Helse- og omsorgsministerens innlegg i Stortingets Europautvalg 4. februar 2021

*Sjekkes mot fremføring*

 

Leder,

En pandemi er en grensekryssende helsetrussel ingen land kan håndtere alene. Samarbeidet med EU har vært og er fortsatt av stor betydning for vår håndtering av pandemien.

Det har derfor vært viktig for Norge å delta i ulike typer samarbeid og på ulike nivåer. Selv har jeg deltatt i flere møter med mine europeiske kolleger, senest nå etter jul for å snakke om vaksiner. På embetsnivå avholdes ukentlige møter i Helsesikkerhetskomiteen som ledes av Kommisjonen. Vi er invitert til å delta i Rådets krisekoordineringsorgan IPCR – Integrated Political Crisis Response, gjennom EUs ordning for sivil beredskap. Akkurat nå er aktuelle saker håndtering av mutasjonene, innreiserestriksjoner, vaksinesertifikater og overvåkning av vaksineringen.

Jeg trekker frem dette løpende samarbeidet, fordi det er svært nyttig å lære av hverandres håndtering og diskutere hvilke tiltak som bør iverksettes. I begynnelsen hadde vi liten kunnskap om viruset og hvordan vi best kunne beskytte oss. Vi bidrar med våre erfaringer og innspill. Vi lytter, og vi blir lyttet til.

                                                                               ***

Regjeringens hovedstrategi for å sikre vaksiner til befolkningen har vært gjennom EU. Jeg redegjorde nærmere for denne i Stortinget 18. januar i år. EU og Norge har investert i et bredt spekter av vaksinekandidater. Samarbeidet med EU om forhåndsinnkjøpsavtaler har muliggjort utvikling av vaksiner hos ulike produsenter med forskjellig teknologi. Det øker sannsynlighetene for at vi raskt får tilgang til godkjente vaksiner. Når produsentene ikke kan levere det de har lovet er det viktig å ha avtale med flere leverandører.

Det er i Norges interesse å ivareta det gode europeiske samarbeidet for vaksineproduksjon og vaksinetilgang. I denne situasjonen er det viktig at de europeiske landene fortsetter å arbeide sammen for å øke produksjonskapasitet og forsyning av vaksiner. For Norge er det en stor fordel å stå sammen med våre nærmeste samarbeidspartnere i Europa og ikke stå alene som et lite land.

De fleste land i Europa var for små til å kunne forhandle direkte med produsentene. Også Norge. De store landene som kunne ha gjort det, valgte en solidarisk linje i fellesskapets ånd. Og det er nettopp derfor vi kunne ta del i vaksinesamarbeidet med EU. Team Europe kaller vi det.

Som jeg sa i Stortinget 18. januar var det ingen selvfølge at Norge fikk bli en del av EUs vaksinesamarbeid. Det er først og fremst fordi Norge er en troverdig samarbeidspartner. Vårt politiske fellesskap med EU EUs medlemsland og ikke minst Sverige, har gjort dette mulig.

Det er bra at EU arbeider for åpenhet i forsyningskjeden. Dette er del av den åpenheten i legemiddelmarkedet som jeg er svært opptatt av og arbeider aktivt for.

Europa står nå i en krevende situasjon med høye smittetall, omfattende nedstengninger og frykt for nye virusvarianter. Utrullingen av vaksiner er viktigere enn noensinne. Da de første dosene kom i romjula kom de samtidig til alle land i det europeiske vaksinesamarbeidet. De kom til Norge, de kom til Tyskland, de kom til Romania, de kom til Spania, de kom til Sverige, de kom til Malta. Etter hvert som vaksinene kommer i større volum, får alle sin rettmessige andel. I denne situasjonen står Europa sammen.

I debatten både nasjonalt og i Europa - om at vaksinasjonen går for sakte, at leveransene er for få – så må vi huske på at EUs vaksinestrategi har bidratt til en betydelig samlet investering i vaksineproduksjon. Dette er også viktig for både europeisk og norsk legemiddelberedskap i fremtiden.

Jeg mener at samarbeidet med EU under pandemien har vært en god strategi for Norge. Samarbeidet har en merverdi vi ikke klarer å skaffe til veie på egen hånd.

Det motsatte så vi ved pandemiens start. Da kollapset det internasjonale markedet for smittevernsutstyr. De normale forsyningskjeder kunne ikke levere. Land beslagla utstyr i transitt, andre nedla eksportforbud. Vi så en retrett til proteksjonisme over natta.

Norge er et lite land med en åpen økonomi. Med ett ble vi veldig alene. Da var det ikke nok å ha penger på bok, man må også ha gode samarbeidspartnere.

***

EU er allerede i gang med å forbedre sine systemer. Pandemien har vært en vekker. Kommisjonen ønsker at Europa skal være bedre forberedt og bedre rustet til å respondere.

I sin tale om Unionens tilstand 16. september lanserte Kommisjonspresident von der Leyen en ambisjon om et styrket europeisk helsesamarbeid.

Satsingen, som også har fått navnet den europeiske helseunionen, dreier seg om økt europeisk samarbeid på helseområdet. Den handler først og fremst om å gjøre EU mer robust til å håndtere helsetrusler – enten de er akutte eller i et mer langsiktig folkehelseperspektiv. Per i dag rommer satsingen helseberedskapspakken, EUs legemiddelstrategi og EUs kreftstrategi, som ble lansert i går. Flere nye initiativer kan komme til. Det handler ikke om at EUs skal frata medlemsstatene kompetanse på helseområdet. Det handler om å utnytte potensialet innenfor de områdene hvor vi allerede har etablert samarbeid.

En viktig komponent i den fremtidige helseberedskapen er digitale løsninger. Et direktivforslag om opprettelsen av et europeisk helsedataområde er ventet i oktober i år. Ved å gjøre helsedata tilgjengelig på tvers av landegrensene i Europa har vi et fremtidsrettet fundament for å utvikle bedre helsetjenester, bedre forskning og bedre politikkutvikling. Dette henger også sammen med den overordnede ambisjonen om et styrket europeisk helsesamarbeid.

Leder,

I toppmøte etter toppmøte sitter EUs stats- og regjeringssjefer og diskuterer helseberedskap og håndtering av pandemien for å sikre koordinering og samordning. Det europeiske råd ga sin formelle støtte til Kommisjonens ambisjoner om et styrket europeiske helsesamarbeid under EU-toppmøtet 10.-11. desember i fjor. Ved behandlingen av EUs langtidsbudsjett ble det enighet om å øke budsjettet til EUs helseprogram EU4Health. Programmet skal bygge opp under de forslagene som ligger på bordet, og bidra til å realisere dem.

Den 11. november 2020 la Europakommisjonen frem et forslag til helseberedskapspakke. Pakken inneholder tre forslag til forordninger som skal styrke samarbeidet ved grensekryssende helsetrusler, samt utvide mandatet til EUs legemiddelbyrå EMA og EUs smittevernbyrå ECDC.

Samlet handler forslagene om å legge til rette for at landene kan koordinere tiltak og skaffe til veie et bedre datagrunnlag. Det er en utfordring at landene treffer beslutninger om tiltak på usikkert informasjonsgrunnlag, og at landene er ulikt rustet til å møte krisen. Det ser vi for eksempel i ulikhetene mellom grad av sekvensering for å avdekke de nye virusmutasjonene og de tiltakene som iverksettes.

Forslaget til forordning om alvorlig grensekryssende helsetrusler bygger videre på kjente varslingssystemer og fora for samarbeid, og foreslår noen tiltak for å styrke dette. Samarbeidet mellom landene og samordning av tiltak forslås styrket i Helsesikkerhetskomiteen. Det foreslås å styrke og digitalisere det epidemiologiske overvåkningssystemet. Videre foreslås det å videreutvikle planverk for helseberedskapsområdet og se dette i sammenheng på nasjonalt og europeisk nivå. Norges mulighet til å delta i felles anskaffelser av alle medisinske mottiltak er nedfelt skriftlig i forslaget. Dette er godt nytt. Både Kommisjonen, EUs smittevernssenter ECDC får økt mulighet til å gi råd, veiledning og konkrete anbefalinger til beredskapsarbeid og i en krisetid. På mange måter gis Europakommisjonen en større evne til å lede og koordinere.

Forslaget til forordning om styrket mandat til EUs smittevernsenter ECDC vil gi ECDC mer faglig tyngde og kapasitet til å samle inn og håndtere data raskere, til å gjøre risikovurderinger, men også til å gi konkrete råd i håndteringen og planarbeid. For eksempel har en stor utfordring under denne pandemien vært at vi rett og slett vet for lite om hvordan ikke-farmasøytiske tiltak, som avstand og maskebruk virker. Vi trenger sterke fagmiljøer som våre egne nasjonale miljøer kan dra nytte av.

Folkehelseinstituttet har et tett og konstruktivt samarbeid med ECDC i dag. Dette vil forsterkes i den nye forordningen. Det vil blant annet opparbeides et nytt nettverk av europeiske referanselaboratorier, og muligheter for at ECDC kan sende ut en egen EU Health Task Force som kan bistå medlemsland i en krisesituasjon. Forslaget innebærer økt samarbeid med andre EU-byråer, spesielt med EMA. Det foreligger også ønske om å styrke EUs bidrag i det internasjonale helsesamarbeidet.

Forslaget til forordning om å styrke mandatet til EUs legemiddelbyrå EMA vil gi EMA kompetanse innenfor legemiddelberedskap og medisinsk utstyr. Forslaget er i all hovedsak en videreføring av frivillige ad hoc løsninger som er oppbygd under pandemien. Med forslaget vil EMA kunne gi anbefalinger om tiltak for å håndtere mangelsituasjoner samtidig som det legges til rette for rask utvikling av legemidler og medisinsk utstyr som kan bidra til å håndtere en krise som f.eks. en pandemi. 

Kommisjonen arbeider med et forslag til etableringen av et nytt helseberedskapsbyrå kalt HERA, Health Emergency Response Authority. Forslaget vil legges frem til høsten. Byrået skal blant annet bli et bindeledd mellom forskning, utvikling, innkjøp og produksjon av legemidler og utstyr som Europa vil trenge i en krisetid. Dette byrået kan bli sentralt fremover og vi jobber allerede nå for avklare betingelser ved norsk tilknytning.

Utfordringene i legemiddelmarkedet har utviklet seg gjennom flere år. Med covid-19 har imidlertid utfordringene knyttet til legemiddelmarkedet blitt tydeligere, og konsekvensene ved et ubalansert marked mer konkret. Det er bakteppet for Kommisjonens nye legemiddelstrategi, lansert 25. november 2020. Strategien prioriterer manglende tilgang til legemidler både som følge av mangelsituasjoner og høye priser. Europeisk legemiddelindustri skal kunne beholde sin konkurransekraft og innovasjonsevne globalt. Strategien søker også å styrke europeisk strategisk autonomi knyttet til legemidler. Kommisjonen vil følge opp strategien gjennom både policyforslag og regelverksforslag gjennom denne Kommisjonens mandatperiode.

Leder,

Gjennom europeisk helseberedskapssamarbeid har vi tilgang til en felles verktøykasse og ressurser som vi  ikke kunne skaffet til veie på egenhånd. Det er utenkelig at Statens legemiddelverk kunne vurdert og godkjent alle covid-19-vaksiner alene. Gjennom samarbeidet i ECDC og Helsesikkerhetskomiteen er det opprettet et omfattende system for kunnskapsutvekling, varsling og koordinering ved grensekryssende helsetrusler, som pandemier. Samtidig får norske myndigheter en plattform for å bidra med sin kunnskap og utveksle den med andre lands myndigheter.

Pandemien har vist at vi er avhengige av europeisk samarbeid og at Europa trenger en mer robust helseberedskap. Europakommisjonen er ambisiøse i sine forslag. Jeg mener det er i norsk interesse med et sterkere europeisk samarbeid for å stå bedre forberedt i fremtidige helsekriser. Dette arbeidet må vi gjøre sammen med landene rundt oss. Det å stå alene er ikke et alternativ. For Norge handler det å støtte opp om gode europeiske løsninger, samtidig som vi bevarer muligheten til nasjonalt tilpassede reguleringer og tiltak.

 

Takk.