, og hun som aldri glemmer å ta på munnbind når hun går på butikken.

Vi står midt i en pandemi.

Vi er nødt til å stå sammen.  

 

Ved de lokale utbruddene i sommer har kommunene rykket raskt ut og slått ned smitten.

Jeg vil berømme dem for det!

Vi kommer til å oppleve flere slike utbrudd.

Jeg ser noen frykter en ny smittebølge.  

Det kan skje, men vi jobber for at lokale utbrudd skal oppdages så tidlig at de ikke blir større nasjonale bølger.

En ting er sikkert:

Erfaringene fra det halve året som har gått, gjør oss bedre rustet til å møte det som kan komme.

Enten det er små lokale utbrudd eller større smittebølger.  

 

Vi følger nøye med på smittesituasjonen – både innenlands og utenlands.

Fordi smittespredningen innenlands er stabil, åpner vi breddeidretten for de yngste. Barn og unge får nå unntak fra 1-metersregelen, og kan møtes til kamper og cuper igjen.

Det er det mange som er glade for – inkludert meg.

Vi ser at smitten går opp i noen land og ned i andre.

Det er veldig gledelig at antall smittede går nedover hos våre gode naboer i øst.

Det innebærer at vi forhåpentligvis kan åpne opp for flere regioner i Sverige neste uke.

I Norden vil vi fortsette å vurdere smitte i regioner.

Det kan skje at smitten blusser opp i noen av regionene.

Da kan vi nøye oss med å innføre innreiserestriksjoner for regionene med høy smitte, og ikke stenge landegrenser i Norden igjen.  

I dag er det vanskelig å vurdere regioner på samme måte utenfor Norden, men vi ser nå på om dette er mulig å få til på sikt.

I Belgia har smitten økt så mye at Utenriksdepartementet fra 1. august fraråder reiser til landet som ikke er strengt nødvendige.

Fra samme dato – altså i morgen – innføres ti dagers karantene for alle som kommer fra Belgia til Norge.

Karanteneplikten trer i kraft ved midnatt.

Alle som er på reise i utlandet må være forberedt på at reiserådene endres og at det kan bli innført karanteneplikt.

Selv om vi kan reise til enkelte land uten å komme i karantene når vi vender hjem, må dette ikke oppfattes som en oppfordring til å reise utenlands.

Regjeringen vil vurdere smittesituasjonen nøye før det eventuelt blir aktuelt å åpne grensene for tredjeland – det vil si land utenfor EU/EØS.

EU har lagt fram en liste over tredjeland som unionen tillater innreise fra.

Regjeringen vil i løpet av august gjøre en vurdering av landene som står på denne listen.

Smittespredningen i Norge er lav. Hvis vi åpner grensene mot flere land, øker risikoen for import av smitte. Vi kommer derfor til å gjøre svært grundige vurderinger før det eventuelt blir aktuelt å fjerne innreiserestriksjoner for tredjeland.

Men det er noen vi allerede har bestemt oss for å åpne opp for – nemlig utenlandske forskere.

Internasjonal deltakelse er viktig for norsk forskning.

Derfor fjerner vi nå innreiserestriksjonene for gjesteforskere som skal være i Norge en kort periode. 

Smitterisikoen vil være lav fordi det dreier seg om et lite antall personer, og forskere som kommer fra land med karanteneplikt må i karantene.

 

Norge var tidlig ute med å definere mannskap på skip som frakter varer og utfører tjenester som samfunnskritisk personell.

De rammes derfor ikke av karantenebestemmelser ved mannskapsbytte.

Tidligere i sommer ble det åpnet for at cruiseskip fra utlandet kan seile langs norskekysten og Svalbard. Nå endrer vi Covid-19-forskriften for å legge bedre til rette for mannskapsbytter på disse skipene også.

Det er viktig både for mannskapet og næringen!