Historisk arkiv

Vi kan greie det igjen

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Helse- og omsorgsdepartementet

I høst har vi sett den andre bølgen slå inn over Europa.

I mange land har det vært mer krevende å stoppe denne bølgen enn den første.  

At smitten spredte seg blant unge som sjelden ble alvorlig syke, 

førte til at den av mange ble oppfattet som mindre alvorlig i begynnelsen.

At innbyggere i mange land hadde levd lenge med tunge konsekvenser av pandemien, gjorde det også mer krevende denne gangen.   

Jeg var usikker på hvordan vi skulle greie å slå ned bølge nummer to da smitten økte her i landet.

Men tallene tyder på at vi sammen kan greie det – igjen.

For antall smittede går ned – igjen.

Takket være innsats fra befolkningen – igjen.

Men den begynnende positive utviklingen må ikke føre til at vi senker skuldrene.

Vi er i en kritisk fase der ting kan snu, veldig raskt og veldig lett.

Smitten i samfunnet er fremdeles for høy til at vi kan lette på tiltak.

Det er fortsatt mange som er smittet.

Flertallet av dem vet det ikke selv.

Derfor må vi fortsette å holde avstand og holde hendene rene.

Derfor må vi fortsette å holde oss hjemme når vi er syke.

Derfor må vi fortsette å holde nede antallet personer vi er sammen med.

 

Når smitten øker er det viktig å reagere raskt med de rette tiltakene.

Nå videreutvikler vi beredskapsplanen vår slik at vi kan ta raskere grep i flere kommuner samtidig når det er nødvendig.

Det nye systemet trer i kraft 16. desember.

Fra neste uke kommer FHI til å legge fram ukentlige risikovurderinger på fylkesnivå.

De vil danne grunnlag for fylkesmennenes og kommunenes samarbeid for å sette inn tiltak raskt der det er nødvendig.

Risikovurderingen vil bestå av fem nivåer.

Nivå 1 er kontroll.

Nivå 2 er kontroll med smitteklynger.

Nivå 3 er økende spredning.

Nivå 4 er utbredt spredning.

Nivå 5 er ukontrollert spredning.

Hvert risikonivå vil inneholde et sett med tiltak som kan tas i bruk.

Risikovurderingene og tiltakspakkene er fleksible, og skal tilpasses lokale og regionale utfordringer. Det kommer derfor ikke til å være noen automatikk i når et område går fra ett nivå til ett annet.

Det skal alltid gjøres konkrete vurderinger.

 

Det nye systemet vil ikke bare gjøre det mulig å handle raskt.

Det vil også skape mer forutsigbarhet i en uforutsigbar situasjon,

både for dem som skal beslutte tiltakene og for dem som skal leve med dem.

Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet har fått i oppdrag å etablere det nye systemet.

Fylkesmenn og kommuner vil i løpet av kort tid få mer informasjon.

Vi skal ta nasjonale grep der det er nødvendig og når det er nødvendig.

Men det er viktig at kommuner i samme bo- og arbeidsregion raskt samordner lokale tiltak.

Det nye systemet legger bedre til rette for dette.