En normal hverdag med økt beredskap

Smittetallene kryper nedover.

Vaksinetallene kryper raskt oppover.

Vi nærmer oss ambisjonen om at 90 prosent av den voksne befolkningen skal være vaksinert.

Det vil si at vi nærmer oss tidspunktet der vi kan gå videre til en normal hverdag med økt beredskap.

Jeg kommer ikke til å varsle når dette skjer, slik noen medier hevdet i går. Jeg vil snakke om hva som kommer til å skje og hvordan vi må forberede oss.

Hva innebærer en normal hverdag?

Hva innebærer økt beredskap?

Det er dette jeg vil snakke om i dag.

Vi har levd lenge med en pandemi.

Så lenge at vi kanskje må minne oss selv på hva en normal hverdag er.

Jeg er en av mange som har sjekket antall smittede og antall sykehusinnleggelser hver eneste dag det siste halvannet året.

Jeg er en av mange som har vent meg til å tolke tall på smittede og syke som noe unormalt som krever umiddelbar handling.

Men en normal hverdag er verken smittefri eller sykdomsfri.

Jeg har funnet fram Folkehelseinstituttets rapport om den aller siste influensasesongen før pandemien rammet oss.

Det var en influensasesong av den nokså milde sorten.

Da fant det sted 3000 sykehusinnleggelser og 50 dødsfall.

Den sesongen fikk en brå slutt da samfunnet stengte ned på grunn av pandemien.

I en normal influensasesong blir om lag 10 prosent av befolkningen smittet.

Det pleier å være flere tusen innleggelser på sykehus og rundt 900 dødsfall.

Koronaviruset har inntil nylig ikke kunnet sammenlignes med vanlige influensavirus.

Befolkningen hadde ingen beskyttelse mot koronaviruset – slik vi har mot de fleste andre influensavirus – da pandemien rammet Norge.

Det gjorde at vi var mer utsatt for alvorlig sykdom og død.

Vaksinene har endret dette.

De har gitt oss en beskyttelse vi ikke hadde fra naturens side.

Derfor kan vi om ikke lenge vende tilbake til en normal hverdag.

Det kommer fortsatt til å være smitte i samfunnet.

Slik det var før pandemien rammet oss.

Det kommer fortsatt til å være sykdom, sykehusinnleggelser og dødsfall.

Slik det var før pandemien rammet oss.

Vaksinene gir god beskyttelse, men de beskytter ikke 100 prosent.

I tillegg sirkulerer det andre virus som kan gjøre oss syke.

Fagfolkene tror at årets influensasesong blir tøffere enn de forrige fordi immuniteten i befolkningen er redusert.

Det kan innebære at flere enn vanlig vil trenge behandling på sykehus.

Vi anbefaler derfor alle i risikogruppene – også barn – om å ta årets influensavaksine.

Vi sørger for at de som er i risikogruppene blir tilbudt gratis vaksinasjon mot influensa i kommunene.

De kan også bli vaksinert hos fastlegen mot en egenandel på 50 kroner.

For personer som har frikort blir vaksineringen gratis også hos fastlegen.

Apotekene tilbyr også influensavaksinering til full egenbetaling.

 

Når vi går over til en normal hverdag, må statlige og kommunale myndigheter opprettholde dagens beredskapsnivå – i første omgang ut året.

De må være forberedt på at dette nivået må forlenges over vinteren 2022. Det vil bli tatt en fornyet vurdering av dette i løpet av høsten. 

Statlige og kommunale myndigheter må overvåke sykdomsbyrden i samfunnet og følge med på smitte, sykdom og sykehusinnleggelser – både de som skyldes koronavirus og de som skyldes influensavirus og andre luftveisinfeksjoner.

Hvis utviklingen gir grunn til bekymring, eller det dukker opp mutasjoner vaksinene har dårlig effekt på, må myndighetene handle raskt.

Kommuner som oppdager lokale utbrudd må vurdere lokale tiltak.  

Jeg har i dag hatt møte med landets ordførere for å orientere dem om hvilket beredskapsnivå som forventes fremover.

Jeg har også forsikret dem om at kommunesektoren vil få dekket covid-19-kostnadene sine etter samme modell som tidligere.

Som tidligere varslet skal vi gå over til en enklere versjon av dagens arbeid med testing, isolering, smittesporing og karantene, også kjent som TISK. Vi gjør etter dialog med kommunene. Nedjustert TISK, som vi har kalt det, blir innført 27. september.

Nedjustert TISK innebærer at færre må gå i karantene og at kommunene i mindre grad vil drive med smittesporing, men det vil fortsatt være et viktig verktøy for å hindre smittespredning.

Vi beholder nedjustert TISK når vi går til en normal hverdag med økt beredskap. I første omgang i fire uker.

Vi har fastsatt følgende nivå for forventet testkapasitet i en normal hverdag:

• Kommunene må kunne dele ut hurtigtester til 10 prosent av befolkningen per uke.
• Både kommunene og helseforetakene bør kunne teste 1 prosent av befolkningen ukentlig.
• De må ha beredskap for å kunne øke kapasiteten til 5 prosent av befolkningen i løpet av fem dager.

Kommunene må også sørge for at de har beredskap til å kunne vaksinere innbyggerne sine med en tredje dose hvis det blir aktuelt.

De skal kunne vaksinere 200 000 personer i uken, og i løpet av fire uker skal de kunne skalere kapasiteten ytterligere opp.

Det er veldig viktig at kommunene kommer raskt i gang med årets influensavaksinasjon.

Influensavaksinene kommer fra uke 40.

Da må kommunene være ferdig med koronavaksinasjonen av gruppene som skal vaksineres i denne omgang.

Jeg oppfordrer derfor kommunene om å ta grep for å få fart på denne vaksineringen.

• Flytt vaksinetimene fram.
• Tilby drop-in-vaksinering.
• Ta kontakt med etternølerne.

Jeg vet mange kommuner allerede har gjort dette.

Jeg oppfordrer resten til å følge deres eksempel.

 

Når vi om ikke lenge vender tilbake til en normal hverdag forsvinner de aller fleste nasjonale reglene.

Meterkravet blir avviklet.

Det samme blir restriksjonene knyttet til arrangementer og sammenkomster.

Innslippsstopp og krav om bordplassering på serveringsstedene forsvinner.   

Men vi vil fortsatt stille krav om at man skal isolere seg hvis man har covid-19.

Regjeringen vil i "En normal hverdag med økt beredskap" fjerne regelen som hindrer utlendinger i å komme inn i Norge.

Unntaket er borgere fra tredjeland som ikke er fra såkalte lilla land med lav smitte.

Dette betyr ikke at vi fjerner alle regler for hva reisende skal gjøre når de ankommer landet, slik som testing og karantene. Men det vil også komme enkelte lettelser i disse reglene.

En oppmykning på dette området vil skje under nøye overvåkning, slik at vi har mulighet til å fange opp importsmitte.

Når vi vender tilbake den normale hverdagen vil innbyggerne kunne leve som før.

Men vi har alle sammen lært noe under pandemien som bør bli en del av den nye normalen.

Det sies at gammel vane er vond å vende.

Men under pandemien har vi jammen greid å vende et par.

Vi har vent oss til å vaske hendene godt og grundig og vi har vent oss til å være hjemme når vi er syke.

Jeg hører ofte folk si at de er blitt glad i spritdispenseren i butikken, på skolen eller arbeidsplassen.

Mange sier de vasker hendene grundigere enn noen gang før.

Fortsett med det, vær så snill!

Da hindrer du virus i å spre seg blant både kjente og ukjente.

Det blir mindre forkjølelse, influensa og korona.

Jeg vet at mange arbeidsomme og pliktoppfyllende mennesker synes det er vanskelig å holde seg hjemme når de er syke.

De biter tennene sammen og drar på jobb, selv om de har kraftig influensa.

Men ikke gjør det, vær så snill!

Bit heller tennene sammen og bli hjemme.

Da hindrer du at virus sprer seg blant kjente og ukjente.

Det blir mindre forkjølelse, influensa og korona.

Det er små ting som har stor virkning, dette.

Den norske befolkningen har slått ned den ene smittebølgen etter den andre ved å hindre at viruset spredte seg.

Det har ikke bare hatt effekt på koronaviruset.

Det har stoppet andre virus også.

I influensasesongen som fant sted under pandemien, ble det bare meldt om tretten smittede! 

Så hold på håndvasken og hold deg hjemme når du er syk.

Det vil føre til færre smittede og syke.

Det vil føre til mindre press på helsetjenesten.  

Det vil gjøre mørketiden litt lysere for oss alle sammen.