Samfunnsnytte og investeringer for å øke kunnskapen om rus og psykisk helse

Takk for at jeg er invitert til å komme og snakke på denne viktige konferansen.

Jeg har tidligere i dag hatt gleden av å møte programstyret og høre deres tanker om forskning på dette viktige området, psykisks helse og rusavhengighet.

Stortingsmelding nr 10 (2012-2013) Om kvalitet og pasientsikkerhet vektlegger brukerperspektivet som et helt sentralt element for kvalitet. Dette handler dels om betydningen av brukererfaringer i behandlingen og dels om et mestringsperspektiv som forutsetter en aktiv brukerrolle. Pasienten / brukeren skal være hovedpersonen og foreta viktige valg ang behandlingen innenfor forsvarlige alternativer, pasientens helsetjenester. Det forventes at behandler informerer grundig om aktuelle behandlingsalternativer. Helsedirektoratet har i oppdrag å utrede/utarbeide verktøy til hjelp for behandler og pasient for denne type prosesser. WHO bruker av og til begrepet "shared decisions", dvs "felles beslutninger" om denne arbeidsmåten, bl.a. i den Europeiske handlingsplanen for psykisk helse (2013). Dette stiller nye forventinger både til pasient og behandler.

I regjeringsplattformen er vi tydelige på at kunnskap er avgjørende for å styrke norsk kompetansekraft og bygge landet for fremtiden. Derfor ønsker denne regjeringen en satsing på forskning, utvikling og innovasjon, både gjennom offentlig og privat sektor.

Tittelen på foredraget mitt er samfunnsnytte og investeringer for å øke kunnskapen om rus og psykisk helse. Det er nettopp dette som ligger til grunn for hele regjeringens politiske plattform. En satsing på kunnskap vil gjøre at vi på en bedre måte møter fremtidens utfordringer, samt bidra til at de tjenestene vi har i dag blir effektive og av god kvalitet. Ikke alt av det som skjer i helse- og omsorgstjenesten i dag kjenner vi effekten av. Samtidig er det slik at satsing på kunnskap må gjøres samtidig med at vi utvikler helse- og omsorgstjenestene til personer med psykiske lidelser og rusavhengighet. Jeg vil derfor vektlegge begge forholdene i mitt foredrag.

Denne regjeringen ønsker å styrke forskning spesielt knyttet til alvorlige sykdommer og forebygging av livsstils sykdommer. Vi vil også sikre bedre finansiering av, og øke adgangen til, utprøvende behandling. Det er behov for å øke omfanget av kliniske studier i Norge, og etablering av en god infrastruktur for dette.

Regjeringens satsing på rus og psykisk helse. Vi vil løfte dem som sitter nederst ved det helsepolitiske bordet; rusavhengige, personer med psykiske lidelser og deres barn og pårørende. Og - vi vil arbeide for at alle mennesker skal få de beste muligheter til å leve det livet de selv ønsker. Det overordnede målet er å fremme uavhengighet, selvstendighet og verdighet. Vi vil legge til rette for at mennesker med psykiske lidelser og rusavhengighet kan mestre eget liv og ta ansvar for egen helse. Vi vil tilrettelegge og støtte bolig, skole- og arbeidsliv, fritid, personlig økonomi og gjøre helsetjenester lett tilgjengelige når det trengs. Det gjelder også for mennesker med alvorlige psykiske lidelser, i tråd med internasjonale trender og WHOs anbefalinger.

Samhandlingsreformen tar på mange måter over der Opptrappingsplanen for psykisk helse sluttet. Målsettingene er i stor grad de samme, selv om virkemidlene er nye. I dag er det for mange med psykiske helseutfordringer som blir for syke før de får hjelp. En av fire kunne fått hjelp i kommunene hvis det var et bedre tilbud der, viser en nylig fremlagt Sintef-rapport.

Vi ser mange gode eksempler på gode samhandlings-prosjekter som bidrar til reduksjon antall innleggelser, og gjensidig organisatorisk forpliktende samarbeidsprosjekter mottar stønad gjennom tilskuddsordninger. Oppsøkende behandlingsteam (ACT-satsingen) er ett eksempel på et slikt samarbeid.

Regjeringen er opptatt av å inkludere alle gode krefter for både å få valgfriheten opp og få ventetidene ned. Det er hovedargumentene for at vi vil innføre fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenestene. I dag venter for mange for lenge på oppstart av behandling, samtidig som det er ledig kapasitet i det private og ideelle Norge. Det er viktig med et slikt samarbeid fordi flere velger å ta opp helseforsikringer. Derfor må vi samarbeide med de private slik at det offentlige ikke blir undergravet. Det offentlige helsevesenet skal fortsatt være ryggraden i helsetjenestene – det er her forskningen og utdanningen skjer og det er her det absolutte flertallet av pasientene skal få sin behandling også i fremtiden.

Løsningen må da være å styrke samarbeidet og partnerskapet mellom offentlig og privat sektor. Vi må hente ut de gode kvalitetene fra begge, for sammen å skape et bedre tilbud til pasientene. På den måten sikrer vi at de offentlige sykehusene fortsatt er bærebjelken i et offentlig system der de sykeste får behandling først.

Fritt behandlingsvalg skal innføres for tverrfaglig spesialisert behandling for rusavhengige – TSB - og for psykisk helsevern, og det skal selvfølgelig stilles krav til kvalitet og kompetanse hos de private som skal omfattes av ordningen på same måte som til de offentlige tjenestene.

Regjeringen skal legge stor vekt på forhold som forebygger psykiske problemer og fremmer god psykisk helse og trivsel i befolkningen. Derfor vil vi prioritere psykisk helse i folkehelsearbeidet. Folkehelsearbeid er ikke primært en oppgave for helsetjenesten, men et ansvar på tvers av samfunnssektorer. Det handler om å legge til rette for gode oppvekstvilkår, et inkluderende utdannings- og arbeidsliv og en aktiv alderdom. Forebyggende tiltak, som styrking av skolens og arbeidslivets tiltak mot mobbing og utenforskap, er viktig. Regjeringen vil iverksette tiltak for å gjøre det enklere å være delvis i arbeid i perioder med psykisk sykdom, og på den måten unngå varig uførhet.

Et godt kommunalt psykisk helsearbeid bygger på bred tverrfaglig og tverrsektoriell tenkning - og omfatter forebygging, tidlig hjelp og behandling, rehabilitering, oppfølging i bolig, psykososial støtte og veiledning. Det skal bygges ut gode og tilgjengelige lavterskeltilbud i kommunene. Dette inkluderer en økt satsing på å rekruttere psykologer til kommunene, derfor er det opprettet et rekrutteringstilskudd til kommuner som ønsker å ansette psykolog.

Regjeringen vil sikre tilbudet til barn og unge. Norge har en velutviklet helsestasjons- og skolehelsetjeneste som omfatter så godt som hele befolkningen. Alle spedbarn og nye foreldre bruker tjenesten. Regjeringen er opptatt av å videreutvikle dette lavterskeltilbudet, og å sikre at kvaliteten og kompetansen som trengs for å mote fremtidens sykdomsbilde også er på plass her. Skolehelsetjenesten er viktig – dette er den første helsetjenesten som barn og unge kan oppsøke på eget initiativ. Når vi vet at en tredjedel av elevene i videregående skole ikke fullfører opplæringen innen fem år, og at mange av disse oppgir psykiske og sosiale plager og utfordringer som viktige faktorer for at de faller fra, så sier det seg selv at en god satsing på tjenester til barn og unge er samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Helseforetakene skal pålegges å prioritere disse pasientgruppene høyere, som statsråden sa i sin sykehustale. Regjeringen vil gjennomføre regelen om at rusbehandling og psykisk helsevern, hver for seg, skal ha en årlig vekst i hvert regionalt helseforetak som er høyere enn for somatikk. Innen psykisk helsevern betyr dette at behandlingstilbudet skal styrkes. Distriktspsykiatriske sentre (DPS) skal ta ansvar for akuttjenester gjennom døgnet, døgnbehandling, ambulante tjenester og poliklinikk og sykehusene skal sørge for gode lukkede akuttjenester, sikkerhetspsykiatri og enkelte andre funksjoner. Det er forutsatt at styrkingen også skal medføre en styrking av psykisk helsevern for barn og unge.

Det tverrfaglige samarbeidet og ettervernet på tvers av rusbehandling og psykisk helsevern skal styrkes. Videre vil Regjeringen bekjempe tabuer og vil sørge for et bedre forebyggende arbeid mot selvskading og selvmord.

Samhandlingsreformen forutsetter et nært samarbeid mellom brukerne og tjenestene på begge nivåer. Spesialisthelsetjenesten skal understøtte kommunene, ikke overta kommunens oppgaver. Det betyr at kompetansen må gjøres tilgjengelig for kommunalt ansatte på en slik måte at kommunen kan løse oppgavene.

Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har fått i oppdrag å gjennomgå regionale og nasjonale kompetansesentre som er organisert utenfor helseforetakene. Deres tjenester retter seg for en stor del mot de kommunale tjenestene. De er bla bedt om å utrede mulighetene for et tettere og bedre samarbeid mellom miljø som gir kunnskapsstøtte innenfor psykisk helse, barnevern og andre relevante miljø. Målet er å få anbefalinger som kan styrke arbeidet og komme med forslag til en bedre utnyttelse og utvikling for kunnskaps- og kompetansesentre. Direktoratene tar sikte på å levere forslag og anbefalinger i løpet av første kvartal i 2014.

Regjeringen har i sin politiske plattform flere punkter som omhandler endring og utvikling i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Kompetanse og infrastruktur for forskning i den kommunale helse- og omsorgstjenesten er mangelfull og måten det forskes på er forskjellig fra spesialisthelsetjenesten. Det krever en annen tilnærming. Det er derfor viktig at de kommunale og fylkeskommunale helse- og omsorgstjenestene er med på å definerer hva som er relevant forskning og utvikling for dem.

Rusfeltet - Regjeringen vil styrke innsatsen på rusfeltet gjennom en ny opptrappingsplan som skal bidra til å sikre kapasitet og kvalitet i tilbudet til alle som trenger det. Målet er bedre oppfølgning av personer med rusproblemer, kortere ventetid og bedre kvalitet i behandlingen og et sammenhengende behandlingsforløp for de rusavhengige som har behov for sammensatte tjenester over tid.

Mange av de sentrale utfordringene vi står ovenfor på psykisk helsefeltet finner vi igjen på rusfeltet. Behov for sammenhengende tjenester, kvalitet på tjenestene og sterkere brukermedvirkning. Dette vil derfor også være sentrale elementer i den kommende opptrappingsplanen.

Gjennom arbeidet med opptrappingsplanen skal vi kartlegge behovene og hvordan vi på best mulig måte kan møte disse. Arbeidet krever en tett dialog med brukere og pårørende, fagmiljøene og interesseorganisasjonene. Rusfeltet har mange sterke talspersoner, fagmiljøer og interesseorganisasjoner med noe ulike synspunkter på innretningen på de fremtidige tjenestene til rusavhengige. Jeg håper og tror vi gjennom dialog med brukere og fagfelt skal finne fram til mest mulig felles mål og tiltak for en forsterket innsats på dette feltet.

Det tar noe tid å utarbeide en ny opptrappingsplan, men allerede i statsbudsjett for 2014 har regjeringen styrket rusfeltet. Vi har styrket det kommunale rusarbeidet: I 2013 fjernet den rød-grønne regjeringen 333 millioner kroner i øremerket tilskudd til rusavhengige i kommunene og la midlene inn i kommunenes frie inntekter. Vi reverserer dette og styrker kommunene allerede før opptrappingsplanen er på plass. I tråd med regjeringsplattformen skal tilskuddet bidra til en reell kapasitetsøkning i kommunenes rusarbeid. Vi vil åpne flere mottakssentre i de større byene og bidra til sømløs overgang fra avrusing til rehabilitering og ettervern fra første dag etter endt avrusing og behandling.

Mange venter for lenge på behandling. Regjeringen har i sin politiske plattform sagt at den så raskt det lar seg gjøre vil utnytte ledige plasser for rusbehandling. Kapasiteten skal økes gjennom kjøp av ledig kapasitet ved private virksomheter. Det er viktig med mangfold i tjenestene som tilbys rusavhengige. Alle gode krefter tas i bruk, og at ideelle i større grad sikres mer langsiktige avtaler. Det er viktig å styrke hele tjenestetilbudet i spesialisthelsetjenesten. Poliklinisk opptrapping må ikke gå på bekostning av kapasiteten i døgnbehandligen. Derfor vil vi også øke kjøp av plasser fra private med om lag 200 døgnplasser – som også vil omfatte langtidsplasser.

Nå til den andre delen av foredraget mitt om Samfunnsnytte og investeringer for å øke kunnskapen om rus og psykisk helse, nemlig om forskning. Vi har styrket forskningen på feltene gjennom de siste årene med opptrappingsplanene. Forskere i Norge kan i 2014 søke midler til gjennom Norges forskningsråd, de regionale helseforetakene og EU.

Psykisk helse er prioritert med et eget program i Norges forskningsråd, i de regionale helseforetakene og også som et felles nasjonalt strategisk satsningsområde mellom de fire regionale helseforetakene i regi av Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning. I 2014 tildeler vi 35 mill kr til Program for psykisk helse. Det er det nest største programmet innen rådets helseportefølje.

Det gleder oss at fra 2013 har et av forskningsmiljøene innen feltet fått status som Senter for fremragende forskning: Norwegian Centre for Mental Disorder Research, (UiO/OUS). Gratulerer ! Senteret driver translasjonsforskning – forskning som omsetter kunnskap fra basalfagene til praktisk anvendelse i pasientbehandlingen.

Finansieringen av rusmiddelforskning gjennom Norges forskningsråd er for 2014 er på om lag 30 mill kroner, i tillegg kommer 5 mill. kroner til en strategis satsing på barn som pårørende. I dette ligger finansieringen av Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF).

Andre sentrale miljø er Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) som bidrar til økt kunnskap om rusmidler, tobakk og avhengighet. SIRUS forsker på utbredelse, skadevirkninger, behandling og forebygging med særlig vekt på samfunnsvitenskapelige problemstillinger. Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI) driver også forskning på psykisk helse, rettstoksikologi, rettsmedisin og rusmidler og helseovervåking for å følge befolkningens helsetilstand.

Samlet viser dette at det skjer mye på forskningsfeltet innenfor rusavhengighet og psykisk helse. Det er god samfunnsnytte og en god investering med en satsing på kunnskap, som gjør at samfunnet kan møte fremtidens utfordringen ved å bidra til at tjenestene blir effektive og av god kvalitet. På noen felter er man i dag i ferd med å få frem forskning og utvikling som i enda større grad kan bidra til forebygging, behandling og nødvendig oppfølging på dette feltet. Vi har sterke forskningsmiljø i Norge som hevder seg internasjonalt. Et eksempel - NFR kunne i høst fortelle at norske forskningsmiljøer er representert i tre av prosjektene som har fått finansiering i den felleseuropeiske satsingen på Alzheimer og andre nevrodegenerative sykdommer (JPND). Jeg hadde gleden av å åpne en konferanse om dette sist fredag.

Vi ønsker å delta i det nye store forsknings- og innovasjonsprogrammet i EU (Horisont 2020, JPNDene). Dette kan betyr at flere forskningsmidler går gjennom EUs programmer. I EUs 7 Rammeprogram var returen lavere enn kontingenten til rammeprogrammet, dette gjelder også innenfor helse. Kunnskapsministeren vil legge frem en EU-strategi i for å få flere forskere i Norge til å søke om midler gjennom EU.

Jeg vil avslutte med å vise til Statsrådens kronikk i VG den 20. januar i år: Helse handler om mer enn å redde livet. Det handler om å mestre det også; og han sier videre: "Den norske helsetjenesten redder liv når sykdom og ulykke rammer. Men får vi gode nok redskaper til å mestre livet som begynner når blålysene har sluknet? Jeg synes ikke det. Rehabilitering og habilitering har ikke stor nok plass i den norske helsetjenesten. Et nasjonalt løft på dette området må komme med utgangspunkt i en ny definisjon av helse. Hvis jeg blir syk ønsker jeg å bli møtt av en helsetjeneste som både hjelper meg å mestre påkjenningen og livet etterpå."

Jeg ønsker dere lykke til med en meget viktig konferansen.