Dialogarena for kosthold

Jeg har sett fram til å møte dere og er glad for at dere har funnet tid og anledning til å delta. Dere representerer viktige aktører i folkehelsearbeidet generelt og kostholdsarbeidet spesielt, og jeg vil benytte denne anledningen til å gi dere honnør for det arbeidet dere gjør med forskning, produktutvikling av sunnere produkter, informasjonsarbeid, opplæring og kurs.

Denne regjeringen er særlig opptatt av at den enkelte må ta mer ansvar for egen helse og at samfunnet må legge til rette for gode helsevalg. Samtidig må tiltak for bedre folkehelse veies opp mot enkeltmenneskets valgfrihet.

Dagens tema – kosthold og ernæring - er svært viktig i arbeidet for å fremme befolkningens helse og livskvalitet. Kostholdets sammensetning er helt sentralt for normal vekst og utvikling og for forebygging av de store livsstilssykdommene. I tillegg kan måltider være viktige sosiale arenaer, mat er kultur og tradisjon og kan være en viktig innfallsvinkel til integrering og kunnskap om ulike kulturer. I det hele tatt er mat, måltider, kosthold og ernæring et viktig, stort og spennende temaområde som alle har et forhold til og en mening om, og derfor viktig å ha på også den politiske dagsorden.

Regjeringsplattformen slår fast at regjeringen vil styrke det forebyggende helsearbeidet, stimulere til et sunnere kosthold, legge til rette for økt fysisk aktivitet og inkludere psykisk helse som en likeverdig del av folkehelsearbeidet. Vi ønsker mer samarbeid med private og frivillige aktører som vi er helt avhengig av for å nå målene om bedre folkehelse. Vi er opptatt av å legge til rette for gode rammer for både næringslivet, frivillige og private aktører.

Dessuten - som en aktør i arbeidslivet er næringslivet avhengig av friske arbeidstakere og bør derfor ha egeninteresse av å stimulere til sunnere levevaner både overfor egne ansatte og befolkningen forøvrig.

Jeg er jo fortsatt ganske fersk som statssekretær her i Helse- og omsorgsdepartementet. Jeg ser derfor fram til å lytte til innlegg fra dere deltakere på møtet i dag. Gjennom det håper jeg å få et innblikk i det arbeidet dere gjør, og hvilke ideer og løsninger dere mener er viktige å løfte fram. Jeg håper denne dagen kan gi noen ideer og innspill til enda bedre samarbeid på kostholdsområdet.

Jeg vil benytte anledningen til å si noe om folkehelsearbeidet generelt og kostholdsområdet spesielt fra vårt ståsted.

Jeg er kjent med Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen, som var utgangspunktet for denne dialogarenaen, at møteplassen ble positivt omtalt i evalueringen som ble gjort av Verdens helseorganisasjon (WHO) og Helsedirektoratet, og at dere ønsket å videreføre den. Samtidig er jeg informert om at det på kostholdsområdet er mange andre arenaer og møteplasser der organisasjoner, myndigheter, næringen og andre møtes. Dette viser at det er interessse for og engasjement og ønske om å bidra til bedre kosthold.

Jeg er opptatt av at vi ikke bare møtes og gjensidig orienterer hverandre, men at denne møteplassen kan resultere i konkrete samarbeidstiltak. Derfor er jeg spent på å høre om erfaringene med partnerskapsarbeidet på kostholdsområdet i Danmark, og deltakernes respons på det.

Denne partnerskapstankegangen er ikke helt ukjent for oss.

Det er et felles ansvar å løfte fram folkehelse og sosiale helseforskjeller.

Det betyr at staten også må bli bedre til å jobbe på tvers, og Folkehelsemeldingen er et svar på dette.  På kostholdsområdet er det særlig Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet  som har ”aksjer” og også deltar i dag, men temaet berører på en eller annen måte også de fleste andre sektorer. Det var da også 12 departementer som i fellesskap utarbeidet kostholdshandlingsplanen .

 

Litt om utfordringene

Det er viktig å fastslå at den norske befolkningen har god helse. Men vi har utfordringer knyttet til levevaner som kosthold, inaktivitet, tobakksbruk og alkohol. To av tre voksne har overvekt eller fedme. Det samme gjelder en av seks åtteåringer. Barn med overvekt eller fedme har større risiko for dårlig helse, som psykiske lidelser og muskel- og skjelettplager i ungdomsår og i voksenliv.

Overvekt og fedme er videre knyttet til økt risiko for kroniske sykdommer, enkelte kreftformer, og risikofaktorer som høyt blodtrykk og kolesterol. Vi ser også økning i kols, demens og psykiske lidelser. Fysisk og psykisk helse henger sammmen. God fysisk helse gjennom fysisk aktivitet og god ernæringsstatus er et viktig grunnlag også for god psykisk helse, selv om bildet selvsagt er mer sammensatt enn som så.

En viktig utfordring er også de store sosiale forskjellene i helse. Vi vet at utdanning, arbeid og inntekt har betydning for helse og utjevning. Derfor satser denne regjeringen tungt på utdanning, på å øke gjennomføringsgraden i videregående skole, og få flere i arbeid. Dette er viktig folkehelsearbeid, men krever innsats på tvers av sektorene.

I 2040 vil det bli være dobbelt så mange personer over 80 år som det er i dag. Det at vi får flere eldre i årene som kommer, er velferdssamfunnets bonus. De fleste er friske og en viktig ressurs for samfunnet, og vi vet at sunne livsvaner gjennom hele livet gir bedre helse som gammel. Sosiale møteplasser, aktivitet og kosthold er viktig. Her spiller organisasjonene en stor rolle, og matkurs for eldre, matombringing, gode måltider og god ernæring i institusjoner er viktig, men det forutsetter god kompetanse.

Landbruksministeren har tatt initiativ til en konferanse om matomsorg som arrangeres neste uke, der omsorg, matkultur og matglede for hjemmeboende eldre og i institusjon står i fokus. Det er et samarbeid mellom flere departementer. Helsedepartementet har også de siste årene gitt tilskudd til kommuner om kompetanseheving på ernæringsområdet i pleie- og omsorgstjenesten, der tiltak som har fått støtte skal kunne spres til andre.

De nasjonale målene for folkehelsepolitikken er at:

• Norge skal være blant de tre landene i verden som har høyest levealder
• befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel og reduserte sosiale helseforskjeller
• vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen

Plassering på en internasjonal rangering er ikke et mål i seg selv, men levealder er et godt mål på helsesituasjonen i en befolkning. I 1950 hadde vi den høyeste levealderen i verden, men i dag kommer et titalls andre land bedre ut. Ut fra levestandard og ressurser brukt på helsetjenester burde vi ligge bedre an.  

Norge har sluttet seg til Verdens helseorganisasjons mål om reduksjon i ikke-smittsomme sykdommer, som hjerte- og karsykdommer, diabetes, kreft og kols. Blant målene er at forekomsten av høyt blodtrykk skal reduseres med 25 %, gjennomsnittlig saltinntak skal reduseres med 30 prosent og økningen i diabetes og overvekt skal stanses. WHOs rammeverk inneholder også flere kostholdsrelaterte indikatorer, som inntak av frukt og grønt, salt og mettet fett og kolesterolnivå. Dette er i overensstemmelse med norske kostråd og anbefalinger., Helsedirektoratet vil komme tilbake til dette etter pausen.

 

Videre arbeid
Målene i folkehelsemeldingen og WHOs mål er ambisiøse- og vi greier ikke nå disse alene. Det etableres nå en departementsgruppe på tvers av departementene, som skal sikre god forankring av folkehelsepolitikken på tvers av sektorene.

Videre etablerer vi et felles forum for folkehelse og frivilligheten og en gruppe som skal bestå av ulike deler av næringsmiddelkjeden og politisk ledelse.

I Norge har vi lang tradisjon for samhandling med matvarebransjen. Introduksjon av lettmelk, reduksjon av transfett, grovhetsmerking av brød, nøkkelhullsmerking, reduksjon av salt i mat, med mer er alle eksempler på samarbeid myndigheter, organisasjoner  og næringsliv.

Vi tror erfaringer samarbeidet som dialogarenaen representerer også kan komme andre områder til gode, og tar det med inn i vårt videre arbeid med nevnte prosjekter.

I møtet med næringsmiddelaktørene ønsker vi blant annet å ta opp innovasjon og forskning, herunder forskning og innnovasjon om mat, ernæring og helse.  Dette er for oss en forpliktende og operativ tilnærming til ernæringspolitiske spørsmål.

 

Status og tiltak?
Helsedirektoratet vil senere i dag informere mer detaljert om status og pågående arbeid på kostholdsområdet, også om samarbeid.  Jeg skal derfor ikke dvele mye ved det, men bare nevne noe mot slutten av dette innlegget.

Vi har gjennomgående godt kosthold, og det har skjedd forbedringer, men det er langt igjen til målet om fem om dagen, halvering av saltinntaket og reduksjon i inntak av mettet fett og sukker. Det er også til dels store sosiale forskjeller og geografiske forskjeller mht kosthold.

Regjeringsplattformen slår fast at vi skal stimulere til sunnere kosthold men det er den enkeltes ansvar hva man velger å kjøpe og spise. Da vil myndighetene være tydelig på å informere om hva som er sunt, men det er nødvendig med en felles "dultedugnad" for at de sunne valgene skal være enkle i barnehage, skole, på arbeidsplassen og i fritida .

Jeg har tro på samarbeid, på kunnskap og kompetanse og å legge til rette for at det er enkelt å velge sunt. Praktiske ferdigheter er viktig og jeg har merket meg at Bygdekvinnnelaget har satt i gang Aksjon sunn matglede, en offensiv for å lære bort praktisk matlaging. ”Learning by doing” er god pedagogikk. At enkelte lokallag også bygger slike kurs på Helsedirektoratets Bra mat kurs er viktig samhandling. Bra mat kursene når mange gjennom blant annet frisklivssentralene, men det er flott at de kan brukes også til andre målgrupper. Diabetesforbundets, LHLs og andre brukerorganisasjoners kurs når mange, både brukere og pårørende. Kursene er helt avgjørende for at kronikere skal kunne mestre sykdommen sin og forebygge forverring og senskader. Bransjen har en rolle i å utvikle og tilby sunnere matvarer og måltidsløsninger.

Jeg ville ønske meg at det skal bli enda enklere å velge sunt og vanskeligere å velge usunt. Vi ser gjerne at bransjen bidrar til dultingen jeg nevnte tidligere. Jeg antar at dere som er her vet mye om hva som virker i kjøpsøyeblikket.

Nå skal det sies at bransjen har gjort en stor innsats gjennom produktutvikling og markedsføring og uten et godt samarbeid hadde nok ikke nøkkelhullet vært det mest kjente merket i handelen. Produktantallet er mer enn firedoblet siden oppstarten, - det er veldig bra!  Nå er kriteriene under revisjon for blant annet å skjerpe kravene til salt, og jeg har tillit til at det vil bli et viktig bidrag til redusert saltinntak.

Det nasjonale senteret for mat, helse og fysisk aktivtet i barnehage og skole, som er etablert i samarbeid mellom Kunnskapsdepartementet og Helsedepartementet og lokalisert til Høgskolen i Bergen, skal være en ressurs for barnehager og skoler og deres eiere, og også for høyere utdanningsinstitusjoner. Senteret skal samle og spre kunnskap og erfaringer om fysisk aktivitet, mat og måltider i skolen, og det skal også være en ressurs for å støtte opp om undervisning i mat og helse og kroppsøvingsfaget.

 

Det skal legges fram en ny folkehelsepolitisk melding til Stortinget i 2015, der det skal rapporteres om status i befolkningens helse og utvikling på måloppnåelse. Her vil denne regjeringens politikk og virkemidler synliggjøres. Det vil være flott om den meldingen kan vise til resultater, tiltak og ambisjoner på kostholdsområdet, blant annet som resultat av konkret og tydelig samarbeid.