Forskningsstrategi for tannhelsetjenesten

Kjære forsamling,

Velkommen til dette første fellesmøtet om en forskningsstrategi for tannhelsefeltet.

Regjeringen ønsker å gi pasientene/brukerne en tryggest mulig helse- og omsorgstjenester av høy kvalitet.

Regjeringens politiske plattform har i den sammenheng et tydelig budskap når det gjelder forskning og kunnskap:

• Regjeringen vil bygge sin politikk på respekt for kunnskap
• En sterkere satsing på kunnskap og kompetanse vil styrke velferdsordningene og gjøre arbeidsplasser tryggere
• Og: Regjeringen vil gjennomføre et kompetanseløft for å styrke kvaliteten i helse- og omsorgstjenesten i kommunene

Men,

hva gjør vi konkret når det gjelder forskning og kunnskapsutvikling?

Vi deler ansvaret med  Kunnskapsdepartementet. Men hvem har ansvar for hva?

Kunnskapsdepartementets ansvarsområde

I oktober 2014 la regjeringen frem stortingsmelding om  langtidsplan for forskning og høyere utdanning for perioden 2015 – 2024. Meldingen ble fremmet av Kunnskapsministeren, fordi KD har det overordnede politiske ansvar for forskning i Norge. Men meldingen ble selvfølgelig utarbeidet i nært samarbeid med berørte departementer. Dette er første gang det er lagt frem en langtidsplan av denne karakter på forskning og utdanningsfeltet. Og budskapet var klart:

Regjeringen vil satse målrettet på forskning og høyere utdanning, og  har 3 sentrale mål med langtidsplanen:

• Styrket konkurransekraft og innovasjon
• Løse store samfunnsutfordringer
• Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

I tillegg når viikke målene hvis vi ikke har moderne og funksjonelle bygg med tidsriktig utstyr.

Planen er konkret på  tiltaksområder over KDs budsjett:

• Trappe opp rekrutteringsstillingermed 500 nye stillinger
• Øke bevilgningen til infrastruktur for forskning med 400 mill. kroner
• Øke bevilgningen til ordninger som stimulerer til god norsk deltagelse i EU`s rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont 2020, med 400 mill. kroner.

Og – ressursene skal brukes på forskning og utdanning på høyt internasjonalt nivå. (vi har jo noe å strekke oss etter med MOSERs Nobelpris)

Et kunnskapssystem for bedre helse og omsorg er et av innsatsområdene. Et sentralt budskap i den sammenheng er behovet for å utvikle et tettere samarbeid mellom utdannings- og forskningsinstitusjoner og lokale og regionale myndigheter som er ansvarlige for å utvikle og levere tjenestene, dvs kommuner og fylkeskommuner.

I budsjettsammenheng har KD to sentrale virkemidler å spille på. Det ene er styringen av og bevilgningene til universitets- og høyskolesektoren (UH-sektoren). Det andre er styringen av og bevilgningene til Norges forskningsråd (NRF). Det innebærer at KD må samarbeide med UH-sektoren og med Forskningsrådet for å følge opp de nevnte tiltakene.

Så går vi over til..

HOD`s sektoransvar for forskning og kunnskapsutvikling

Jeg starter med å slå fast følgende:

Det er et hovedprinsipp i ansvarsdelingen mellom departementene at det enkelte fagdepartement har hovedansvar for at det samlet sett foregår tilstrekkelig kunnskapsutvikling og forskning på sine politikkområder. Det innebærer blant annet å ha oversikt over hvilke områder det er behov for styrking av forskningsinnsatsen, og hvordan det bør gjøres, dvs organisering og finansiering.

Vårt ansvar for forskning og innovasjon  omfatter:

• Anvendt forskning
• Praksisnær og pasientnær forskning og innovasjon
• Folkehelse og forebygging
• Tjenesteforskning og innovasjon
• Global helseforskning og innovasjon

Innen  odontologi har universitetene lang tradisjon for  basalforskning og klinisk forskning. I tillegg har vi en instituttsektor utenfor UH-sektoren som  driver anvendt forskning.

Når HOD gjennom vårt budsjett gir tilskudd  til bedre infrastruktur for forskning, og til bredere og mer forskning på områder som UH-sektoren ikke dekker gjennom rammebevilgningene fra KD, er det i hovedsak fire måter dette har foregått på:

• Gi øremerkede midler til  forskningsmiljøer i den utøvende tjenesten – som for eksempel forskningsmiljøer i RHF/sykehusene – det gir kort vei mellom forskning og implementering av resultatene i tjenesten
• Etablere forskningssentre
• Etablere nasjonale og regionale kompetansesentre som driver en kombinasjon av forskning, kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling til den utøvende tjenesten. Innenfor områdene psykisk helse, rus, vold og traume-feltet er det de siste 15-20 år etablert mange slike kompetansesentre med basisbevilgning over HODs budsjett
• Gi føringer knyttet til tilskudd til forskningsprogrammer i Forskningsrådet,  som alle relevante forskningsmiljøer kan søke på

Med utgangspunkt i vårt sektoransvar tok vi initiativ til å utarbeide en nasjonal forsknings- og innovasjonsstrategi for helse og omsorg – kjent som HelseOmsorg 21. Denne ble overlevert statsministeren og vår statsråd i juni i fjor. Det er første gang det er utarbeidet en slik strategi.

Jeg skal ikke gå nærmere inn på innhold i denne strategien –  dere er sikkert kjent med den. Mange av forslagene er sentrale for tannhelsetjenesten, og en av strategiens fem hovedprioriteringer er et kunnskapsløft for kommunene, inkludert de fylkeskommunale tannhelsetjenestene. Under dette kunnskapsløftet foreslås det blant annet etablering av et nasjonalt register for kommunale helse- og omsorgstjenester og  en UH-sektor og en ny instituttsektor innrettet mot kommunenes/fylkeskommunenes behov. Både aktørene selv og regjeringen har et ansvar for å følge opp strategien. Regjeringens oppfølgingen er forankret i HOD, i et nært samarbeid med andre berørte departementer.  Det er etablert et HO21- råd og vi er i gang med å utarbeide regjeringens handlingsplan for oppfølging av HelseOmsorg21-strategien.

Så det tredje perspektivet

HODs ansvar på tannhelsefeltet

En forskningsstrategi på tannhelsefeltet ble første gang omtalt i St.meld. nr. 35 fra 2007: Framtidas tannhelsetjeneste, og vårt bidrag til bedre rammevilkår og økte ressurser til forskning på tannhelsefeltet startetfor over 10 år siden:

• I 2002 kom de første tilskuddsmidler til universitetene i Bergen og Oslo som tilskudd til spesialistutdanning av tannleger. Dette var basert på en rapport fra Forskningsrådet som viste at det måtte gjøres et betydelig løft i forskningsinnsatsen på de odontologiske læresteder med det formål å få frem kvalifiserte kandidater til akademiske stillinger som det var behov for. Basert på samarbeid med KD var målet at vi  gradvis skulle overta finansieringen av spesialistutdanningen av tannleger ved universitetene – en utdanning som frem til da i all hovedsak var finansiert over KDs ramme. En sentral forutsetning var atfinansieringen til universitetene fra KD ikke skulle reduseres tilsvarende økningen i tilskuddet fra HOD. Frigjorte ressurser på universitetene skulle benyttes til å øke forskningsinnsatsen blant annet gjennom flere stipendiatstillinger og post-doc-stillinger. Dette tilskuddet har gradvis økt, og utgjorde i 2014 over 600.000 kroner per spesialistkandidat
• Fra 2010 ble tilskuddsordningen utvidet av KD og oss, slik at den også skulle omfatte et program med utdanning av kandidater som tar både forskerutdanning og spesialistutdanning etter modell fra psykologutdanningen. Utdanningen skal bidra til flere  tannleger med dobbelkompetanse både i utdanningsinstitusjonene og på kompetansesentrene
• I 2014 mottok UiO og UiB hhv 34 mill. og 20 mill. kroner som tilskudd til disse aktivitetene. De frigjorte midlene har ikke vært øremerket fra KD, men inngått i rammen til utdanningsinstitusjonene. Vi har dermed ingen oversikt over hvordan disse midlene er benyttet – men er spent på det!.
• Regjeringen og Stortinget har lagt til grunn at spesialistutdanning av tannleger skal organsieres som en integrert samarbeidsmodell mellom universitetene og de regionale odontologiske kompetansesentre. Universitetene har sluttet seg til dette, og Helsedirektoratet har fått i oppdrag å planlegge av hvordan dette skal skje i praksis.   

Så må jeg tilføye at gjennom etableringen av ny tannlegeutdanning i Tromsø ble det etablert et nytt odontologisk forskningsmiljø, med midler fra KD. Dette har også bidratt til å styrke odontologiske forskningsmiljøer på universitetene samlet sett.

Så litt nærmere om tannhelseforskningsmiljøer utenfor universitets- og høyskolesektoren med finansiering fra HOD:

• Det internasjonalt kjente Nordisk institutt for odontologiske materialer (Niom) var som dere vet frem til 2010 en nordisk institusjon under eierskap av Nordisk ministerråd, men blei  2010 etablert som et norsk statsaksjeselskap hvor HOD eier 49 pst av aksjeneog er et datterselskap under UniRand as ved Universitetet i Oslo. Ved vår aksjeandel har HOD fått et reelt eierskap av Niom, og vi  står i realiteten for over 50 pst av finansieringen av virksomheten. Denne styringsposisjonen vil vi bruke til å utvikle Nioms aktiviteter i samsvar med vår forskningspolitikk, ut over det som finansieres av Nordisk ministerråd.
• Så har vi også Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer, forankret i UniResearch ved Universitetet i Bergen, som dere kjenner til.   

Så har vi gode og viktige forskningsmiljøer etablert i helse-/tannhelsetjenesten, og hvor forskningen er integrert med den kliniske virksomheten

• Som  TAKO-senteret ved Lovisenberg sykehus – tannhelsetjenestens kompetansesenter for sjeldne medisinske sykdommer, og så har vi
• den praksisnære/pasientnære forskningen ved de 6 regionale odontologiske kompetansesentrene.
• I tillegg  den forskningsvirksomheten som er under etablering på sykehusene i forsøksordningen med sykehusodontologi. Dette omfatter universitetssykehusene i Tromsø, Trondheim, Bergen og Oslo, i tillegg til Lovisenberg sykehus. Her etableres forskningsprosjekter som et samarbeid mellom tannhelsepersonell i forsøksordningen, medisinske miljøer på sykehusene, det nærmeste regionale odontologiske kompetansesenter og universitetsmiljøer

I forbindelse med Forskningsrådets fagevaluering av biologi, medisin og helsefag fra 2011, anbefalte et internasjonalt ekspertpanel en samling av forskningsressurser innen odontologi og medisin, for å kunne hevde seg i internasjonal sammenheng. Et nasjonalt oppfølgingsutvalg for humanmedisin og helsefag, oppnevnt av  Forskningsrådet i etterkant av evalueringen, anbefaler i en rapport fra september 2013 at det innenfor odontologi bør satses på en mer samlet innsats med større fokus på noen  temaer.

Samtidig  er ikke dette i motstrid til at fagdepartementet bidrar til å bygge opp forskningsmiljøer i instituttene og i den utøvende helse- og omsorgstjenesterfor å kunne dekke det samlede forskningsbehov i sektoren. Det samme oppfølgingsutvalget skriver følgende i sin rapport:

” Forskernettverk på tvers av sektorene er ett virkemiddel for å understøtte forskningen, spesielt translasjonsforskning, i helse- og omsorgssektoren og innenfor tannhelse.”

Og videre, jeg siterer ”..forskning integrert i klinisk virksomhet er et fundament for høy kvalitet i tjenesten; en effektiv og bedre helsetjeneste. Aktiviteten fremmer kritisk tenkning og bidrar til å sette organisasjonene i stand til å nyttiggjøre seg forskningsresultatene”.

Det er nettopp denne forståelsen som også ligger til grunn for flere av forslagene i forskningsmeldingen til KD fra 2013. Og det er dette både vi, regjeringen og Stortinget har lagt til grunn når det gjelder statlig tilskudd til oppbyggingen av de regionale kompetansesentrene. Organisering av forskningsmiljøer forankret i kommunene/fylkeskomunene får bred støtte også fra KS.

Det er ca 1 år siden statsråden ga startsignalet for arbeidet med en forskningsstrategi for tannhelsefeltet. Trinn 1 var å skaffe kunnskap om den forskningen som foregår på området. NIFU vant dette anbudet om en kartlegging og analyse, og dette skal dere høre mer om etter meg. (jeg kjenner til hovedinnholdet i rappporten)  

Det omtalte oppfølgingsutvalget foreslår også en rekke konkrete tiltak som er relevante i arbeidet med en forskningsstrategi for tannhelsefeltet. Jeg kan nevne at forberedelse til utprøving av et standardisert kodeverk for diagnoser og behandlinger på tannhelsefeltet er under planlegging, og et  personidentifiserbart pasientregister for kommunale helse- og omsorgstjenester som  også skal omfatte tannhelsetjenester.

Rapporten fra NIFU viser at vi har et stykke å gå for å få løftet opp kunnskapsutviklingen og forskningsaktivitetene på tannhelsefeltet. Jeg tenker at noe av det første som bør gjøres er å ”løfte i flokk”. Et viktig tiltak  vi  kan bidra med er å få etablert et samarbeidsorgan på forskningsområdet mellom UH-sektoren, instituttene og de regionale kompetansesentrene for tannhelse.

I en forskningsstrategi vil forhold av strukturell karakter bli sentralt. Hvilke virkemidler vi vil prioritere i den sammenheng vil bli drøftet underveis med alle berørte. For oss vil også samarbeidet med Forskningsrådet være sentralt. Så må vi på et eller annet tidspunkt også ta stilling til på hvilke fagområder det bør gjøres en særskilt innsats gjennom forskningsmidlene over HODs budsjett.

En forskningsstrategi på tannhelsefeltet blir en viktig del av det samlede kunnskaps- og kompetanseløft på tannhelsefeltet. Men vi ser også at et forskningssamarbeid mellom tannhelse og andre fagmiljøer blir mer og mer viktig, for eksempel innen pleie- og omsorgsfeltet, rusomsorgen, psykisk helsevern og medisinske områder.  

Med dette ønsker jeg lykke til med dagen, og ser frem til et samarbeid om en forskningsstrategien.