Opptrappingsplan for rusfeltet – det er nå det gjelder?
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Helse- og omsorgsdepartementet
Av statssekretær Cecilie Brein-Karlsen på Nasjonalt ruspolitisk seminar i regi av Fagrådet
Tale/innlegg | Dato: 06.05.2014
Takk for invitasjonen til denne konferansen. Jeg er glad for anledningen til å snakke til dere om regjeringens satsing på rus og psykisk helse. Dette er et tema som er viktig for meg som statssekretær, for Bent Høie som helse- og omsorgsminister – og som dere har hørt i nyttårstalen - også for statsminister Erna Solberg.
–Denne regjeringen vil arbeide for at alle mennesker skal få de beste muligheter til å leve det livet de selv ønsker. Det gjelder ikke minst for rusavhengige og personer med psykiske lidelser og deres barn og pårørende. Her trengs det et løft. .
Utfordringene er mange. Blant hullene vi må tette vil jeg blant annet nevne;
- Det er fortsatt mange som venter for lenge på behandling.
- Samtidig som det er ledig kapasitet i det private og ideelle Norge.
- Det svikter i overgangene og resultatet er mange gjengangere
- Sosial integrering - primære behov blir ikke godt nok ivaretatt
- Bolig
- kosthold
- aktivitet
- utdanning
- arbeid
- fritid
- For mange dør av overdoser
- Rusproblemer går i arv – vi må stanse arverekkefølgen
- Innsatsen kommer ofte for sent
- Frafallet i videregående skole er for stort
Ingen av disse utfordringene er nye. Dette er utfordringer vi har beskrevet og forsøkt gjort noe med i utallige år. Og de er universelle og ikke spesielle for Norge. Det forteller meg minst to ting. For det første at må vi være ydmyke og realistiske og ha respekt for at dette er utfordrende og vanskelige oppgaver å løse. Dernest at på tross av det vi har gjort og den innsatsen som er nedlagt – og jeg vil understreke at mange, inkludert dere, har gjort iherdige forsøk – ikke har gitt ønskede resultater.
Derfor vet jeg også at det er ambisiøst av oss å ta fatt på dette og for å lykkes kreves det en omfattende og langsiktig innsats. Men av hensyn til dem det gjelder må vi være offensive. Å beskrive hva som ikke fungerer er en øvelse de fleste av oss har mye trening i og behersker godt. Hvordan vi skal tette hullene er en vanskeligere oppgave og her inviterer vi alle til å komme med gode forslag.
Hva – hvordan:
Den forrige Opptrappingsplanen for rusfeltet ga ikke det løftet som trengtes. Derfor vil denne regjeringen ha en forsterket innsats på rusfeltet gjennom en ny opptrappingsplan som skal bidra til å sikre kapasitet og kvalitet i tilbudet til alle som trenger det. Vi må bidra til at alle de som trenger hjelp får den behandling og oppfølging de trenger.
Målet er bedre folkehelse, tidlig innsats, å bryte arverekkefølgen, bedre oppfølgning av personer med rusproblemer, kortere ventetid og bedre kvalitet i behandlingen og et sammenhengende behandlingsforløp for de rusavhengige som har behov for sammensatte tjenester over tid.
Gjennom arbeidet med opptrappingsplanen skal vi kartlegge behovene og hvordan vi på best mulig måte kan møte disse. Arbeidet krever en tett dialog med brukere og pårørende, fagmiljøene og interesseorganisasjonene. Rusfeltet har mange sterke talspersoner, fagmiljøer og interesseorganisasjoner med tildels ulike synspunkter både på hva som er problemet og hvordan vi skal løse det. Og noen ganger får jeg et inntrykk av et rusfelt der en enten er for – eller imot. Da er det ikke lett å stake ut en felles kurs. Vi må satse på mange områder og sjelden er det slik at å satse på det ene utelukker det andre. Derfor håper jeg på rimelig enighet om og tilslutning til både mål og virkemiddel.
Jeg håper og tror vi gjennom dialog med dere og feltet for øvrig skal finne fram til mest mulig felles mål og tiltak for en forsterket innsats på dette feltet.
Det tar noe tid å utarbeide en ny opptrappingsplan, men allerede i vårt forslag til statsbudsjett for 2014 har vi tatt grep for å styrke rusfeltet. Vi foreslår å styrke det kommunale rusarbeidet:
I 2013 fjernet den rød-grønne regjeringen 333 millioner kroner i øremerket tilskudd til rusavhengige i kommunene og la midlene inn i kommunenes frie inntekter.
Vi reverserer dette og styrker kommunene allerede før opptrappingsplanen er på plass.
I tråd med regjeringsplattformen skal tilskuddet bidra til en reell kapasitetsøkning i kommunenes rusarbeid. Vi vil åpne flere mottakssentre i de større byene, sørge for en sømløs overgang fra avrusing til rehabilitering og ettervern fra første dag etter endt avrusing og behandling.
Regjeringen vil så raskt det lar seg gjøre utnytte ledige plasser for rusbehandling. Kapasiteten skal økes gjennom kjøp av ledig kapasitet ved ideelle virksomheter.
Det er viktig med mangfold i tjenestene som tilbys rusmiddelavhengige.
Vi vil derfor sørge for at alle gode krefter tas i bruk, og at ideelle i større grad sikres mer langsiktige avtaler.
Det er viktig å styrke hele tjenestetilbudet i spesialisthelsetjenesten. Poliklinisk opptrapping skal ikke gå på bekostning av kapasiteten i døgnbehandligen. Vi må ha begge deler. Derfor vil vi også øke kjøp av plasser fra private med om lag 200 døgnplasser – som også vil omfatte langtidsplasser.
I tråd med regjeringsplattformen, satser vi også på psykisk helse. Det skal bygges ut gode og tilgjengelige lavterskeltilbud i kommunene, inkludert en økt satsing på å rekruttere psykologer i kommunen og forebyggende tilbud til unge, som skolehelsetjeneste og helsestasjoner.
Regjeringen vil legge frem en melding til Stortinget om primærhelsetjenesten i kommunene. Meldingen skal bygge på samhandlingsreformens mål og ses i sammenheng med kommunereformen. Psykisk helsearbeid og rusarbeid vil være sentrale tema i denne meldingen.
For denne regjeringen er det et viktig verdispørsmål at folk skal kunne gjøre flere valg selv, og derved få større innflytelse over eget liv og helse. Dette har vi tydelig varslet i regjeringserklæringen. Vi ønsker at det også skal få betydning for mennesker med psykiske lidelser og rusproblemer i møte med hjelpeapparatet.
Regjeringen er opptatt av å inkludere alle gode krefter i både å få valgfriheten opp og ventetidene ned. Det er hovedargumentene for at vi vil innføre fritt behandlingsvalg i helsetjenestene. Samtidig er det viktig å understreke at det offentlige helsevesenet fortsatt skal være ryggraden i helsetjenestene – det er her forskningen og utdanningen skjer og det er her det absolutte flertallet av pasientene vil få sin behandling også i fremtiden.
Men, vi mener det er et problem når stadig flere kjøper seg ut av køen. Det skaper et samfunn vi ikke ønsker oss, hvor økonomi avgjør hvor raskt du kommer til behandling. Om vi får en situasjon hvor flertallet av de som betaler størstedelen av skatteregningen for de offentlige helsetjenestene, i tillegg betaler helseforsikringer, vil vi få en diskusjon om betalingsvilligheten. Og da kommer spørsmålet om vi like godt bare kan ha et forsikringsbasert helsevesen i Norge.
Det vil ikke denne regjeringen.
Løsningen må da være å styrke samarbeidet og partnerskapet mellom offentlig og privat sektor. Vi må hente ut de gode kvalitetene fra begge, for sammen å skape et bedre tilbud til pasientene. På den måten sikrer vi at de offentlige sykehusene fortsatt er bærebjelken i et offentlig system der de sykeste får behandling først.
Fritt behandlingsvalg skal først innføres på rusfeltet og for psykisk helsevern, og det skal selvfølgelig stilles krav til kvalitet og kompetanse hos de private som skal omfattes av ordningen.
Regjeringen er tydelig på behandling med sikte på rusfrihet for flest mulig er viktig. Men ikke alle er klare for å ta det valget. Derfor må vi også fortsatt satse på gode lavterskeltilbud for dem som er i aktiv rus. Som tittelen på den nye overdosestrategien sier; Ja visst kan du bli rusfri - men først må du overleve. Og igjen, det ene utelukker ikke det andre – vi må gjøre begge deler.
Bak alt dette ligger det som er grunntanken i hele regjeringsplattformens politikk om helse og helsetjenestene. Vi skal skape pasientenes helsetjenester. Bent Høie har sagt at det er vanskelig å sette pasienten i sentrum når det allerede står noen der.
Han har også sagt at pasientene er de viktigste endringsagentene for å utvikle tjenestene. Derfor er det viktig at de kan medvirke aktivt i hvordan tjenestene kan utvikles for å gi bedre service og tilgjengelighet, og tillegg til å delta i eget behandlingsopplegg.
Avslutningsvis vil jeg gjenta at vi inviterer alle til å komme med gode forslag til den nye opptrappingsplanen for rusfeltet.
Takk for oppmerksomheten.