Farvel til meteren

Overgangen til en normal hverdag med økt beredskap betyr at Norge går fra en kontrollstrategi til en beredskapsstrategi.

Det nye målet i regjeringens strategi er å hindre at pandemien fører til betydelig sykdomsbyrde og belastning på kapasiteten i kommunene og sykehusene.

Samtidig skal folk ha en mest mulig normal hverdag. Offentlige tjenester skal gis på et forsvarlig nivå og økonomien skal beskyttes.

Det er fire indikatorer vi skal vurdere når vi skal se hvor stor sykdomsbyrde vi skal håndtere: Hvor mange som er innlagt på sykehus, hvor mange som er på intensivavdelinger, aldersfordelingen på de innlagte og kapasiteten i kommunene, inkludert belastning fra de årlige influensaepidemiene. 

Smittetallene for covid-19 blir derfor mindre viktige fremover, mens den samlede belastningen blir mer avgjørende.

Vaksinasjon er nå det viktigste tiltaket mot smitte og sykdom. Vi overvåker konsekvensene av nye virusvarianter og har beredskap for å raskt reagere hvis situasjonen endrer seg. Kommunene vil fortsatt ha hovedansvaret for å iverksette tiltak og vedta lokale forskrifter dersom situasjonen tilsier det.

Vi har hatt god dialog med kommunene, og har varslet dem både muntlig og skriftlig om at de må være klare til å innføre lokale forskrifter dersom de har behov for det.

Kommunene fikk i forrige uke informasjon om hva slags beredskap de må ha fremover.

De regionale helseforetakene må ha planer for at mange pasienter kan bli innlagt med covid-19, og andre smittsomme sykdommer samtidig, og ha god analysekapasitet i laboratoriene og økt sykefravær.

Slik har vi beredskap for å håndtere situasjonen dersom den endrer seg.

Regjeringen har slått fast at vi må opprettholde denne beredskapen i alle fall ut året. Vi anbefaler at man reviderer strategien mot slutten av året.

Men alle må være forberedt på at det også blir økt beredskap gjennom vinteren 2022. Regjeringen har forsikret kommunesektoren om at deres utgifter til dette vil fortsatt bli kompensert av staten.

 

I fjor sommer tok jeg med en tommestokk på en pressekonferanse for å minne om hvor lang en meter egentlig er.

Da trengte vi meteren som beskyttelse mot smitte og sykdom. Vi hadde ingen vaksiner.

Men det har vi nå.

Nå er et stort flertall av befolkningen fullvaksinert og godt beskyttet – både mot smitte og sykdom.

Det betyr at vi endelig kan legge bort meteren.

Mange mener sikkert at den bør knekkes i to og kastes for godt.

Men det kommer jeg ikke til å gjøre.

Jeg folder den pent sammen og tar godt vare på den.

For det kan bli bruk for den igjen.

Jeg vet at veldig mange av dere har vært veldig lei meteren.

Tusen takk for at dere brukte den likevel!

 Velkommen tilbake til hverdagen!