Innlegg til Fagforbundets sykehuskonferanse 2014

Først av alt - takk for invitasjonen til å komme og innlede Fagforbundets sykehuskonferanse.

I invitasjonen står det at konferansen legger stor vekt på å presentere gode og vellykkede tiltak som fremmer bedre pasientbehandling og mer effektiv oppgavedeling mellom yrkesgrupper.

Takk for muligheten til å innlede om dette. Dette er temaer som engasjerer meg – ikke overraskende med min bakgrunn som forbundsleder i Norsk sykepleieforbund!

Dette er områder som skaper debatt og jager opp diskusjonene om profesjonsgrenser.

Men diskusjon er bra og derfor er det inspirerende for meg å møte dere!

Pasienten i sentrum, kvalitet og pasientsikkerhet

Jeg vil innlede med å snakke om Regjeringens helsepolitiske visjon: å skape pasientene og brukernes helse- og omsorgstjeneste. Det vil si å skape en bedre og tryggere helsetjeneste der pasienten står i sentrum.

Sett med pasientens blikk: Ingen beslutninger skal tas om meg, uten med meg. Det gjelder den enkelte pasient og det gjelder overordnet, – på systemnivå. Alt vi gjør på helsefeltet skal dreie seg om dette.

Som helseministeren pleier å si, hvis pasientene bestemte hvordan helsetjenestene skulle vært organisert, så hadde det sett annerledes ut.

Da hadde ventetid som ikke er begrunnet i medisinske spørsmål vært eliminert. Da hadde pasientene sluppet å fortelle de samme tingene flere ganger, informasjonen hadde vært tilgjengelig. Da hadde pasienten vært forberedt til å bli med på viktige beslutninger, før han eller hun kommer til sykehuset.

Dette er viktige perspektiver å ta med seg når vi nå skal snakke om pasientbehandling og kvalitet.

Pasient- og brukerperspektivet har vært sentralt i pasientsikkerhetskampanjen I trygge hender som ble avsluttet i 2013.

Pasientsikkerhetskampanjen har satt spor i helse- og omsorgstjenesten. Nesten 700 tverrfaglige team jobber nå aktivt med tiltakspakkene fra kampanjen.

Alle helseforetak er i gang med å spre tiltakene i eget foretak.

Sykehjem og hjemmetjenester i 40 prosent av kommunene har kommet i gang.

Alle helseforetak måler regelmessig pasientskader.

Alle helseforetak har undersøkt pasientsikkerhetskulturen på sykehusene.

Samtidig vet vi at endring tar tid og at arbeidet som er påbegynt i kampanjen er et langsiktig arbeid. For noen uker siden lanserte helseministeren det femårige nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet ved Moen sykehjem, Elverum.

Programmet viderefører kampanjens tiltak, arbeidsmetodikk og organisering, og beholder navnet "I trygge hender".

Det er tre områder som særlig skal videreutvikles i det 5-årige programmet:

• ­Å styrke kompetansen i forbedringsarbeid og pasientsikkerhet for ledere og personell
• At pasientene og brukerne skal spille en større rolle i pasientsikkerhetsarbeidet
• At kommuneperspektivet skal videreutvikles

Jeg synes det er en styrke at det femårige programmet for pasientsikkerhet trekker frem kommuneperspektivet. Her var Norge foregangsland i kampanjen. Det er viktig at kommunene involveres i og engasjerer seg i pasient- og brukersikkerhet. Flere av tiltakene fra kampanjen som nå videreføres i programmet bidrar til å realisere samhandlingsreformen.

Jeg vil også trekke frem kampanjen og programmets vektlegging av tverrfaglig samarbeid.

For å skape pasienten og brukerens tjeneste, må ansatte og brukere jobbe sammen i team. Opplæring i og spredning av tiltakene i kampanjen og programmet bygger på at tverrfaglige sammensatte team fra institusjonen deltar i læringsnettverk.

Det er slutt på den tiden da profesjonene jobbet i hver sine "søyler". Profesjonene må jobbe sammen til beste for pasienten, og må også tenke nytt om egen rolle i pasientbehandling og pasientforløp for å sikre pasientene en helsehjelp av god kvalitet.

I morgen får dere høre mer om den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen. Det er bra at Fagforbundet setter dette temaet på agendaen.

Det er mye større bevissthet om kvalitet og pasientsikkerhet i dag enn det var for fem år siden. Men fortsatt er det for stor variasjon i kvaliteten på sykehus og det tar for lang tid før nasjonale retningslinjer, anbefalte behandlingsmetoder og pasientforløp tas i bruk.

Vi har store ambisjoner og vil løfte kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeidet de neste fire årene. Vi vil gjennomføre flere kvalitetsundersøkelser og vi skal legge frem en årlig melding om kvalitet og pasientsikkerhet for Stortinget.

At Stortinget hvert år skal debattere kvalitet og pasientsikkerhet, er et sterkt et signal om viktigheten av disse temaene.

Oppgavedeling

Et grunnleggende spørsmål vi må stille er om vi har nok helsepersonell, og om personellet har den kompetansen som helsetjenesten trenger.

Tilstrekkelig antall og god sammensetning av helsepersonellet er helt avgjørende for å sikre at vi får god kvalitet og kapasitet i helse- og omsorgstjenestene. Det er også helt sentralt for å sikre fremtidig bærekraft i sykehusene.

Mange land står i dag overfor en situasjon med mangel på helsepersonell. I Norge viser framskrivninger at situasjonen stort sett vil være stabil i enda noen år. Men vi vil kunne få store utfordringer på sikt, og da spesielt når det gjelder helsefagarbeidere og sykepleiere. Vi vet også at mange allerede i dag kan oppleve rekrutteringsutfordringer på enkelte fagområder.

Men det er ikke bare et spørsmål om å ha nok helsepersonell. Det handler om å ha den rette kompetansen og hvordan vi kan bruke denne best mulig.

Dette er todelt. For det første handler det om at helsepersonellet må ha den kompetanse som vi trenger i framtiden. På den andre siden har helsepersonellet kompetanse som ikke blir utnyttet til fulle i dag.

Vi må derfor se på tiltak for å utnytte kompetansen til de som arbeider i sektoren på en bedre måte.

Vi må også se på om forskjellige helsepersonellgrupper kan gjøre nye oppgaver - hvis de får mulighet til å tilegne seg den nødvendige kompetansen, for eksempel gjennom korte videreutdanninger.

Selv om vi har relativt god tilgang på de fleste helsepersonellgrupper, vil en endret oppgavedeling med bedre utnyttelse av kompetanse bidra til mer hensiktmessig utnyttelse av personellressurser, bedre kvalitet og frigjøring av tid til mer spesialiserte oppgaver.

Det handler om å bruke ressursene i sykehusene på en bedre måte og dette vil komme pasientene til gode.

Dette kan også bidra til å avhjelpe på den forventede framtidige mangelen på helsefagarbeidere og sykepleiere.

Oppgavedeling skjer allerede i sykehusene

I fjor gjennomførte Helsedirektoratet en kartlegging av erfaringer med endret oppgavedeling i sykehusene i Norge og andre nordiske land. Jeg skal kort gjengi noen av funnene fra denne kartleggingen.

Kartleggingen viser at det foregår oppgavedeling ved en rekke sykehus, som oftest på poliklinikker.

Det virker som forsøkene som er satt i verk blir godt mottatt av pasientene. For eksempel har sykepleiere selvstendige konsultasjoner ved mange revmatologiske poliklinikker. En studie fra St. Olavs hospital viser at pasientene ved disse poliklinikkene blir effektivt og trygt ivaretatt av sykepleiere, og at de er tilfredse med behandlingen.

På patologiavdelinger er det enkelte steder opprettet stillinger for patologiassistenter som utfører oppgaver som tidligere var forbeholdt leger.

Oppgavedelingen foregår mellom flere forskjellige yrkesgrupper, men i hovedsak mellom leger og sykepleiere eller fysioterapeuter.

Kartleggingen viser at det er flere årsaker til at sykehusene endrer oppgavedelingen. Ønsker om mer effektiv pasientbehandling, dvs reduksjon av ventetider og fjerning av flaskehalser, er den viktigste årsaken.

Endring er ofte et resultat av kapasitetsproblemer, for eksempel som konsekvens av sviktende rekruttering av visse personellgrupper eller økt etterspørsel etter enkelte behandlinger.

Kartleggingen viser at erfaringene med oppgavedeling i norske sykehus er positive:

• ­Helsepersonell blir avlastet og får frigitt tid til viktige oppgaver.
• Oppgavedeling fører til bedre arbeidsflyt - noe som fører til raskere pasientbehandling.
• Kvaliteten opprettholdes eller forbedres, og i flere tilfeller blir det rapportert om økt pasienttilfredshet.
• Helsepersonell som får nye oppgaver melder om økt motivasjon, teamfølelse og jobbtilfredshet. Oppgavedeling kan rett og slett bidra til bedre trivsel!
• Ansatte opplever at de kommer bedre til nytte og får utnyttet kompetansen sin på en best mulig måte.

Portører på Lovisenberg sykehus har vært gjennom et eget kompetanseprogram og har fått nye oppgaver i forbindelse med utskriving. I etterkant har det blitt rapportert at portørtjenesten fikk en bedre forståelse av hvor viktige de er for sykehusets drift og at de i større grad så nytten av eget arbeid.

Oppgavedeling foregår også mellom ikke-faglige grupper

Oppgavedeling foregår ikke bare mellom helsepersonellgrupper. Det ligger potensielt store muligheter i å la ikke-helsefaglige personellgrupper overta oppgaver som tidligere har vært gjort av helsepersonell.

Vi må være "gjerrige" på bruken av fagfolk, slik at helsepersonell kan bruke mer tid på det de er best til: kontakt med pasienter!

Ny teknologi er også en driver for oppgavedeling. Ny teknologi fører i mange tilfeller med seg nye oppgaver og behov for ny og spesialisert kompetanse.

Ofte er det ikke-helsefaglig personell som har denne kompetansen eller er best egnet til å løse de nye oppgavene.

Vi har sett en økning i antallet IKT-personell og ingeniører i sykehusene, og denne vil fortsette.

Ny og moderne bildediagnostikk og strålebehandling har medført behov for fysikere

Kan være utfordrende med oppgavedeling

Samtidig skal vi ikke underslå at oppgavedeling mellom personellgrupper kan være utfordrende.

Endringer i oppgavedeling kan møte motstand fra og skape spenninger mellom berørte profesjonsgrupper. Disse retter seg først og fremst mot endringer i oppgavefordeling som innebærer at "egne" oppgaver overføres til grupper på lavere nivå. Profesjonsgrupper som opplever å bli tildelt nye oppgaver er derimot oftest positive til slike endringer.

Det har imidlertid med årene blitt en mer åpen holdning til endret oppgavedeling i helse- og omsorgssektoren.

Videre arbeid med oppgavedeling

Det er arbeidsgiver som har ansvaret for å organisere et forsvarlig tilbud av helsetjenester. Det er arbeidsgiver som må sørge for at personellsammensetningen er mest mulig hensiktsmessig, og kan ivareta kravene til faglig forsvarlighet og god oppgaveløsning.

Grensene for helsepersonellets yrkesutøvelse er i Norge regulert av helsepersonellovens krav til faglig forsvarlighet. Det som er avgjørende for hvilke oppgaver helsepersonellet kan utføre, er ikke nødvendigvis avhengig av hvilken profesjon en tilhører, men heller hvilke kvalifikasjoner som personellet har tilegnet seg.

Når en skal endre oppgavedelingen lokalt, må dette være på bakgrunn av dialog mellom de forskjellige profesjonsgruppene.

Helsedirektoratets kartlegging har også vist at det er større sannsynlighet for å lykkes om en klarer å skape lokal enighet om behovet for å gjøre endringer.

Behovet for god forankring hos ledelsen og helsemyndighetene blir også trukket fram som forutsetninger for å lykkes.

Dette er også erfaringen fra Danmark, som har mye erfaring med oppgavedeling, og har forankret dette arbeidet hos sentrale myndigheter.

Det er positivt at så mye skjer lokalt. Det er de som er nær pasienten – både helsepersonellet som sørger for den daglige driften og lederne – som har de beste forutsetningene til å finne ut hvordan en kan bruke kompetansen til det tilgjengelige personellet på best mulig måte.

Nasjonale grep

Det kan være nødvendig å støtte opp om utviklingen med oppgavedeling gjennom noen nasjonale grep.

Det gjelder særlig på områder der bedre oppgavefordeling vil kunne ha stor betydning for å redusere flaskehalser og bedre kapasitet og kvalitet, men hvor det til nå har vist seg vanskelig å få til endring.

Helse- og omsorgsdepartementet har derfor startet et arbeid for å utrede potensialet for bedre oppgavedeling mellom personellgrupper i sykehusene. Fagforbundet deltar i arbeidet.

Basert på innspill fra de regionale helseforetakene og Helsedirektoratet har vi valgt å se på enkelte områder hvor vi tror at endret oppgavedeling kan bidra til å redusere flaskehalser og gi mer effektive pasientforløp:

• Bemanning på operasjonsstuer
• Utvidede arbeidsoppgaver for radiografer, for eksempel ultralyd og bildetyding
• Utvidelse av patologassistentfunksjonen for å avlaste patologer
• Bruk av annet helsepersonell enn leger til gastroskopi/koloskopi

Helsedirektoratet er gitt i oppdrag å etablere og lede fire arbeidsgrupper. Det skal være en arbeidsgruppe for hvert av de fire spesifikke områdene som jeg nevnte tidligere.

Arbeidsgruppene skal ha representativ deltakelse, som skal utarbeide opplegg for iverksetting av pilotprosjekter. Pilotprosjektene skal bidra til å gi gode svar på hvilken effekt oppgavedeling har, og det skal legges til rette for forskning og evaluering. For eksempel kan det gjennomføres komparative effektstudier av behandling gitt ved enheter/sykehus med og uten igangsatte forsøk med oppgavedeling.

I Oppdragsdokumentet for 2014 har Helse- og omsorgsdepartementet gitt de regionale helseforetakene i oppdrag å gjennomføre oppgavedelingstiltak.

Sykehusene kan dermed fortsette pågående arbeid med oppgavedeling.

Helsedirektoratets kartlegging har avdekket flere forutsetninger som er viktige for å lykkes med oppgave­deling. Disse skal vi ta med oss i det videre arbeidet.

Heltid og deltid – og lærlinger i sykehus

Jeg nevnte innledningsvis at det på sikt vil være rekrutteringsutfordringer når det gjelder helsefagarbeidere og sykepleiere.

Å legge om fra deltid til heltid er viktig for å utnytte den kompetansen vi har, bedre. Men det er også viktig for å sikre bedre kontinuitet i behandlingen, gi mer rom for kompetansebygging hos de ansatte.

I regjeringsplattformen sier vi at vi vil arbeide for å redusere bruken av ufrivillig deltid og midlertidighet i offentlig sektor, samt arbeide for å etablere en heltidskultur i arbeidslivet.

Vi har fulgt dette opp i fortaksprotokollen til de regionale helseforetakene for 2014.

Jeg vet at Fagforbundet er opptatt av lærlingenes plass i norske sykehus. De har en plass i mangfoldet av utdanningsrelaterte oppgaver – og vi vet at lærlingtida er viktig både for kvalifisering og utdanning av den enkelte, og for framtidig rekruttering av arbeidskraft. Dette gjelder for helsefaglærlinger og ambulansearbeidere, som ofte står i fokus.

Kompetanseløftet i kommunene

Før jeg runder av, vil jeg si noe om kompetanseløftet i kommunene.

At kommunene har fagfolk med god kompetanse er helt sentralt for at vi skal kunne tilby omsorgstjenester av god kvalitet til befolkningen – både i dag og i fremtiden.

De ansatte er helse- og omsorgstjenestens viktigste ressurs. Da må vi investere i de ansatte og legge til rette for at de etter- og videreutdanner seg.

Og vi må sikre at nye generasjoner med personell ønsker å jobbe i helse- og omsorgstjenesten i kommunene.

Det handler om å gjøre den kommunale helse- og omsorgstjenesten til en attraktiv arbeidsplass, med muligheter for faglig utvikling, spennende oppgaver og karriere. Det vet vi virker rekrutterende.

Vi vil gjennomføre et kompetanseløft for å styrke kvaliteten i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Vi er allerede i gang. I vårt tillegg til budsjettet for 2014 la vi inn 50 mill. kroner ekstra for å styrke kvalifiseringen av personell i omsorgstjenestene.

Til slutt vil jeg ønske dere lykke til videre med en spennende konferanse om viktige og relevante temaer. Takk for oppmerksomheten!