Ikke senke skuldrene

Jeg tror det er flere enn meg som sjekker smittetallene på mobilen hver morgen og flere ganger om dagen.

I dag våknet vi til dystre nyheter om rekordhøyt antall nye smittede i Oslo, og om det høyeste rapporterte dødstallet i verden på en dag siden pandemien startet – 10.500 døde.

 

Vi er utålmodige nå.

Vi vil jo gjerne nedgang.

Vi vil se effekt av tiltakene.

Smittetallene den siste uken er på nivå med uken før.

Kurven har ikke steget like bratt som de foregående ukene.

Dette kan være en indikasjon på at tiltakene som nå er iverksatt, har hatt effekt, men det er for tidlig å konkludere på dette.

Vi har likevel rundt 4000 nye smittede både i forrige uke og uka før.

Oslo og Bergen er i en utsatt situasjon fortsatt. Smittetallene øker. I Oslo er det fortsatt stigning, men mindre bratt enn uka før.

Tallene på sykehusinnleggelser øker.

Det ligger 143 personer på sykehus med covid-19.

15 av disse er så alvorlig syke at de ligger i respirator.

Det betyr at situasjonen fortsatt er alvorlig og usikker.

Vi kan fortsatt risikere ukontrollert spredning av viruset og sprengt intensivkapasitet slik vi har sett i mange andre europeiske land.

 

Derfor kan vi ikke senke skuldrene.

 

Østerrike har siden lørdag hatt den høyeste andelen nye smittede i verden.

De har innført full nedstenging med påbud om å bli hjemme døgnet rundt – med noen få unntak.

Tyskland er også i en veldig krevende situasjon, men kurven for nye smittetilfeller har stabilisert seg noe, men det er fortsatt høyt. Dødstall og intensivinnleggelser øker.

I Sverige øker smitten dramatisk, og dødstallene stiger igjen.

I Paris blir noen smittet hvert 30. sekund og hvert kvarter blir en person innlagt på sykehus med covid-19.

 

Vi må jobbe videre sammen for å slå ned spredningen.

Vi må følge reglene for karantene og isolasjon.

Vi må holde minst en meter avstand.

Vi må holde hendene rene.

Vi må hold oss hjemme hvis vi er syke.

Vi må holde antall personer vi møter nede.

Vi må ta vare på hverandre – uten å være nære hverandre fysisk.

 

Det er en annerledes november enn vi er vant med.

Det er ingen morsomme julebord med kolleger.

Det er ingen store, hyggelige vennemiddager.

Ingen store familietreff hos bestemor og bestefar.

Tiendeklassingene vet ikke om det blir juleball.

Vi er hjemme store deler av tiden.

Vi holder oss til våre nærmeste.

 

Vi har alle fått hverdagen snudd på hodet siden mars.

Men noen har fått større belastninger enn andre som en følge av tiltakene.

Jeg tenker på dem som opplever ensomhet og isolasjon.

Jeg tenker på eldre som savner mer kontakt med familien.

Jeg tenker på studenter som bor langt hjemmefra.

Jeg tenker på dem som har mistet jobben.

 

Ingen av oss vet helt hva som vil skje fremover.

Utrygghet og bekymring er helt normale reaksjoner i en slik situasjon.

Flere studier tyder nå på en økning i angst og depresjonsplager. 

Det er alvorlig. 

Jeg har bedt Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet lage gode råd og anbefalinger til oss om hvordan vi best kan ta vare på vår egen psykiske helse og livskvalitet i denne tiden.

Direktoratet skal også vurdere å lage en nasjonal kampanje med råd om sosial kontakt på en trygg måte.

Vi skal ikke sykeliggjøre normale reaksjoner på en unormal situasjon.

For de fleste vil bekymringstankene gå over når hverdagen blir mer som før. Og vi kan alle sammen trenge gode råd om hvordan vi skal takle denne spesielle tiden. 

Og så vil jeg understreke:

Det er hjelp å få for dem som nå opplever livskriser og psykiske plager som krever helsehjelp.  

Å ta kontakt med fastlegen, er som regel første skritt.

Legevakten er åpen utenfor fastlegens åpningstid.

Vi har også styrket de største krisetelefonene under pandemien.

Nøl ikke med å ringe.

Det er hjelp å få.

 

Og så kan vi alle være ekstra oppmerksomme på dem rundt oss nå.

Kjenner jeg noen som sliter?

Kan jeg inkludere noen som ikke har så mange?

Jeg har sett at mange har begynt å pynte med julelys tidlig i år.

Det er ekstra fint med lys i mørket i år, synes jeg.

Når du henger opp en lysende stjerne i vinduet, gleder du både deg selv og andre.

Vi må gjøre mer av dette i tiden som kommer.

Heng opp en stjerne eller et hjerte i vinduet – gjør noe som hjelper deg selv og andre gjennom denne mørke tiden.

 

Jeg gleder meg til den dagen smittetallene ikke skal være det første jeg tenker på når jeg våkner.

Det skjer nok ikke med det første.

Men det kommer til å skje.

Enn så lenge må vi jobbe sammen for å slå ned smitten.